Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Deposit 3909 - 643 Klåstad
(Object Id: 13128)
(Last updated: 11.01.2024)

Location
County: Vestfold Municipality: Larvik (3909)
Map 1:50000: Sandefjord (1813-3) Map 1:250000: Oslo
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 567086 m. North: 6547692 m.
Longitude: 10.1698860 Latitude: 59.0633360
Show on map

Resource
Resource Type: Granite and other igneous rocks Resource Subtype: Larvikite
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: International Importance (reg. 21.05.2017)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Mørk larvikitt Classification: Massive blocks Colour: Dark gray
Play of colours :Blue Uniformity: Good
Lithology: Monzonite Grain size: Coarse grained (> 3 mm)

Mineralogy:
Potassic feldspar Major mineral (>10%)
Plagioclase Major mineral (>10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Augite Subordinate mineral (1-10%)
Nepheline Subordinate mineral (1-10%)
Magnetite Subordinate mineral (1-10%)
Hornblende Subordinate mineral (1-10%)
Ilmenite Subordinate mineral (1-10%)
Sericite Accessory mineral (<1%)
Olivine Accessory mineral (<1%)
Epidote Accessory mineral (<1%)
Clinozoisite Accessory mineral (<1%)
Titanite Accessory mineral (<1%)
Amphibole Accessory mineral (<1%)
Apatite Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Polert plate"

Operations
From - To Activity Comments
1909 Regular production Company/Institution :Flere firma
* Drift ved Hasle fra 1909 av firma Louis Narvesen. * Drift ved Klåstad omkring 1915 av firma A.K. Fernström (svensk), oppstartår uvisst. * Drift ved Skallist fra 1911 av firma A/S Grønseth & Co. * 2 brudd i drift i dag: 1) Lundhs Labrador AS driver ett veldig stort brudd, utviklet ved sammenslåing av 3 brudd som frem til 1990-tallet ble drevet av firmaene Johs. Nilsen AS, Johs. Grønseth AS og Norske Granittindustrier AB. 2) Blokksten AS driver et brudd i nordenden av forekomsten. Oppstartår er ukjent for alle de nevnte.
1998 - 1998 Geophysics Company/Institution :NGU
1998 - 2001 Geology Company/Institution :NGU
2002 - 2002 Sampling Company/Institution :NGU

Deposit rock
Lithology: Monzonite Weathering colour:
Era: Paleozoic Period: Permian
Genesis: Magmatic Form: Massive
Main texture: Structureless
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period: Permian
Province: Oslo Region
Geotec.unit: Vestfold-Ringerike Graben
Tectonic complex:
Igneous complex: Larvik-Skrim Batholith
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Den klassiske mørke larvikitt betegnes også som Klåstadtypen, da Klåstadforekomsten er dens typeområde. Denne larvikitt-typen strekker seg både nordover mot Sandefjord og sørover mot Kaupang (bl.a. forekomstene Marum-Jåberg og Varill), men virksomme brudd er i dag begrenset til Klåstad og vestenforliggende Liafjellet-forekomsten. Klåstadtypen har vært gjenstand for betydelig drift fra rundt 1890 og er en av Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. De første årene foregikk de største uttakene i Varillforekomsten. Klåstad-bruddene tok over som de største i Tjøllingdistriktet fra tidlig på 1900-tallet. Årstallet for oppstart her vites ikke, driften var igang ihvertfall pr. 1909. Klåstad har i dag 2 aktive brudd. Det ene strekker seg over store deler av forekomsten og er Norges og Nord-Europas største natursteinsbrudd. Dette drives av Lundhs Labrador AS. Det andre ligger litt nordøstenfor og drives av Blokksten AS. Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Klåstadforekomsten opptrer innenfor en slik kropp som dreier i orientering fra NØ-SV til N-S. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Klåstad-forekomsten har fargespillet en sterk blå (dypblå) fargetone og meget god intensitet. Det overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging. Bergartens egenfarge/bunnfarge er mørk grå til nesten sort og gjenspeiler feltspatens egenfarge og innholdet av mørke mineraler. Sistnevnte omfatter augitt-pyroksen, biotitt, hornblende, magnetitt og ilmenitt. Bergarten er grovkornet med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. De mørke mineralene er generelt fin- til middelskornet og mindre grovkornet enn feltspat. Forøvrig kan bergarten inneholde mineraler dannet ved omvandling som er veldig finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Klåstadtypen er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, men der er dog en orientering som dominerer, og i Klåstad-forekomsten heller denne hovedkløven 40-60 grader mot nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig, fordi sagsnitt kan avvike opptil 30-40 grader fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning og bedre ressursutnyttelse. Andre årsaker til at vrakprosenten er mindre i den mørke larvikitten enn i den lyse er at den inneholder færre forurensninger i form av ganger av andre bergarter, og at den generelt er relativt massiv og mindre oppsprukket enn den lyse larvikitten. Den mørke larvikitten er mindre sprø, og spenningsutløsning har i langt større grad skjedd ved dannelse av mikrosprekker langs korngrensene enn ved dannelse av gjennomgående sprekker i bergarten. En lavere oppsprekningsgrad må således ¿betales¿ ved en mer ¿åpen¿ og porøs tekstur, som gjør at Klåstadtypen lettere forvitrer og har dårligere bestandighet enn lyse larvikittyper. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk som uregelmessige lommer i bergarten. Slike partier er av redusert verdi p.g.a. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Det har vært tatt ut mye stein i Klåstad-bruddene, men det gjenstår fortsatt betydelige reserver i forekomsten.
Examples
Steintypen brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg Ved utendørs bruk og eksponering i fri luft over lengre tid har fargespillet en tendens til å bli bronseaktig. Dette skyldes at feltspatens korngrenser oftest er rette, slik at kornene er dårlig sammenbundet og det lett dannes sprekker langs korngrensene. Disse leder vann, og jern fra løste, jernholdige mineraler avsettes langs korngrensene. Teksturen medfører at Klåstad-typen betegnes som mer ¿åpen¿ enn andre larvikittyper. Brukseksempler: Innendørs: * Den norske sjømannskirken, New York (trappetrinn) * Universitetet i Oslo-Blindern * Hotell Bristol, Oslo (trapp og gulvflis) Utendørs: * Bank of America, Djakarta (inngangsparti trapp, gulv og vegger) * Yuan Building Pudong, Shanghai (inngangsparti fasade) * Universitetsbiblioteket, Oslo (fasade) * Oslo Tinghus (inngangsparti) * Carillon klokketårn, Berlin (fasade) * Corporex's kontorbygg, Atlanta (fasade) * Skulptur/barnesklie, Larvik torg * Skulptur (del av), München
Location
Forekomsten ligger sør for Sandefjord og litt øst for Tjølling. Den er avgrenset av riksvei 303 i sør og øst og av veien fra Sandtra til Skallist og Skallist til Hem i vest og nord. Det store bruddområdet dekker det meste av forekomsten, forøvrig fins noe skog og dyrket mark.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999
Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages
Abstract:
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Beard, Les P. , 1999
Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages
Abstract:
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998
Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.
;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages

Mogaard, John O. , 1998
Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages
Abstract:
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Rosenqvist, I. Th. , 1965
Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 pages

Neumann, Else-Ragnhild , 1979
Petrology of the larvikites and associated rocks in the permian Oslo rift.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Oxaal, John , 1916
Norsk granit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 pages
Abstract:
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Riiber, Carl C. , 1893
Norges granitindustri
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.12;1-46 pages
Abstract:
Forkortet: Norway possesses within herself the conditions favourable to the development of an extensive granite industry, viz, plenty of raw material, cheap labour and easy means of transport along the coast with its many fjords. On p.2 is given the statistics of the export of "dressed" stone (Huggen stein), whetstone (Brynestein) and other "worked stones". The amount of import is shown on p. 3. On p. 26 are described the granite and syenite quarries of southern Norway. The granite district (felt means district) of Iddefjord and Fredrikstad is near the Swedish border. The granite is greyish and of medium grain. The rock in the Oslo district in Hornblende-Syenite (Brøgger's Natron-quartz- syenite or Nordmarkite); the colour is red. The granite district of Drammens- fjord consists of a red granite which cuts very freely and regularly in one plane and is consequently much used for slabs (Fig. 19). The Larvik syenite-district. The rock is Augite-syenite (the Larvikite of Brøgger), rich in feldspar which gives the rock its colour, red, light or dark grey; the other constituents are chiefly augite, brown hornblende and olivine. Our Norwegian rock is a quite peculiar type of Augite-Syenite which is not known to occur elsewhere in the world.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003
Forekomster av larvikitt - ressurskart
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages
Abstract:
På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.


The fact sheet was created on 29.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway