|
Historikk:
Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere.
I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910.
I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920.
En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet.
Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket.
Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver.
Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk.
De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet.
I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon.
A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging.
Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet.
Jiekkejavre-forekomsten ble undersøkt med en skjæring og noen mindre skjerp omkring 1908, og 20 tonn malm ble kjørt herfra med rein på vinterføre. Prøvetaking ble foretatt i 1912 (Jensen 1912).
Jiekkejavre-forekomsten ligger ca. 1.5 km SSV for Rieppevarre, like øst for og helt i vannkanten av Jiekkejavre. Utgående mot sør går ut i vannet, før det så fortsetter sørover mot Lankavarre. Mot nord går mineraliseringen inn under en endemorene og en botnbre.
Malmen ligger i Vaddas-nivå med mineraliseringer. Fra geofysiske målinger og geologiske observasjoner ses det at mineraliseringen er oppsplittet i flere ledere som kan ses som rustsoner. Den kan følges som en markert EM-anomali i en lengde av 700 m. Vest for Rieppevarre hvor fortsettelsen av mineraliseringen er blottet, er det bare tynne rustsoner. I skjerpene ved Jiekkejavre kan malmmektigheten komme opp i mellom 2 og 3 m, men alt er meget rustent, så det er vanskelig å vurdere forekomsten fra utgående.
Jiekkejavre-mineraliseringen er en magnetkis-svovelkismalm med kobberkis og mindre mengder sinkblende. Svovelkis og magnetkis forekommer i omtrent samme mengde. Svovelkiskrystallene er fra 1 mm og opptil 5 cm store. Malmen er tektonsk påvirket, med svovelkiskrystaller som er rotert under krystallveksten. Kobberkis sitter gjerne i forbindelse med de store svovelkiskrystallene og i trykkskyggene ved bergartsfragmenter.
Ved tidligere undersøkelser som er gjort ved Jiekkejavre er det oppgitt Cu-gehalter fra 1.5-3 % og en mektighet på ca. 1.5 m.
Som de andre forekomstene i Vaddas-nivå er også Jiekkejavre-forekomsten temmelig Co-rik. Sinkblenden har høyt Cd-innhold (0.48 %), men sinkblendemengden er liten, for liten for å kunne produsere et Zn-konsentrat.
Det ble sommeren 1971 boret to Packsackhull på forekomsten. I det ene hullet er det truffet 2 soner som ligger med 1.5 m avstand. Mineraliseringen ga:
øvre sone: 3.5 m mektighet med 0.93 % Cu og 0.1 % Zn,
undre sone: 8.3 m mektighet med 0.48 % Cu. |
