English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5546 - 040 Abbojavri
	(Objekt Id: 1302) (Sist oppdatert: 22.01.1997)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1969 - 1969	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1969 - 1969	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1969 - 1970	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1969 - 1970	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1970 - 1970	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Genese:	Hydrotermal breksje	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Karbonat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Uraninitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Daviditt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Marble	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Vertsbergart	Amphibolite	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Abbojavri uranmineralisering ved Bæraloaivi ble funnet av K. Åm sommeren 1969. Samme høst ble forekomsten befart (Øvereng 1970) og prøvetaking og radiometriske målinger ble utført. En grundigere undersøkelse ble gjort av Øvereng (1971) med radiometriske undersøkelser i et større område. Adkomst til mineraliseringen skjer via anleggsvei fra Kvænangsbotn til nordenden av Suoikatjavri. Deerfra er det 5-6 km å gå. Mineraliseringen er knyttet til breksjerte og grovkornige partier av amfibolitt, intimt tilknyttet større eller mindre karbonatlinser. Under befaringen ble det funnet en karbonatlinse som kunne følges i en lengde av 30-40 m. Bredden varierer fra noen få dm opp til 2-3 m. Mineraliseringen er ujevn, og består av noen rike konkresjoner med gehalter på opptil et par prosent uran. De aktive mineralene daviditt og uraninitt opptrer i spredte aggregater i størrelsesorden fra noen få mm opp til ca. 5 cm i lengste dimensjon. Radiometriske målinger viste stort sett bakgrunnsnivå i amfibolitten, bare på noen ganske få steder ble det målt aktivitet på opptil ca. 100 x bakgrunnsniivå. Den store karbonatlinsen viste i hele sin lengde en aktivitet markert over bakgrunnsnivå.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Zwaan, K.B.; Cramer J.J.; Ryghaug Per , 1975

	Råstoffundersøkelse i N.Norge. Berggrunnskartlegging i forbindelse med geologisk ressursinventering.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/1;77 sider

Abstrakt:

Arbeidet omfatter en geologisk undersøkelse i målestokk 1:50 000 av et område mellom Kvænangen og Alta. Hovedformålet med kartleggingen var å skaffe et geo- logisk grunnlag for de fra før kjente kobber-, jern, og uranforekomster og for å legge sammenheng mellom de økonomiske skiferforekomster i Kvænangen og "Altaskifer". Området omfatter middels metamorfe bergarter som utgjør den Kaledonske skyve- dekkekomplekset kalt Kaladekkekomplekset. Komplekset betår av 4 dekker. Alle dekkene består av en meta-arkose enhet av antatt eokambrisk alder og an enhet sammensatt av forskjellige bergartstyper av ukjent alder. Alle meta-arkose en- heter førte brukbart skifer og overnevnte malmforekomster viste seg å være knyttet til den sammensatte enhet tilhørende den midtre dekke enhet kalt nalaganasdekket. I tillegg ble dt funnet Mangan førende skifre i denne enhet. Ingen av de funnete forekomster viste seg å være av økonomisk interesse.

Lindahl, Ingvar , 1976

	Radiometriske bilmålinger og uranundersøkelser i Troms og Finnmark sommeren 1975.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1389/1;21 sider

Abstrakt:

Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda. I tillegg blir også de tidligere kjente forekomstene Njallav'zi, Orrefjell og Bæraloaive resymert i rapporten, med komplett liste over literatur. Bilmålingene viser en høyere aktivitet i de prekambriske bergarter bortsett fra Altaområdet som har lav bakgrunnsstråling. I de kaledonske bergarter er bakgrunnstråling meget lav. Anomaliene og svake utslag er knyttet til pegma- titter (unntak anomali 211). Det er en viss forhøyning i basalsonen over pre- kambrium, sandstein ved Rombaksvinduet og i karbonholdig skifer nord for Soulovuobmi. Ved beskrivelsen av de enkelte anomalier/forekomster er det gitt en vurdering og i enkelte tilfelder satt fram forslag om videre undersøkelse.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, O. 1970: Davidittforekomst i Kvænangen. NGU-rapp. 939F.

Øvereng, O. 1971: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge, uranmineraliseringer. Undersøkelser av daviditt forekomst. NGU-rapp. 968F.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse