(Sist oppdatert: 02.11.2021)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 5021 - 634 Skardbekken | |||||
| (Objekt Id: 12818) (Sist oppdatert: 02.11.2021) |
|||||
| Tilhører provinsen: Oppdalsskifer |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Oppdal (5021) |
| Kart 1:50000: | Snøhetta (1519-4) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 529767 m. | Nord: | 6924161 m. |
| Lengdegrad: | 9.5768110 | Breddegrad: | 62.4474570 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
| Murestein(Y/N): | Y |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 21.okt.2009 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Oppdalskifer, mørk Oppdal | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Mørk grå | |
| Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
| Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) |
Mineralogi: |
| Glimmer | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
| Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 2000 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Skardbekken Skiferbrudd A/S | |
| Bruddet drives av to brødre, Stig og Harald Fossum som er henholdsvis daglig leder og grunneier. |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kvartsskifer | Forvitringsfarge: | Grå | |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 45 / 15 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :45 / 20 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Skardbekken befinner seg i forlengelsen av den samme geologiske formasjonen som det drives skiferproduksjon på i Oppdal. Skiferen i Skardbekken er relativt mørk og den spalter i tykke emner. Skifer herifra har blitt solgt som Oppdalskifer Mørk Oppdal og har blitt brukt som murestein og tykke skiferheller (Fra databasen). I Skardbekken har det vært gjennomført prøvedrift/periodisk drift. For generell beskrivelse se tekst for forekomst ST0082. |
| Beliggenhet |
| Skardbekken ligger vest for E6 og elven Driva, vis-à-vis Klevan steinbrudd. Det er adkomst til bruddet fra E6 via en bomvei. Man svinger av E6 ved Klevan brudd og følger grusveien ned mot elven Driva. Broen som krysser Driva er stengt av med bom i enden. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Lund, Bjørn , 1996 |
| Skiferundersøkelser i Oppdal |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.011;16 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferpotensialet er vurdert for to områder, henholdsvis Tythøkollen - Tjønngluptangen (felt II) samt Kvernbekken - Skardkollen - Sletthø (felt I). Områdene er nokså sterkt overdekket av morenematerialet/vitringsmateriale, men ut fra korttransportert løsblokk og blotninger, kan en være ganske sikker på at det innenfor begge feltene finnes skifer av god kvalitet. I dette området utgjør felt I og II ca. 2/3-deler av vertsbergartene for drivbar skifer, slik at fredning vil medføre klare begrensninger av fremtidig prospektering etter skifer. |
| Lund, Bjørn; Heldal, Tom; Nissen, August , 1998 |
| Geologiske undersøkelser av Oppdalskiferen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.044;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997. Resultatene fra kartleggingen i 1997 er sammenstilt og presentert i denne rapporten. Skiferbergartene er inndelt i soner eller felt etter hvordan de opptrer i felt. Hvert enkelt område er gitt en prioritet og mulige skiferreserver er skilt ut. Disse områdene er også sett i sammenheng med NGUs kartlegging i 1995 slik at det er mulig for Oppdal kommune å få en helhetsoversikt over hvilke reserver som finnes og bruke dette i forvaltningsplanleggingen av skifer. |
| Witsø, Tor , 1994 |
| Oppdal - et spennende geologisk område. |
| ;Forfatteren;BOK; ;23 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Krill, Allan G. , 1980 |
| Tectonics of the Oppdal area, central Norway. |
| ;Geologiska Föreningen i Stockholm;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Förhandlingar / GFF Meeting Proceedings; No.Vol. 102 (4);523-530 sider |
| Abstrakt: | |
| In the Oppdal area, a sequence of Caledonian thrust nappes was metamorphosed, recumbently folded, and refolded during the Caledonian orogeny. The well known Oppdal augen gneisses are Proterozoic rocks belonging to a single nappe unit in the tectonostratigraphy. Another distinctive nappe unit was formed from feldspathic sandstone, intruded in late Proterozoic time by pre-tectonic dolerite dikes. Despite the new thrust interpretations, the early concept of ductile infrastructure deformation below a more rigid superstructure may still be accurate here in one of Wegmann's type localities of the Stockwerk tectonic model. |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |