English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomst 3435 - 617 Nyseter
(Objekt Id: 13097)
(Sist oppdatert: 21.05.2017)
Tilhører provinsen: Klebersten i Nord-Gudbrandsdal

Lokalisering
Fylke: Innlandet Kommune: Vågå (3435)
Kart 1:50000: Otta (1718-4) Kart 1:250000: Lillehammer
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 521584 m. Nord: 6854307 m.
Lengdegrad: 9.4097050 Breddegrad: 61.8210010
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 28.sep.2011 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Nyseter, Ottakleber Klassifikasjon: blokker Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Kleberstein Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:
Kloritt Hovedmineral (>10%)
Magnesitt Hovedmineral (>10%)
Talk Hovedmineral (>10%)
Serpentin Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"
Foto nr. 2 viser "Saget flate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Regulær drift Selskap/Institusjon:Ukjent
Spor etter gammelt brudd, trolig slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet.
1995 Regulær drift Selskap/Institusjon:Granit Kleber AS
Firmaet het AS Granitt inntil 2000.

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Metamorfogen Form: Linse
Hovedtekstur: Foliert
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten ble undersøkt på 1980- og 90-tallet, og det ble påvist større reserver under myr i fortsettelsen av et gammelt, vannfylt kleberbrudd. Drift ble startet i 1995. I dag (2001) foregår periodisk drift, og sammen med et kleberbrudd i Pillarguriåsen lengre syd utgjør forekomsten råvarer for produksjon av ovner og peiser i Otta. Skrotmassene utnyttes til talkproduksjon ved Kvam Talk. Bruddets utgående er ca. 100 x 60 meter. Foliasjonen i klebersteinen heller rundt 40-60 grader mot nordøst. Klebersteinen ved Nyseter er grå, med talk, karbonat og kloritt som hovedmineraler. Et viktig trekk med forekomsten er at klebersteinen er ganske forskifret, noe som gir brekasje langs foliasjonsplan og følgelig høy vrakprosent. I nedre del (sydvest) opptrer mer serpentinrike partier. I øvre del finnes komplekst innfoldete lag med klorittskifer; det er sannsynlig at forekomsten utgjør en foldelukning, og disse lagene representerer kompleks nedfolding av overliggende fyllittskifer i klebersteinen. Selv om vrakandelen i forekomsten er høy, er den inntil videre viktig råstoff for klebersteinsindustrien i området. 2011: Forekomsten skaffer ikke lenger råstoff til produksjon av ovner og peiser, men det brytes periodevis kleber her som går til nedmaling ved talkmølla på Kvam.
Brukseksempler
Klebersteinen brukes vesentlig til produksjon av ovner og peiser ved fabrikken i Otta. Den ansees godt egnet til formålet.
Beliggenhet
Forekomsten ligger i 600 meters høyde, ca. 2 km syd for Sel (luftlinje). Tilgjengelig fra helårsvei.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Kleberbruddet fra vest"
Foto nr. 2 viser "Detalj, kleberstein"
Foto nr. 3 viser "Bruddet anno 2011"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Gautneb, Håvard , 1995
Petrografisk undersøkelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster, Vågå og Sel kommuner, Oppland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.140;6 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.


Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse