Fact Sheet for <b>Occurence 4617 - 635 Øvre Sagvåg</b>

					Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 4617 - 635 Øvre Sagvåg
	(Object Id: 12693) (Last updated: 15.02.2010)

Location

County:

Vestland

Municipality:

Kvinnherad (4617)

Map 1:50000:

Varaldsøy (1215-2)

Map 1:250000:

Odda

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

(Coordinates NOT confirmed)

East:

327695 m.

North:

6659652 m.

Longitude:

5.9065860

Latitude:

60.0378030

Show on map

Resource

	Resource Type:	Slate and schist	Resource Subtype:	Greenschist
			Brickstone(Y/N):	N

Importance

Raw material meaning:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Historical:

Yes , (Confirmed 30.mai.2001 by Tom Heldal)

Resources and production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Deposit rock

Lithology: Weathering colour:

Genesis: Form:

Main texture:

Main grain size: Main alteration:

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Period:

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Information(s) in free text format

Description

Bruddet er et uttak i en lav bergvegg, ca. 30 meter langt. Det er delvis gjenfylt av kvist mm. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller.

Examples

Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.

Historical significance

Mye avfall fra helleproduksjonen, blant annet med ripemerker, er funnet i Sagvågen. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.

Location

Bruddet ligger ca. 70 meter fra Sagvågen, der terrenget begynner å stige.

	Lithology:		Weathering colour:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex: