English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5041 - 610 Fjelltjønna
	(Objekt Id: 13100) (Sist oppdatert: 16.04.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Snåsaskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grå
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Offerdal og Dearkadekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten utgjør den østligste del av skifersonen i Imsdalen. I terrenget kan den følges langs en lav rygg i 700 meters lengde. Det er ikke foretatt prøvebrytning og grundige undersøkelser i området. Drivverdige skiferslag i Imsdalen omfatter tre varianter av kvartsskifer: lys grønnlig, grå homogen og laminert kvartsskifer. Den første typen utgjør kjernen av forekomstene i Imsdalen, og er den tradisjonelt viktigste. Dernest i kvalitet kommer den grå, homogene skiferen, mens laminert skifer oftest er av svært varierende til dårlig kvalitet. Basert på kartlegging antydes at mektigheten av kløvbar skifer er rundt 10-12 meter, hvorav 4 meter er lys grå, 2 meter grå homogen og 4-6 meter laminert skifer av vekslende kvalitet. Det foreligger lite data om sprekketetthet og foldning, men homogen helning på skiferkløven over lengre distanser indikerer at det er muligheter for store og plane plater. Kløven heller 20 grader mot syd. Forekomsten kan representere et interessant, fremtidig potensiale. For å klarlegge kvaliteten må imidlertid omfattende undersøkelser/prøvedrift utføres.

Beliggenhet

Forekomsten ligger øverst i Imsdalen, helt øst i Snåsa kommune.Forekomsten ligger ca. 2 km øst-nordøst for sommerveg.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1974

	Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser innenfor A/S Snåsaskifers konsesjonsområde i Imsdalen, Snåsa, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1291;31 sider

Abstrakt:

NGU utførte sommeren 1974 etter oppdrag fra DU berggrunnsgeologisk kartlegg- ing av konsesjonsområdet til A/S Snåsaskifer for å få avklart hvilke ress- urser av brytbar skifer bedriften rår over i dag. Under feltarbeidet ble det til å begynne med lagt vekt på å avgrense bergartssonen som inneholder den utnyttbare skiferen. Denne skifersonen ble deretter kartlagt mer i det- alj. Dette bestod bl.a. i at forløpet av det allerede drevne nivå ble kart- lagt. Videre ble spalteegenskapene og opptredenen av ødeleggende fenomener som oppsprekking, folding, kvartsforurensning m.m. registrert. De mest pos- itive områder ble deretter detaljundersøkt for å få et sikrere inntrykk av skiferens kvalitet. Samtidig ble opplegg for videre undersøkelser drøftet. En har festet seg ved 5 områder innen A/S Snåsaskifers konsesjonsområde hvor det anbefales videre undersøkelser, f.eks. prøvedrift. I tillegg kommer fortsettelsen av Sneskavltjønn-bruddet mot øst.

Heldal, T.; Kjølle, I.; Lund, B. , 1999

	Skifer i Lierne og Snåsa, Nord-Trøndelag: forekomster som berøres av ny nasjonalpark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.123;17 sider

Abstrakt:

Forekomster av kvartsskifer iSnåsa og Lierne er undersøkt i områder som berøres av planer om utvidelse av fylkets nasjonalparker. I Snåsa opptrer drivverdige skifer i Imsdalen i et øst-vestgående belte inn mot svenskegrensen. Sannsynlige reserver opptrer i de vestlige deler av dette området, fra Lomtjønn i vest til Fjelltjønn i øst. Deler av disse forekomstene kommer i konflikt med nasjonalparkgrensene. Øst for dette området anser vi ikke skifersonen til å være av noen økonomisk interesse. I strøkforlengelsen av Dalbekken skiferbrudd i Lierne vil vi anse det som sannsynlig at det finnes drivverdige skifer under løsmasseoverdekningen, og vi anbefaler at det ikke legges hindringer for en mulig fremtidig utnyttelse av dette området. Den synlige del av de skiferførende partier i Sørli (Søndre Dalbekken) anser vi ikke til å være av interesse for skiferdrift. I den nordlige del av en metasandsteinsenhet mellom Gunnarfjell og Lauvsjøen i Lierne er det påvist mulige, men antatt marginale, skiferreserver. Prøveuttak vil by på praktiske problemer på grunn av vanskelig tilgjengelighet til området.

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse