English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4617 - 623 Fugleberg 8
(Objekt Id: 12681)
(Sist oppdatert: 16.08.2012)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Kvinnherad (4617)
Kart 1:50000: Varaldsøy (1215-2) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 325070 m. Nord: 6657750 m.
Lengdegrad: 5.8611540 Breddegrad: 60.0196360
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Grønnskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bakstehellebrudd. Bruddet består av en nedre del (20 meter bred og 5 meter dyp), en sammenrast midtre del og en øvre åpning som er 13 meter dyp og på det romsligste er 3 meter høy. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.
Brukseksempler
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.
Historisk betydning
I bruddet sees både spor etter typiske bakstehelleuttak og senere uttak av takheller. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.
Beliggenhet
Bruddet ligger i fjellsiden rett opp fra skogsvei ved Eikjereset.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse