English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5544 - 123 Mirkujåkka
	(Objekt Id: 1311) (Sist oppdatert: 14.03.1997)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1954 - 1955	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1965 - 1965	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1971 - 1971	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1973 - 1974	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1974 - 1974	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1974 - 1974	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1977 - 1977	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Hydrotermal breksje	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Breksjesement	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Skapolittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Cier'tegrønnsteinsbeltet
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Njallajåkka

Formasjon:

Råggejavri

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Karbonat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Bornitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Digenitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :150 / 90	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det har vært gjort en betydelig innsats i malmprospektering på kartblad Cierte. Den første geologiske undersøkelse ble foretatt av NGU i 1954-55 (Gjelsvik 1956, Holmsen et al. 1957). Forekomster av kis og kobbermineraler ble funnet en rekke steder i området. I 1973-74 ble kartblad Cierte kartlagt på ny, både berggrunnsgeologisk og kvartærgeologisk (Fareth et al. 1977, Bergstrøm 1981). Det ble da registrert en rekke nye funn av kis- og kobbermineraliseringer (Fareth & Lindahl 1974, Lindahl 1976). Kartbladet ble dekket med bekkesedimentprøver i de mest økonomisk interessante delene i 1974 (Krog 1975), og området rundt Mirkujåkka pekte seg ut som anomalt på kobber. 7 områder ble mutet av NGU for staten. Videre ble deler av kartbladet dekket med magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter (Håbrekke 1975). Det ble tatt ut 21 mutingsområder på geofysisk grunnlag. I 1977 ble de mest lovende helikopteranomalier fulgt opp med detaljmålinger på bakken (Singsaas 1978). Dette viste at det fantes enkelte sterke ledningsevneanomalier som pga. overdekket ikke lot seg undersøke med andre metoder enn diamantboring. I 1978 ble det boret 4 hull på tilsammen 300 m i Mirkujåkkaområdet (Often 1982). På forekomsten ved Mirkujåkka er det tidligere gjort noen mindre skjerpearbeider i form av sprengning og grøfting. Skjerpet ligger mindre enn 10 m sør for Mirkujåkka. Forekomsten er en gangforekomst hvor sulfidmineralene sitter i en breksje. Breksjegangen er 0.5 m mektig og går på tvers av bergartsstrøket. Gangmineralene er kvarts, karbonat og kalifeltspat med kobberkis, bornitt, kobberglans og digenitt som malmmineraler. Bornitt og i mindre grad kobberkis er omvandlet til covellin langs sprekker. Malmtypen er meget kobberrik. Pga. overdekning kan ikke mineraliseringen følges over større lengde. I blotningene rundt skjerpet sees ganger av samme type, men i mindre format, som danner tydelige fjærspalte-systemer på tvers av strøket. Et borhull (borhull 4) skjærer ca. 20 m under skjerpet ved Mirkujåkka. Bergarten vest for skjerpet, der hullet er påsatt, består av rødfarget leucodiabas. Mot skjerpet ser denne bergarten ut til å bli mer finkornet og ligner albittfels. Selve skjerpet ligger i skapolittomvandlede grønnsteiner. Skapolittkornene er poikilittiske og opptil 1 cm store. Svakt breksjerte soner er vanlig i hele borhullet. Karbonat, kvarts og hematitt sees på sprekkene sammen med noe svovelkis og kobberkis. Hullet skjærer ikke ganger som har mektighet som ligner skjerpet i dagen, men ved 31.20 i kjernen finnes en større klump med kobberkis. Analyse av 1 m borkjerne rundt denne kobberkisklumpen viser 0.45 % Cu. Gangstrukturen det er skjerpet på er altså ikke utholdende mot dypet. 5 analyser på gull fra den finkornede del av leucodiabasen er negative. De tre andre borhull, som er påsatt etter geofysiske anomalier opptil knapt 2 km sør og NV for skjerpet, viser alle en skjæring på 1 m lengde med 0.1 % Cu (Often 1982).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Fareth, Eigill; Gjelsvik, Tore; Lindahl, Ingvar , 1977

	Cier'te. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske kart 1733 II - 1:50 000 (med fargetrykt kart).

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; Skrifter; No.331; 20;1-28 + ka sider

Abstrakt:

A general description of the bedrock geology is presented. The map area has a threefold tectono-stratigraphic division. 1: The Precambrian (Sveco-karelian) besement rocks are subdivided into two complexes. The older one, the Rai'sædno Complex, is composed mainly of granitic rocks with bands and lenses of quartzite and amphibolite. The Njallajåkka Complex consists of metamorphic sedimentary, volcanic and intrusive rocks including leucodiabase. 2: The autochthonous Dividal Group of latest Precambrian - Cambrian age is a 60-130 m-thick pile of sedimentary rocks, mainly shale and sandstone. 3: The allochthonous rocks belonging to the Caledonian Tierta and Nalganas nappes are metasediments. A brief description of the structural geology and the metamorphism of the different units in the area is given. Occurences of copper in the Njallajåkka Complex are described. They are divided into two types; a vein-type copperrich paragenesis, and a layered type of impregnation and in some cases massive sulphides poor in base metals. A uranium deposit in a breccia at Av'zevarri is briefly described.

Krog, Reidar , 1975

	Geokjemiske bekkesedimentundersøkelser Cier'te 1974.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/1C;6 sider

	Abstrakt:
	Etter oppdrag fra Nord-Norgesprosjektet utførte NGU en geokjemisk bekkesedi- mentundersøkelse i et ca. 160 km2 stort område ovenfor Reisadalen, på grensen mot Finnland. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsene.

Håbrekke, Henrik , 1975

	Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter over Cierte, Nordreisa, Troms og Kautokeino, Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1271;8 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.

Lindahl, I. , 1976

	Prospektering på kartblad Cier'te 1974.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/1A-I;35 sider

Abstrakt:

Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse. I de andre to områdene er overdekningsgraden stor, og det er ikke mulig å vurdere anomaliens verdi ut fra det som kan ses på overflaten. Den videre undersøkelse bør derfor innbefatte morene-geokjemi og fastfjellsprøvetaking, fortrinnsvis med korthulls diamantboring, geofysiske bakkemålinger bør også vurderes. Uranmineraliseringen i Njallav'zi blir revurdert av diplomkandidat fra NTH (M.Often). Alle bekkesedimentprøver fra 1974 blir analysert på Fe, Mn og U. Ut fra dette blir prøvene vurdert på nytt av diplomkandidaten som avslutter arbeidet i 1976. Staten har 53 mutingsområder på kartblad Cier'te, mutet i 1974/75. Et nytt mutingsområde vil bli tatt ut i 1976.

Singsaas, Per; Opdahl, Ragnar; Elstad, Harald; Sagflaat, Hans , 1978

	VLF-målinger

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/24A;11 sider

Abstrakt:

Feltarbeidet foregikk 3. - 15. juli 1977. Det er tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra heli- kopter i området, kfr. NGU Rapport nr. 1271. Formålet med målingene på bakken var å kartlegge nøyere beliggenheten av noen av de elektromagnetiske anomali- ene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Ved Mirkujåkka, nær grensen mot Finland, ble det målt to felt som har et areal på tilsammen 3.3 km2. Helikopteranomaliene i disse feltene syntes interessante fordi det ved Mirkujåkka ligger et gammelt skjerp med forholdsvis rik kobber- mineralisering. I tillegg til feltene ved Mirkujåkka ble det målt sonderende profiler over noen gamle skjerp ved Niei'daav'zi og Njallajåkka. I feltene ved Mirkujåkka ble det påvist flere til dels sterkt ledende soner. Sonene er overdekket, og det vil derfor være nødvendig å foreta diamantbor- inger for å bringe på det rene hva sonene inneholder. Over skjerpet ved Mir- kujåkka ble det ikke observert anomalier. På de sonderende profilene ble det observert anomalier på en rekke ledende soner.

Often, Morten , 1978

	Undersøkelse av VLF-anomalier med diamantboring, Mir'kujåkka, Cier'te.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/24B;4 sider

Abstrakt:

Det er boret 4 diamantborhull i Mir'kujåkka-området. 3 av disse på VLF-anomalier og 1 for å prøveta en kjent kobbermineralisering. Geokjemisk er området anomalt på Cu. VLF-anomaliene er forklart ved funn av grafittskifersoner både tilknyttet albittfels og i grønnskifre. Disse sonene er fattige på tungmetaller. Svak kobbersulfid-mineralisering finnes knyttet til breksjerte partier med karbonat som viktigste gangmineral. Gehalten når ikke over 0.14% Cu. Det prøvetatte kobberskjerpet har svært liten utstrekning mot dypet. Det er påvist en sone med anomalt Co-innhold i grønnsteinene, men gehalten er ikke av økonomisk interesse. Gullanalyse av utvalgte deler av borkjernene viser ikke interessante gehalter.

Fareth, E.; Lindahl, I. , 1974

	Prospekteringskartlegging i Cierte-området.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/8A;18 sider

Abstrakt:

Arbeidet omfatter en geologisk kartlegging av de prekambriske bergartene (grunnfjellet) på kartbladene 1733 I Mållesjåkka og 1733 II Cier'te. Fra dette området var det tidligere kjent kobber- og uranmineralisering, og ved kart- leggingen ble det lagt spesiell vekt på soner som kunne tenkes å ha økonomisk interesse. Den mest utbredte bergartsgruppen er prekambriske granittiske gneiser med kvartsittiske soner. Det regionale strøk er NV-SØ, men med en dom- struktur i Gied'deoai'vi-området. I disse eldre gneisene opptrer antatte ned- foldede suprakrustalbergarter som belter som danner en H-form. Suprakrustalene er grønnsteiner, glimmerskifer og kalkrike sedimenter som inneholder noen mindre instrusivkropper av gabbroid til syenittisk sammen- setning. En mektig rustsone som kan følges omkring 2 km ved og like nord for Råg'gejav'ri er interessant. Det foreslås da BEKKESEDIMENTGEOKJEMI langs hele det vestlige grønnsteins- beltet fra nord for Råg'gejav'ri til Dædnumout'ki, videre østover mot Njallaav'zi, slik at Av'zevarri-området og Niei'daav'zi dekkes. I disse Det kan også være ønsket med GEOFYSIKK i form av elektromagnetiske (magnetiske og radiometriske målinger over de nevnte grønnsteinsbeltene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0359.01	Fastfjell	Prøvetaker: Often, M./...Lager: Løkken Kommentar: Hovedmalmsonen Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0359.02	Fastfjell	Prøvetaker: Often, M./...Lager: Løkken Kommentar: Hovedmalmsonen Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5544 - 123 Mirkujåkka

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0359.01	Fastfjell	99999	511	51	-1	10	61.5	188.0
TR0359.02	Fastfjell	99999	414	93	3	8	34.7	133.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0359.01	3.0	28.0	-5.0	14	27.8	6	2.00	-2	-2
TR0359.02	3.0	16.0	-5.0	11	25.6	6	7.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0359.01	24.30	-1	6	23	18.35	-2.00	-5.00	-2	1.0
TR0359.02	25.60	-1	4	35	22.03	-2.00	-5.00	-2	3.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0359.01	2.00	-3
TR0359.02	2.00	-3

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse