English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomst 5021 - 633 Drivdalen vest
(Objekt Id: 12817)
(Sist oppdatert: 12.01.2024)
Tilhører provinsen: Oppdalsskifer

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Oppdal (5021)
Kart 1:50000: Snøhetta (1519-4) Kart 1:250000: Røros
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 528200 m. Nord: 6924892 m.
Lengdegrad: 9.5465760 Breddegrad: 62.4541380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Kvartsittskifer
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 14.06.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 21.okt.2009 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Oppdalsskifer, mørk Oppdal Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Mørk grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Oppdalsskifer, lys Oppdal Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:
Glimmer Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Karbonat Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Oppdalsskifer, Golan Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1917 - 1995 Regulær drift Selskap/Institusjon:Diverse
1995 - 2000 Regulær drift Selskap/Institusjon:Rieber & Sønn A/S
2000 - 2006 Regulær drift Selskap/Institusjon:NCC Norge A/S
2006 Regulær drift Selskap/Institusjon:Minera Norge A/S

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge: Grå
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 45 / 15 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :45 / 15

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Drivdalen Vest er en kvartsskiferforekomst. Denne forekomsten ligger ved Sæterfjellet, hvor Drivdalen møter Åmotsdalen. Forekomsten tilhører Oppdalsskifer natursteinsprovins. Forekomsten har blitt drevet på i lang tid. Gården Sæteren på Sæterfjellet ble vurdert i 1975 på oppdrag av grunneier Haldor Sæteren. I Johs. Ottesens rapport finnes det en detaljert geologisk beskrivelse av denne kvartsskiferforekomsten og dens tilstøtende områder og i denne rapporten ble konkludert med at det finnes soner med drivverdig kvartsskifer. Erfaring fra ulike brudd i Oppdalsområdet fastslår at grad av oppsprekking, foldning av bergartene, forekomst av amfibolittganger og spalteegenskaper og -tykkelse påvirker endelig skiferkvalitet (f.eks. NGU rapport 866 og NGU rapport 98-044). Hele forekomsten ligger i bratt skrånende terreng og overdekningen blir fort stor. Etter befaring i 2020 ble selve bruddet estimert som 700 meter langt og 200 meter bredt. Kvartsskiferen har en sterkt utviklet skifrighet/lagning som har fall mot sørøstlig retning. Kvartsskiferen er stedvis gjennomsatt av tynne mafiske ganger av mørk amfibolitt. Flere titallsmeter med overdekning og skifer av lavere kvalitet må fjernes før man treffer på drivverdig skifersone. Skiferen spaltes hovedsakelig i desimeter-tykke emner, i gjennomsnitt 15 – 40 cm tykkelse (Heldal and Lund 2000). Kvartsskiferen er biotitt-holdig og medium-kornet, med vekslende lyse og mørke lag. Fargen på skiferen varierer mellom lys og mørk grå, avhengig av mengdeforholdet mellom ulike mineraler (NGU rapport 98-044). Tykkelsen på de mørke og lyse lagene varierer fra én halv til ti cm. Denne farge- og mineralvariasjonen avgjør om skiferen er lys eller mørk, ensfarget eller spettet.
Brukseksempler
Oppdalskiferen er meget motstandsdyktig mot vitring og fysisk påvirkning. Den er imidlertid mer porøs og tyktspaltende enn f.eks. Altaskifer, og er følgelig ikke så godt egnet til takskifer. Foruten mange spesialanvendelser produseres som standardvare: Skifermurstein, gulvflis, trappetrinn, sålbenk/vindusbrett, pipeheller, bruddheller, hageflis, belegningsheller, hagebord og pilarstein. I den senere tiden har det blitt mer og mer vanlig å bruke Oppdalskifer gulvflis med slipt overflate (jfr. Trondheim Torg). Endel norske og utenlandske referanser. Slottsbakken, Oslo. Torgalmenningen, Bergen. Vetrlidsalmenningen, Bergen. Trondheim Torg, Trondheim. Erkebispegården, Trondheim. Grand Hotel, Harstad. Grand Hotel, Narvik. Hamarby sjøstad, Stockholm.
Beliggenhet
Drivdalen Vest er en stor kvartsskiferforekomst som ligger i relativt bratte nord-østlige fjellsiden hvor Drivdalen møter Åmotsdalen. Nærmeste tettsted, som er Oppdal sentrum, ligger omtrentlig ca. 17 km nord for forekomsten. Drivdalen Vest er hovedbruddet, men en rekke småbrudd ligger i høyere terreng lenger sør, på omtrentlig 1200 meters høyde. Ankomst til bruddet fra E6 med innkjøring på Sæterfjellvegen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"
Foto nr. 2 viser "Interiør"
Foto nr. 3 viser "Interiør"
Foto nr. 4 viser "Hagemøbler"
Foto nr. 5 viser "Lager- og produksjonsområde"
Foto nr. 6 viser "Golanbruddet"
Foto nr. 7 viser "Drivdalen vest - bruddet"
Foto nr. 8 viser "Drivdalen Vest - sortering råkopp"
Foto nr. 9 viser "Sæterfjellet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lund, Bjørn; Heldal, Tom; Nissen, August , 1998
Geologiske undersøkelser av Oppdalskiferen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.044;21 sider
Abstrakt:
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997. Resultatene fra kartleggingen i 1997 er sammenstilt og presentert i denne rapporten. Skiferbergartene er inndelt i soner eller felt etter hvordan de opptrer i felt. Hvert enkelt område er gitt en prioritet og mulige skiferreserver er skilt ut. Disse områdene er også sett i sammenheng med NGUs kartlegging i 1995 slik at det er mulig for Oppdal kommune å få en helhetsoversikt over hvilke reserver som finnes og bruke dette i forvaltningsplanleggingen av skifer.

Lund, Bjørn , 1996
Skiferundersøkelser i Oppdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.011;16 sider
Abstrakt:
Skiferpotensialet er vurdert for to områder, henholdsvis Tythøkollen - Tjønngluptangen (felt II) samt Kvernbekken - Skardkollen - Sletthø (felt I). Områdene er nokså sterkt overdekket av morenematerialet/vitringsmateriale, men ut fra korttransportert løsblokk og blotninger, kan en være ganske sikker på at det innenfor begge feltene finnes skifer av god kvalitet. I dette området utgjør felt I og II ca. 2/3-deler av vertsbergartene for drivbar skifer, slik at fredning vil medføre klare begrensninger av fremtidig prospektering etter skifer.

Heldal, Tom; Lund, Bjørn , 1998
Befaring av skiferforekomst i Drivdalen, Oppdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.118;9 sider
Abstrakt:
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen. Avgrensete foldesoner (inntil 5 meter tykk) opptrer i den nedre sonen. Det finnes muligheter for drivverdige skifersoner høyere oppe i åssiden og for delvis utnyttelse av mellompartier (fortrinnsvis lavprisprodukter). Behov for fjerning av overfjell vil være et kritisk punkt i videre vurdering av forekomsten.

Gvein, Øyvind , 1968
Geologisk undersøkelse av skifer i området Sæterfjellet, Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.866;10 sider
Abstrakt:
Oppdraget er gitt av Oppdal Almenning. Bergartene i området består av mørke, glimmerrike gneiser og kvartsittskifre i sonevis oppbygning. Sonene løper i retning ØNØ og har en helning mot SSØ på 20-30g i de høyereliggende områder og 50-60g i liene mot Åmotsdalen. Resultat: Skifersonen som brytes av Opdalsten A/S på naboeiendommen, fort- setter sannsynligvis inn på Almenningens område. Her ligger flere små prøve- brudd av ny dato og et gammelt brudd i en lys, pen, men tildels sterkt opp- sprukket skifer som ventelig tilhører et høyere nivå enn bruddsonen til Opdalsten. Feltet ved prøvebruddene må avrenskes i de jevneste partier slik at man får overblikk over sprekketettheten i området. Videre anbefales et borhull fra en borstandplass i overkant av den prøvebrudte sone for å få en avklaring på mengdeforholdene av den lyse skifer og om det eksisterer en lavereliggende skifersone som kan korreleres med Opdalstens bruddsone.

Gvein, Øyvind , 1967
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.794;7 sider
Abstrakt:
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype.

Gvein, Øyvind , 1967
Geologisk undersøkelse av skiferforekomster i Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.794;7 sider
Abstrakt:
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype.

Gvein, Øyvind , 1968
Kjerneboring i skifer, Oppdal, Sør-Trøndelag fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.772;13 sider
Abstrakt:
Arbeidet er utført som et fellesoppdrag for Stenkontoret og Opdalsten A/S. Formålet var på den ene side å studere undersøkelsesmetoden og på den annen side å belyse forekomsten. Det ble boret ialt 3 hull. Skiferens helning er ca 20 grader mot SØ ved alle borplasser. Resultater: 1. Skifersonen som i dag brytes fortsetter mot dypet i fallets retning etter hvert med en stigende mengde mindreverdig overfjell. 2. Skiferens spalteegenskaper forandres ikke mot dypet. 3. En amfibolittgang på 60-80 cm skjærer gjennom skiferpakken. Foldninger i amfibolittgangens nærmeste omgivelser fører her til et 3-5 m mektig ubrukbart parti. Utover disse tre punkter som gjelder generelt, vil man lokalt måtte regne med småfallen skifer grunnet tett oppsprekking, og enkelte partier som er lett foldet og dermed vil gi buet skifer.

Gvein, Øyvind , 1969
Kjerneboring i skifer. Sæterfjellet, Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.907;12 sider
Abstrakt:
Feltet som er kjerneboret er beskrevet i NGU-rapport nr.866. Boringen er utført i oppdrag for Oppdal Almenning. Feltet ligger i fortsettelsen av den skifersonen som brytes av firmaet Opdalsten A/S på naboeiendommen. Målet med undersøkelsene var å påvise skifersonens fortsettelse. Det ble i denne forbindelse boret to hull gjennom skifersonen. Kjerneboringen i Sæterfjellet viser at skifersonen som brytes av Opdalsten A/S fortsetter på Oppdal almennings eiendom. Innenfor en sone av 40-45 m mektighet opptrer god og utvilsomt brytbar skifer hvis ikke oppsprekningen er for sterk. Dette må undersøkes ved avrøsking og prøvebryting. Drifts- leder Olaf Skasliens forslag om en røsk skrått på skiferens strøkretning for samtidig å avdekke mulige "ender", bifalles. Gir disse videre under- søkelser positive resultater bør feltet gi anledning for betydelig skifer- drift.

Gvein, Øyvind , 1968
Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.850;36 sider
Abstrakt:
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten.

Gvein, Øyvind , 1968
Kjerneboring i kvartsittskifer i Oppdal og Snåsa, Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.850;36 sider
Abstrakt:
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås. Spaltbarhet: Kvartsittskifer spalter etter tynne glimmerskikt når disse er tilstrekkelig godt utviklet. Skiferens spaltbarhet er studert ved at kjernene er spaltet i en presse der belastningen ved brudd kan avleses. Resultatene av 1160 forsøk er systematisert og viser en klar sammenheng mellom glimmer- skiktenes tykkelse og skarphet på den ene side og belastningen på den andre. Det er sannsynlig at en ved arbeidet har kommet fram til omtrentlige grense- verdier for mulig spaltbarhet. Mengden av overliggende fjell er tidligere antatt å være bestemmende for hvor dypt skifer kan drives. I de undersøkte felt spalter imidlertid skiferen like lett på dypet som nær overflaten.

Krill, Allan G. , 1980
Tectonics of the Oppdal area, central Norway.
;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 sider
Abstrakt:
In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed, recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic model.

Krill, Allan G. , 1980
Tectonics of the Oppdal area, central Norway.
;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 sider
Abstrakt:
In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed, recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic model.

Sverdrup, Thor L. , 1965
Opplysninger angående skiferdrift i Oppdal, Sør-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5851;1 sider
Abstrakt:
I Oppdal spaltes skiferen opp innendørs om vinteren. Dette fordi skiferen fryser sammen. Truck er nå anskaffet til bruddet slik at skiferen kan fraktes helt fram til hyttene. I mindre brudd taes skifer fremdeles rett ut fra brudd om sommeren. Uttatte blokker "tørker" noe om sommeren, men ikke så mye at det skader. Dette er ikke tilfelle om vinteren.

Svinndal, Sverre; Gausdal, Odd , 1969
Teknisk rapport over diamantboringer på Skiferbrudd ved Engan/Oppdal.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.772 A;17 sider
Abstrakt:
Formålet med boringene var å se hvilken nytte en kan ha av diamantboringer ved undersøkelse av skiferforekomster i dette område. Det ble boret 3 hull som tilsammen har en lengde av 126,40 meter. Resultatene av boringene fremgår av NGU Rapport nr. 772.

Witsø, Tor , 1994
Oppdal - et spennende geologisk område.
;Forfatteren;BOK; ;23 s. sider
Abstrakt:

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Heldal, T. & Lund, B. 2000: Fabrics and structure of metamorphic flagstones and implications for industrial quality. Norges geoloqiske undersøkelse Bulletin 436, 137-146.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse