English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3909 - 642 Varill
	(Objekt Id: 13127) (Sist oppdatert: 11.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Emerald Pearl, Mørk Labrador	Klassifikasjon: blokker	Farge: Mørk grå
		Fargespill:Blå	Homogenitet: God
		Litologi: Monzonitt	Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Augitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Nefelin	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
		Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Olivin	Aksessorisk mineral (<1%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
		Klinozoisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert Plate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Lundhs Labrador AS
			Drift i Brattås for noen år siden (antagelig 1990-tallet, men periode ukjent). Status nå: Sporadisk drift.
	1889	Regulær drift	Selskap/Institusjon:E.A. Gude/Varild
			Startet drift på gårdene Vik og Varill i nærheten av Viksfjorden. Firmaet drev flere brudd her. I løpet av de neste 25 år kom det nye eiere til; brudd på Varill-eiendommen ble etterhvert overtatt av A/S Grønseth & Co., og deretter av firmaet Norsk Labrador og Granitindustri, og på Vik ble rettighetene overdratt til Svenska Granitaktiebolaget.
	1890 - 1891	Regulær drift	Selskap/Institusjon:N.S. Beer & Co.
			Firmaet drev brudd i Brattåsen. Nedlagt p.g.a. ujevn kvalitet.
	1998 - 1998	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 2001	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Monzonitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Perm
	Genese:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Osloregionen
	Geotek.enhet:	Vestfold-Ringerikegraben
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Larvik-Skrimbatolitten

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Varill inneholder den klassiske mørke larvikitt, kalt Klåstadtypen, som i over 100 år har vært en av Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. I tidligere tider var det betydelige uttak fra flere brudd, men det har vært liten eller ingen drift innenfor Varillforekomsten i nyere tid. Det har foregått sporadiske uttak i Brattås, men nåværende eier Lundhs Labrador AS har ikke funnet det lønnsomt å drive her de siste årene. Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Varillforekomsten opptrer innenfor en slik kropp som dreier i orientering fra NØ-SV til N-S. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Varillforekomsten har fargespillet en sterk blå (dypblå) farvetone og meget god intensitet. Det overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging. Bergartens egenfarge/bunnfarge er mørk grå til nesten sort og gjenspeiler feltspatens egenfarge og innholdet av mørke mineraler. Sistnevnte omfatter augitt-pyroksen, biotitt, hornblende, magnetitt og ilmenitt. Bergarten er grovkornet med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. De mørke mineralene er generelt fin- til middelskornet og mindre grovkornet enn feltspat. Forøvrig kan bergarten inneholde mineraler dannet ved omvandling som er veldig finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Klåstadtypen generelt er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, men der er dog en orientering som dominerer, og i Varill-forekomsten heller denne hovedkløven 40-60 grader mot nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig, fordi sagsnitt kan avvike opptil 30-40 grader fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning og bedre ressursutnyttelse. Andre årsaker til at vrakprosenten er mindre i den mørke larvikitten enn i den lyse er at den inneholder færre forurensninger i form av ganger av andre bergarter, og at den generelt er relativt massiv og mindre oppsprukket enn den lyse larvikitten. Den mørke larvikitten er mindre sprø, og spenningsutløsning har i langt større grad skjedd ved dannelse av mikrosprekker langs korngrensene enn ved dannelse av gjennomgående sprekker i bergarten. En lavere oppsprekningsgrad må således ¿betales¿ ved en mer ¿åpen¿ og porøs tekstur, som gjør at Klåstadtypen lettere forvitrer og har dårligere bestandighet enn lyse larvikittyper. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk som uregelmessige lommer i bergarten. Slike partier er av redusert verdi p.g.a. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Kun deler av Varill-forekomsten synes å ha et potensiale, ettersom mye av området er dekt av jordbruksland og bebyggelse. Spesielt nordlige parti omkring Brattås har betydelige reserver. Generelt kan sies at den mest massive larvikitten utgjør høydedrag, mens jordbruksarealene oftest ligger i forsenkningene, som også generelt fører mer oppsprukket og omvandlet larvikitt.

Brukseksempler

Steintypen brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg Ved utendørs bruk og eksponering i fri luft over lengre tid har fargespillet en tendens til å bli bronseaktig. Dette skyldes at feltspatens korngrenser oftest er rette, slik at kornene er dårlig sammenbundet og det lett dannes sprekker langs korngrensene. Disse leder vann, og jern fra løste, jernholdige mineraler avsettes langs korngrensene. Teksturen medfører at Klåstad-typen betegnes som mer ¿åpen¿ enn andre larvikittyper. Brukseksempler: * Daniel Steens bygning, Karl Johans gt., Oslo (larvikitt fra eiendommene Vik og Varill)

Historisk betydning

Flere av bruddene innen denne forekomsten er blant de eldste larvikittbrudd, fra 1889. På eiendommene Vik og Varill ble det anlagt flere brudd som i lengre tid var av de største i distriktet. Det ble tatt ut blokkstein av den klassiske mørke larvikitt. Brudd nærmest sjøen fraktet steinen med trallebane ned til lasteplass ved fjorden, mens de lenger unna fraktet steinen til Tjølling jernbanestasjon.

Beliggenhet

Varillforekomsten ligger mellom Tjølling og Varillfjorden/Viksfjorden, noen få km øst for Larvik. Den grenser mot Klåstadforekomsten langs riksvei 303. Herfra strekker den seg sørvestover til litt sør for Vikerøybrua. Området er en blanding av lave, skogkledde koller og dyrket mark samt noe bolig- og hytte-bebyggelse.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Brudd på nordsiden av Brattås" Foto nr. 2 viser "Brudd på nordsiden av Brattås"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999

	Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 sider

Abstrakt:

Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Neumann, Else-Ragnhild , 1979

	Petrology of the Larvikites and associated rocks in the Permian Oslo Rift

;BOK;flere pag sider

Mogaard, John O. , 1998

	Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 sider

Abstrakt:

NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Beard, Les P. , 1999

	Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 sider

Abstrakt:

In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998

	Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.

;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 sider

Rosenqvist, I. Th. , 1965

	Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 sider

Oxaal, John , 1916

	Norsk granit

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider

Abstrakt:

This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Riiber, Carl C. , 1893

	Norges granitindustri

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.12;1-46 sider

Abstrakt:

Forkortet: Norway possesses within herself the conditions favourable to the development of an extensive granite industry, viz, plenty of raw material, cheap labour and easy means of transport along the coast with its many fjords. On p.2 is given the statistics of the export of "dressed" stone (Huggen stein), whetstone (Brynestein) and other "worked stones". The amount of import is shown on p. 3. On p. 26 are described the granite and syenite quarries of southern Norway. The granite district (felt means district) of Iddefjord and Fredrikstad is near the Swedish border. The granite is greyish and of medium grain. The rock in the Oslo district in Hornblende-Syenite (Brøgger's Natron-quartz- syenite or Nordmarkite); the colour is red. The granite district of Drammens- fjord consists of a red granite which cuts very freely and regularly in one plane and is consequently much used for slabs (Fig. 19). The Larvik syenite-district. The rock is Augite-syenite (the Larvikite of Brøgger), rich in feldspar which gives the rock its colour, red, light or dark grey; the other constituents are chiefly augite, brown hornblende and olivine. Our Norwegian rock is a quite peculiar type of Augite-Syenite which is not known to occur elsewhere in the world.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003

	Forekomster av larvikitt - ressurskart

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 sider

Abstrakt:

På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

Navn på lokalitet: Varill nord 1

(Objekt Id: 13199 642,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

566462 m.

Nord:

6546772 m.

Lengdegrad:

10.1587290

Breddegrad:

59.0551730

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:flere firma
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det sydligste av tre nærliggende gamle brudd, beliggende i åsrygg mellom Varill og Brattås. Mørk, Klåstadtype larvikitt med bra farvespill. Steinen virker massiv og lite oppsprukket langs hele åsryggen.

Navn på lokalitet: Varill nord 2

(Objekt Id: 13200 642,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

566471 m.

Nord:

6546819 m.

Lengdegrad:

10.1588830

Breddegrad:

59.0555940

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:flere firma
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det midtre av tre nesten sammenhengende gamle brudd, lokalisert i åsrygg mellom Varill og Brattås. Mørk, Klåstadtype larvikitt med bra farvespill. Steinen virker massiv og lite oppsprukket langs hele åsryggen.

Navn på lokalitet: Varill nord 3

(Objekt Id: 13201 642,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

566474 m.

Nord:

6546894 m.

Lengdegrad:

10.1589750

Breddegrad:

59.0562750

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:flere firma
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det nordligste av tre nesten sammenhengende gamle brudd, lokalisert i åsrygg mellom Varill og Brattås. Mørk, Klåstadtype larvikitt med bra farvespill. Steinen virker massiv og lite oppsprukket langs hele åsryggen.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse