Norsk versjon | |||||
THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
Occurence 3909 - 642 Varill | |||||
(Object Id: 13127) (Last updated: 11.01.2024) |
|
Location |
County: | Vestfold | Municipality: | Larvik (3909) |
Map 1:50000: | Sandefjord (1813-3) | Map 1:250000: | Oslo |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 566527 m. | North: | 6546908 m. |
Longitude: | 10.1599030 | Latitude: | 59.0563840 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Granite and other igneous rocks | Resource Subtype: | Larvikite | |
Brickstone(Y/N): |
Importance |
Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 21.03.2017) |
Historical: | Yes , (Confirmed 17.jun.2002 by Idunn Kjølle) |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Products |
Commercial Name | Product description |
Emerald Pearl, Mørk Labrador | Classification: Massive blocks | Colour: Dark gray | |
Play of colours :Blue | Uniformity: Good | ||
Lithology: Monzonite | Grain size: Coarse grained (> 3 mm) |
Mineralogy: |
Potassic feldspar | Major mineral (>10%) | ||
Plagioclase | Major mineral (>10%) | ||
Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Augite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Nepheline | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Magnetite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Hornblende | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Ilmenite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Sericite | Accessory mineral (<1%) | ||
Olivine | Accessory mineral (<1%) | ||
Epidote | Accessory mineral (<1%) | ||
Clinozoisite | Accessory mineral (<1%) | ||
Titanite | Accessory mineral (<1%) | ||
Amphibole | Accessory mineral (<1%) | ||
Apatite | Accessory mineral (<1%) |
|
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Regular production | Company/Institution :Lundhs Labrador AS | ||
Drift i Brattås for noen år siden (antagelig 1990-tallet, men periode ukjent). Status nå: Sporadisk drift. | |||
1889 | Regular production | Company/Institution :E.A. Gude/Varild | |
Startet drift på gårdene Vik og Varill i nærheten av Viksfjorden. Firmaet drev flere brudd her. I løpet av de neste 25 år kom det nye eiere til; brudd på Varill-eiendommen ble etterhvert overtatt av A/S Grønseth & Co., og deretter av firmaet Norsk Labrador og Granitindustri, og på Vik ble rettighetene overdratt til Svenska Granitaktiebolaget. | |||
1890 - 1891 | Regular production | Company/Institution :N.S. Beer & Co. | |
Firmaet drev brudd i Brattåsen. Nedlagt p.g.a. ujevn kvalitet. | |||
1998 - 1998 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
1998 - 2001 | Geology | Company/Institution :NGU |
Deposit rock |
Lithology: | Monzonite | Weathering colour: | ||
Era: | Paleozoic | Period: | Permian | |
Genesis: | Magmatic | Form: | Massive | |
Main texture: | Structureless |
Main grain size: | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: |
Province: | Oslo Region | |
Geotec.unit: | Vestfold-Ringerike Graben | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: | Larvik-Skrim Batholith |
Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
Description |
Varill inneholder den klassiske mørke larvikitt, kalt Klåstadtypen, som i over 100 år har vært en av Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. I tidligere tider var det betydelige uttak fra flere brudd, men det har vært liten eller ingen drift innenfor Varillforekomsten i nyere tid. Det har foregått sporadiske uttak i Brattås, men nåværende eier Lundhs Labrador AS har ikke funnet det lønnsomt å drive her de siste årene. Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Varillforekomsten opptrer innenfor en slik kropp som dreier i orientering fra NØ-SV til N-S. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Varillforekomsten har fargespillet en sterk blå (dypblå) farvetone og meget god intensitet. Det overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging. Bergartens egenfarge/bunnfarge er mørk grå til nesten sort og gjenspeiler feltspatens egenfarge og innholdet av mørke mineraler. Sistnevnte omfatter augitt-pyroksen, biotitt, hornblende, magnetitt og ilmenitt. Bergarten er grovkornet med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. De mørke mineralene er generelt fin- til middelskornet og mindre grovkornet enn feltspat. Forøvrig kan bergarten inneholde mineraler dannet ved omvandling som er veldig finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Klåstadtypen generelt er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, men der er dog en orientering som dominerer, og i Varill-forekomsten heller denne hovedkløven 40-60 grader mot nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig, fordi sagsnitt kan avvike opptil 30-40 grader fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning og bedre ressursutnyttelse. Andre årsaker til at vrakprosenten er mindre i den mørke larvikitten enn i den lyse er at den inneholder færre forurensninger i form av ganger av andre bergarter, og at den generelt er relativt massiv og mindre oppsprukket enn den lyse larvikitten. Den mørke larvikitten er mindre sprø, og spenningsutløsning har i langt større grad skjedd ved dannelse av mikrosprekker langs korngrensene enn ved dannelse av gjennomgående sprekker i bergarten. En lavere oppsprekningsgrad må således ¿betales¿ ved en mer ¿åpen¿ og porøs tekstur, som gjør at Klåstadtypen lettere forvitrer og har dårligere bestandighet enn lyse larvikittyper. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk som uregelmessige lommer i bergarten. Slike partier er av redusert verdi p.g.a. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Kun deler av Varill-forekomsten synes å ha et potensiale, ettersom mye av området er dekt av jordbruksland og bebyggelse. Spesielt nordlige parti omkring Brattås har betydelige reserver. Generelt kan sies at den mest massive larvikitten utgjør høydedrag, mens jordbruksarealene oftest ligger i forsenkningene, som også generelt fører mer oppsprukket og omvandlet larvikitt. |
Examples |
Steintypen brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg Ved utendørs bruk og eksponering i fri luft over lengre tid har fargespillet en tendens til å bli bronseaktig. Dette skyldes at feltspatens korngrenser oftest er rette, slik at kornene er dårlig sammenbundet og det lett dannes sprekker langs korngrensene. Disse leder vann, og jern fra løste, jernholdige mineraler avsettes langs korngrensene. Teksturen medfører at Klåstad-typen betegnes som mer ¿åpen¿ enn andre larvikittyper. Brukseksempler: * Daniel Steens bygning, Karl Johans gt., Oslo (larvikitt fra eiendommene Vik og Varill) |
Historical significance |
Flere av bruddene innen denne forekomsten er blant de eldste larvikittbrudd, fra 1889. På eiendommene Vik og Varill ble det anlagt flere brudd som i lengre tid var av de største i distriktet. Det ble tatt ut blokkstein av den klassiske mørke larvikitt. Brudd nærmest sjøen fraktet steinen med trallebane ned til lasteplass ved fjorden, mens de lenger unna fraktet steinen til Tjølling jernbanestasjon. |
Location |
Varillforekomsten ligger mellom Tjølling og Varillfjorden/Viksfjorden, noen få km øst for Larvik. Den grenser mot Klåstadforekomsten langs riksvei 303. Herfra strekker den seg sørvestover til litt sør for Vikerøybrua. Området er en blanding av lave, skogkledde koller og dyrket mark samt noe bolig- og hytte-bebyggelse. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999 |
Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages |
Abstract: | |
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster. |
Neumann, Else-Ragnhild , 1979 |
Petrology of the Larvikites and associated rocks in the Permian Oslo Rift |
;BOK;flere pag pages |
Mogaard, John O. , 1998 |
Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages |
Abstract: | |
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten. |
Beard, Les P. , 1999 |
Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998 |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages |
Abstract: | |
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000. |
Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998 |
Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt. |
;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages |
Rosenqvist, I. Th. , 1965 |
Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 pages |
Oxaal, John , 1916 |
Norsk granit |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 pages |
Abstract: | |
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically. |
Riiber, Carl C. , 1893 |
Norges granitindustri |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.12;1-46 pages |
Abstract: | |
Forkortet: Norway possesses within herself the conditions favourable to the development of an extensive granite industry, viz, plenty of raw material, cheap labour and easy means of transport along the coast with its many fjords. On p.2 is given the statistics of the export of "dressed" stone (Huggen stein), whetstone (Brynestein) and other "worked stones". The amount of import is shown on p. 3. On p. 26 are described the granite and syenite quarries of southern Norway. The granite district (felt means district) of Iddefjord and Fredrikstad is near the Swedish border. The granite is greyish and of medium grain. The rock in the Oslo district in Hornblende-Syenite (Brøgger's Natron-quartz- syenite or Nordmarkite); the colour is red. The granite district of Drammens- fjord consists of a red granite which cuts very freely and regularly in one plane and is consequently much used for slabs (Fig. 19). The Larvik syenite-district. The rock is Augite-syenite (the Larvikite of Brøgger), rich in feldspar which gives the rock its colour, red, light or dark grey; the other constituents are chiefly augite, brown hornblende and olivine. Our Norwegian rock is a quite peculiar type of Augite-Syenite which is not known to occur elsewhere in the world. |
Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003 |
Forekomster av larvikitt - ressurskart |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages |
Abstract: | |
På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter. |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342. |
Name of Locality: Varill nord 1 |
(Object Id: 13199 642,01,00) |
|
Location |
County: | Vestfold | Municipality: | Larvik (3909) |
Map 1:50000: | Sandefjord (1813-3) | Map 1:250000: | Oslo |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 566462 m. | North: | 6546772 m. |
Longitude: | 10.1587290 | Latitude: | 59.0551730 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Granite and other igneous rocks | Resource Subtype: | Larvikite | |
Brickstone(Y/N): |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Regular production | Company/Institution :flere firma | ||
2001 - 2001 | Inspection | Company/Institution :NGU |
Information(s) in free text format |
Description |
Det sydligste av tre nærliggende gamle brudd, beliggende i åsrygg mellom Varill og Brattås. Mørk, Klåstadtype larvikitt med bra farvespill. Steinen virker massiv og lite oppsprukket langs hele åsryggen. |
Name of Locality: Varill nord 2 |
(Object Id: 13200 642,02,00) |
|
Location |
County: | Vestfold | Municipality: | Larvik (3909) |
Map 1:50000: | Sandefjord (1813-3) | Map 1:250000: | Oslo |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 566471 m. | North: | 6546819 m. |
Longitude: | 10.1588830 | Latitude: | 59.0555940 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Granite and other igneous rocks | Resource Subtype: | Larvikite | |
Brickstone(Y/N): |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Regular production | Company/Institution :flere firma | ||
2001 - 2001 | Inspection | Company/Institution :NGU |
Information(s) in free text format |
Description |
Det midtre av tre nesten sammenhengende gamle brudd, lokalisert i åsrygg mellom Varill og Brattås. Mørk, Klåstadtype larvikitt med bra farvespill. Steinen virker massiv og lite oppsprukket langs hele åsryggen. |
Name of Locality: Varill nord 3 |
(Object Id: 13201 642,03,00) |
|
Location |
County: | Vestfold | Municipality: | Larvik (3909) |
Map 1:50000: | Sandefjord (1813-3) | Map 1:250000: | Oslo |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 566474 m. | North: | 6546894 m. |
Longitude: | 10.1589750 | Latitude: | 59.0562750 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Granite and other igneous rocks | Resource Subtype: | Larvikite | |
Brickstone(Y/N): |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Regular production | Company/Institution :flere firma | ||
2001 - 2001 | Inspection | Company/Institution :NGU |
Information(s) in free text format |
Description |
Det nordligste av tre nesten sammenhengende gamle brudd, lokalisert i åsrygg mellom Varill og Brattås. Mørk, Klåstadtype larvikitt med bra farvespill. Steinen virker massiv og lite oppsprukket langs hele åsryggen. |
The fact sheet was created on 19.04.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |