English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 4617 - 637 Eikeland
(Objekt Id: 12696)
(Sist oppdatert: 15.02.2010)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Kvinnherad (4617)
Kart 1:50000: Varaldsøy (1215-2) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 327516 m. Nord: 6661126 m.
Lengdegrad: 5.9021440 Breddegrad: 60.0509430
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Grønnskifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Grønnskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkanks/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 260 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Hardangerfjorddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mundheimsgruppen Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bakstehellebrudd og skiferbrudd. Underjordsbrudd ca. 40 meter langt. Dybde er minst 4 meter, høyde minst 2,5 meter. Bruddet er delvis gjenfylt. Det er trolig både tatt ut baksteheller og takheller i bruddet.
Brukseksempler
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.
Historisk betydning
Det er lite spor å se i bruddet i dag, men spor etter baksteheller kan sees i taket på helleren, og det skal være observert tilsvarende spor inne i den. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ca. 200 meter vest for riksveien ved Eikeland, Hatlestrand. Det er tett bevokst rundt bruddet, og det er vanskelig å få øye på.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse