(Sist oppdatert: 15.05.2006)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5038 - 015 Sagvoldhaug | |||||
| (Objekt Id: 130) (Sist oppdatert: 15.05.2006) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
| Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Østersund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 650405 m. | Nord: | 7089557 m. |
| Lengdegrad: | 12.0650290 | Breddegrad: | 63.9006500 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1906 - 1909 | Prøvedrift | ||
| 1915 - 1919 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk | |
| 1915 - 1919 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk | |
| 1915 - 1919 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk | |
| 1994 - 1995 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1994 - 1995 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1994 - 1995 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 35 / 30 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Støren Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Støren | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Talk | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | heterogeneous cherty tuffite | ||
| Sidebergart | greenstone | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | qtz keratophyre | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Forekomsten består av en 900 m lang sone som strekker seg fra bekken SV for Sagvollsetra, langs myrdraget nedenfor setra. Sonen er en nordlig fortsettelse av Finnegruben, og går over i Malsågrubens gang ved bekken NNØ for setra. I hengen til Sagvoldhaugforekomsten (ca.20 m over) opptrer en tynn massiv kismalm som er skilt ut som en egen forekomst: Øvre Kisgang. Sagvoldhaugsonen stryker mot N i de aller sydligste deler og dreier gradvis over mot en SV-NØ strøkretning. Fallet er 25-30 grader mot Ø-SØ. Malmsonen ble undersøkt ved anlegg av en rekke dagskjæringer og mindre skjerpearbeider og ved drift av en stoll og synk etter at den ble oppdaget i 1906 i forbindelse med arbeidene ved Malså gruve. Noe kjerneboring ble også gjennomført. Geofysiske bakkemålinger, kjerneboring og geologiske undersøkelser ble gjennomført av NGU i 1994-1995. Malmsonens rikeste partier ser ut til å være i den midtre del (Holmsen 1916) og er blottet i dagskjæringer hvor det er tatt ut anslagsvis 100 m3 masse. I den sydligste del av sonen er det anlagt en 16,5 m dyp sjakt og en minst 85 m lang stoll som er drevet inn mot sjakten tilsynelatende uten å ha nådd frem. Forekomsten er en stratabundet sulfidforekomst knyttet til en tuff- eller tuffitt-dominert enhet innenfor en tykk metavulkansk lagpakke som trolig kan korreleres med Størengruppen. Over og under tuffitt-enheten finnes hovedsakelig grønnsteiner (lokalt med putestrukturer) og massive keratofyrer som representerer henholdsvis tholeiittiske submarine basalter og rhyolittisk eller rhyodacittisk lava og/eller tuff. I nedre deler av lagpakken opptrer subvulkanske intrusivbergarter av mafisk og felsisk sammensetning. Mineraliseringen ligger i en ca.50 m tykk, heterogen bergartsenhet av vekslende mafiske og i mindre grad felsiske tuffittiske bergarter, kvartsitt (metachert?) og kalkrike bånd. Båndingen varierer fra mm til dm skala. Sulfidene består hovedsakelig av finkornig og middelskornig magnetkis, pyritt og kobberkis i varierende mengde/forhold, og danner svake til tette disseminasjoner, tynne årer, og massive bånd av 1-10 cm tykkelse. Sulfidene opptrer i tuffittiske og/eller kalkrike partier, og er ofte assosiert med sterk kloritt+talk+/-sericitt-omvandling. Uregelmessige årer av kvarts og/eller karbonat er vanlig både i hele tuffitt-chert-sonen. Sterk deformasjon, med utvikling av to markerte foliasjonsplan og isoklinale folder, gjør at primære strukturer ofte er utvisket, og det er usikkert hvorvidt sulfid/kvarts/karbonat-årer er primære og relatert til hydrotermal aktivitet i forbindelse med malmdannelsen eller om de er et resultat av deformasjon og metamorf remobilisering. Den mineraliserte del av tuffitt-chert-sonen er 10-20 m tykk, men de rikeste partier som har vært gjenstand for forsøksdrift er vanligvis ikke mer enn 4-5 m tykke. Skeideprøver fra forsøksdriften ga Cu-innhold på vel 2% (med 6-10% S) i det hovedskjerpet. I det nordligste skjerp var tilsvarende verdier på vel 1,5 % Cu (4-5% S), mens to andre skjerp ga mellom ½ og 1% Cu. Nye analyser viser 0,2-2% Cu og 0-0,7% Zn. Den overliggende Øvre Kisgang ligger i øverste del av den heterogene tuffitt-chert-sonen, adskilt av svakt mineraliserte bergarter, og over denne massivmalmen opptrer en tykk, massiv kvartskeratofyr (metarhyolitt). En tynn grafittskifersone opptrer stedvis mellom Øvre Kisgang og kvartskeratofyren. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996 |
| Geofysiske målinger Malså gruve, Verdal, Nord-Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.003;52 sider |
| Abstrakt: | |
| Det er gjort TFEM bakkemålinger og CP, PP og ledningsevnemålinger i borhull ved Malså gruver i Verdal. Hensikten med TFEM-målingene var å undersøke om dype ledere kunne indikeres i tilknytning til dagnære kjente mineraliseringer. Tid- ligere utførte CP-målinger kunne tyde på en bedre leder mot dypet. TFEM-målingene indikerte to hovedledere som ga meget sterke anomalier langs hele måleområdet. Den ene hadde tilknytning til en kjent grunnsone med flere skjerp. Den andre lederen ble indikert på ca 75 m dyp noe lenger øst, og kunne tyde på en bedre leder i dypet. Oppfølgende boringer påtraff ikke massiv malm, men flere mineraliserte nivåer ble påtruffet. Påfølgende borhullsmålinger viste flere soner med god lednings- evne. CP-målingene viste de kjente mineralisert sonenes beliggenhet i borhull- ene. Den dypeste av lederne har trolig ikke utgående. PP-målingene viste at borhullene trolig er satt på noe for langt vest for å treffe de best ledende partier av den dype lederen. Etter som målingene ble utført i et begrenset område ved Malså gruver kjenner en ikke ledernes forløp og kvalitet mot nord og sør. |
| Dalsegg, Einar; Lauritsen, Torleif , 1995 |
| CP- og magnetiske målinger ved Malså og Åkervollen gruver, Verdal, Nord-Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.003;14 sider |
| Abstrakt: | |
| NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca. 150 meters dyp kan derimot forklare måleresultatene. Ved Åkervollen gruve indikerer målingene at mineraliseringen i gruva har en utstrekning mot dypet på ca. 400 m. Dette angitte dyp kan representere en kombinasjon av kompaktmalmen det var jordet i, og nærliggende soner av impregnasjonstypen. Før videre boringer vurderes anbefales det utfyllende geofysiske målinger med Transient EM (dypgeofysikk) ved begge gruveområdene, og borhullsmålinger ved Åkervollen gruve. |
| Skilbrei, Jan R. , 1994 |
| Helikoptermålinger i Vuku-området, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.104;18 sider |
| Abstrakt: | |
| Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU ved Nord-Trøndelagsprogram- met i et område mellom Ogndalen og Helgådalen (Vukuområdet), Steinkjer kommune og Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor kartblad Vuku, men det ligger også litt innpå kartbladene Snåsavatnet, Snåsa og Vera (M711 serien). Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger. Data brukes til malmleting sammen med geologi og geokjemi. Rapporten beskriver innsamling, prosessering og presentasjon av data. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, resistivitet, VLF og radiometri (totalstråling). Kart i full målestokk (1:50000 og 1:20000) kan bestilles fra NGU. |
| Holmsen, Gunnar , 1916 |
| Verdal felt. Geologisk kart av gruve, daganlegg og diamantborhull nr. 1-6 1:5 000 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1407 |
| Dahl, Ørnulf Hermann , 1980 |
| Bergarter og malmer i området Malså - Mokk, Nord-Trøndelag. |
| ;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING |
| Vogt, J.H.L. , 1909 |
| Rapport over Malså kobbermalmforekomster. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 320;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Forfatteren har befart Malsådelens kobberforekomster. Han karrakteriserer forekomstene og beskriver geologien. Sagvoldhaugforekomsten beskrives mer i detalj, malmforrådet kalkuleres og lønnsomhet vurderes. I Malsådalen kjennes følgende forekomster: Sagvoldhaug-forekomstene, Malsåkobberverks gruber. Grubestutjernforekomstene, Lellerota skjerp og Tyvdalshella. Forekomstene inneholder vesentlig impregnasjonsmalm (vaskemalm) i lange og ganske mektige soner, Malmen opptrer i fylitt. Forfatteren gir følgende skjønnsmessige kalkyler av Sagvoldhaugen forekomst. Lengde av impregnasjonsmalmen ca 750 m, mektighet 10 m, hvorav 4 m er drivverdig. Med en sp.vekt på 3, vil det gi 750x4x3= 9000 tonn malmpr. m avsetning. Etter sondering kan en regne 5000 tonnsom oppredningsmalm. Gjennomsnittlig lengde etter fallet til utgående til stollnivå settes til 100 m. Over stollnivå vil en således få 1/2 mill tonn malm. Forfatteren har ingen analyse å holde seg til, men foretar endel beregninger over hvor mange prosent kobber malmen må holde for å få lønnsom drift. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HK90-167S | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Sagvoldhaug 2 |
| (Objekt Id: 7007 15,04,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
| Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Østersund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 650327 m. | Nord: | 7089319 m. |
| Lengdegrad: | 12.0632100 | Breddegrad: | 63.8985480 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Navn på lokalitet: Sagvoldhaug 3 |
| (Objekt Id: 10288 15,05,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
| Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Østersund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 650342 m. | Nord: | 7089159 m. |
| Lengdegrad: | 12.0633600 | Breddegrad: | 63.8971140 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HK90-165 | Fastfjell |
|
||||
| HK90-166 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Sagvoldhaug 4 |
| (Objekt Id: 10290 15,07,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
| Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Østersund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 650460 m. | Nord: | 7089612 m. |
| Lengdegrad: | 12.0662030 | Breddegrad: | 63.9011230 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HK90-164 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Sagvoldhaug 5 |
| (Objekt Id: 10291 15,08,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
| Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Østersund |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 650582 m. | Nord: | 7089805 m. |
| Lengdegrad: | 12.0688830 | Breddegrad: | 63.9027940 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HK90-163 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5038 - 015 Sagvoldhaug |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| HK90-163 | Fastfjell | 12147 | 7304 | 9 | 258 | 210 | 5.2 | 10.0 |
| HK90-164 | Fastfjell | 2121 | 236 | 2 | 12 | 99 | .9 | 7.0 |
| HK90-165 | Fastfjell | 18790 | 1370 | 6 | 299 | 43 | 16.0 | 88.0 |
| HK90-166 | Fastfjell | 2040 | 4769 | 2 | 65 | 94 | .5 | 6.0 |
| HK90-167S | Fastfjell | 4887 | 1319 | 15 | 126 | 62 | 3.9 | 24.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
| HK90-163 | 1.0 | 3.0 | 94 | 42.2 | 2 | 1.00 | 2 | 23 | 25.70 |
| HK90-164 | 1.0 | 2.0 | 20 | 2.2 | 5 | 1.00 | 2 | 2 | 12.10 |
| HK90-165 | 1.0 | 2.0 | 59 | 12.6 | 9 | 1.00 | 2 | 28 | 24.30 |
| HK90-166 | 2.0 | 2.0 | 11 | 31.8 | 8 | 1.00 | 2 | 5 | 4.20 |
| HK90-167S | 1.0 | 2.0 | 57 | 8.2 | 4 | 2.00 | 2 | 15 | 20.80 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
| HK90-163 | 13 | 36 | 198 | 20.80 | 2.00 | 5.00 | 1 | 1.0 | 2.00 |
| HK90-164 | 141 | 129 | 1909 | 23.85 | 3.00 | 5.00 | 1 | 4.0 | 2.00 |
| HK90-165 | 69 | 39 | 735 | 23.09 | 3.00 | 5.00 | 1 | 2.0 | 2.00 |
| HK90-166 | 206 | 135 | 1900 | 14.99 | 2.00 | 5.00 | 1 | 6.0 | 3.00 |
| HK90-167S | 86 | 80 | 1086 | 23.41 | 3.00 | 5.00 | 1 | 3.0 | 2.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | ||||||||
| HK90-163 | 2 | ||||||||
| HK90-164 | 2 | ||||||||
| HK90-165 | 2 | ||||||||
| HK90-166 | 2 | ||||||||
| HK90-167S | 2 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |