Norsk versjon | |||||
THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
Occurence 3909 - 644 Tveiten | |||||
(Object Id: 13129) (Last updated: 11.01.2024) |
|
Location |
County: | Vestfold | Municipality: | Larvik (3909) |
Map 1:50000: | Sandefjord (1813-3) | Map 1:250000: | Oslo |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 565206 m. | North: | 6548084 m. |
Longitude: | 10.1372260 | Latitude: | 59.0671470 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Granite and other igneous rocks | Resource Subtype: | Larvikite | |
Brickstone(Y/N): |
Importance |
Raw material meaning: | Not Assessed (reg. 21.03.2017) |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Products |
Commercial Name | Product description |
Vittersø, Mørk Labrador | Classification: Massive blocks | Colour: Dark gray | |
Play of colours :Silver - Blue | Uniformity: Medium good | ||
Lithology: Monzonite | Grain size: Coarse grained (> 3 mm) |
Mineralogy: |
Potassic feldspar | Major mineral (>10%) | ||
Plagioclase | Major mineral (>10%) | ||
Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Augite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Nepheline | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Magnetite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Hornblende | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Ilmenite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Sericite | Accessory mineral (<1%) | ||
Olivine | Accessory mineral (<1%) | ||
Epidote | Accessory mineral (<1%) | ||
Clinozoisite | Accessory mineral (<1%) | ||
Titanite | Accessory mineral (<1%) | ||
Amphibole | Accessory mineral (<1%) | ||
Apatite | Accessory mineral (<1%) |
|
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Regular production | Gammelt brudd (lokalitet Tveiteskogen) i sørlige delområde | ||
1998 - 1998 | Geophysics | Company/Institution :NGU | |
2001 - 2001 | Geology | Company/Institution :NGU |
Deposit rock |
Lithology: | Monzonite | Weathering colour: | ||
Era: | Paleozoic | Period: | Permian | |
Genesis: | Magmatic | Form: | Massive | |
Main texture: | Structureless |
Main grain size: | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: | Permian |
Province: | Oslo Region | |
Geotec.unit: | Vestfold-Ringerike Graben | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: | Larvik-Skrim Batholith |
Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
Description |
Forekomsten inneholder en variant av Klåstadtypen mørk larvikitt. Klåstadtypen har i over 100 år vært en av Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. Det er ingen virksomme brudd innen Tveiten-forekomsten i dag, men det har tidligere vært tatt ut blokkstein i sørlige del av forekomsten, litt nord for Tjølling (se underlokalitet). Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Tveiten-forekomsten opptrer innen eller utgjør en slik kropp med ca. NNØ/SSV-lig orientering. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Tveiten-forekomsten er fargespillet litt forskjellig fra Klåstadtypen lengre øst; det har mye preg av sølv-gull i tillegg til blått, og blåfargen er noe lysere. Intensiteten til fargespillet synes tilsvarende god. Bergartens egenfarge/bunnfarge er mørk grå, kan hende en liten tanke lysere enn i Klåstadtypen lengre øst. Kornstørrelsen er grov med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. Bergarten inneholder også noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme mineraler dannet ved omvandling som er svært finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Klåstadtypen generelt er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, men der er dog en orientering som dominerer, og i Tveiten-forekomsten heller denne hovedkløven 40-60 grader mot vest og nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig, fordi sagsnitt kan avvike opptil 30-40 grader fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning og bedre ressursutnyttelse. Andre årsaker til at vrakprosenten er mindre i den mørke larvikitten enn i den lyse er at den inneholder færre forurensninger i form av ganger av andre bergarter, og at den generelt er relativt massiv og mindre oppsprukket enn den lyse larvikitten. Den mørke larvikitten er mindre sprø, og spenningsutløsning har i langt større grad skjedd ved dannelse av mikrosprekker langs korngrensene enn ved dannelse av gjennomgående sprekker i bergarten. En lavere oppsprekningsgrad må således ¿betales¿ ved en mer ¿åpen¿ og porøs tekstur, som gjør at Klåstadtypen lettere forvitrer og har dårligere bestandighet enn lyse larvikittyper. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk. Slike partier er av redusert verdi p.g.a. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Deler av forekomsten synes å ha et potensiale, spesielt åsryggen ved Tjølling travbane og den sørvest for Istre kan inneholde betydelige reserver. Generelt kan sies at den mest massive larvikitten utgjør høydedrag, mens jordbruksarealene oftest ligger i forsenkningene, som også generelt fører mer oppsprukket og omvandlet larvikitt. Den larvikitt-varianten vi finner i Tveiten-forekomsten avviker litt fra den som tas ut i Klåstad-bruddene, men synes tilnærmet like attraktiv. |
Examples |
Steintypen kan brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg Ved utendørs bruk og eksponering i fri luft over lengre tid har fargespillet en tendens til å bli bronseaktig. Dette skyldes at feltspatens korngrenser oftest er rette, slik at kornene er dårlig sammenbundet og det lett dannes sprekker langs korngrensene. Disse leder vann, og jern fra løste, jernholdige mineraler avsettes langs korngrensene. Teksturen medfører at Klåstad-typen betegnes som mer ¿åpen¿ enn andre larvikittyper. Brukseksempler: ingen kjent |
Location |
Tveiten-forekomsten strekker seg som et relativt smalt belte fra Tjølling og nord-nordøstover til Vestad. Sonen går omtrent parallelt med jernbanen og vestenfor denne, mens de øvrige forekomstene av Klåstadtype larvikitt ligger på østsiden. Tveiten-sonen består vekselvis av lave, skogkledde åsrygger og dyrket mark og har lite bebyggelse. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999 |
Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages |
Abstract: | |
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster. |
Beard, Les P. , 1999 |
Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998 |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages |
Abstract: | |
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000. |
Mogaard, John O. , 1998 |
Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages |
Abstract: | |
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten. |
Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998 |
Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt. |
;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages |
Neumann, Else-Ragnhild , 1979 |
Petrology of the larvikites and associated rocks in the permian Oslo rift. |
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING |
Rosenqvist, I. Th. , 1965 |
Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 pages |
Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003 |
Forekomster av larvikitt - ressurskart |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages |
Abstract: | |
På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter. |
References not to be found in NGU's Reference Archive.: |
Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342. |
Name of Locality: Tveiteskogen |
(Object Id: 13202 644,01,00) |
|
Location |
County: | Vestfold | Municipality: | Larvik (3909) |
Map 1:50000: | Sandefjord (1813-3) | Map 1:250000: | Oslo |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 565224 m. | North: | 6547898 m. |
Longitude: | 10.1374680 | Latitude: | 59.0654830 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Granite and other igneous rocks | Resource Subtype: | Larvikite | |
Brickstone(Y/N): |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
Regular production | Driftsperiode og firma ukjent | ||
2001 - 2001 | Inspection | Company/Institution :NGU |
Information(s) in free text format |
Description |
Gammelt brudd like nordvest for Tjølling travbane, i en åsrygg. Steinen virker relativt lite oppsprukket. Den er en mørk larvikitt, nærmere bestemt en variant av Klåstadtypen som forekommer i Tveiten-forekomsten/-sonen. Den betegnes også Vittersø. I forhold til Klåstadtypen lengre øst har denne varianten et farvespill som i mindre grad er preget av dypblått; farvetonene er mer sølv-gullaktig og lysere blått. Farvespillets intensitet synes omtrent tilsvarende som i Klåstadtypen forøvrig. |
The fact sheet was created on 28.03.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |