English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5524 - 607 Myrbakksetra
(Objekt Id: 13249)
(Sist oppdatert: 16.02.2010)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Målselv (5524)
Kart 1:50000: Lenvik (1433-1) Kart 1:250000: Tromsø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 399547 m. Nord: 7684940 m.
Lengdegrad: 18.4581620 Breddegrad: 69.2555430
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 16.feb.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten som er gitt navnet Myrbakksetra er registrert av H. Gautneb i forbindelse med hans arbeider med ultramafitter i Troms. Ultramafitter er ikke avmerket i dette området på kartblad Tromsø i M 1:250 000 (Zwaan et al. 1998) eller Målselv (Landmark 1974). Forekomsten ligger på kartblad Lenvik, 1433.1. Uttaket har UTM koordinater 399547/7684941 (fra GPS). Kjennskap til forekomsten ble formidlet gjennom kontakt med bygdefolk (pers. medd. H. Gautneb). Overdekningen av løsmasser i området i lia ovenfor forekomsten består av et tynt lag av morene, mens det fra forekomsten og nedover mot Målselva består av langt tykkere overdekke av glaciofluvialt materiale. Uttaket av kleber er gjort for lenge siden. Det synes å være brukt kun kiling. Det er boret med ca. 1 cm tykt bor med 5-10 cm avstand for å dimensjonere blokkene som er tatt ut. Merket etter kilingen viser et firkantprofil med ca. 1,5 m bredde. Uttaket er lite og dreier seg totalt på omkring 5 m3. Lite skrotstein ligger igjen ved uttaket. Knapt 100 meter vest for bruddet er det tufter etter bygninger, og her ble det funnet en gammel sprukken dørhelle av kleber fra bruddet (ca. 70 x 50 x 15 cm). I det gamle bruddet er kleberen massiv og lite oppsprukket. Den er bløt, talkrik (omkring 40 %) og dermed lett å bearbeide. Den er nokså lys i fargen. I hele linsen som det er brutt på er det imidlertid rosetter med størrelse ca. 1 cm av et nålformet mineral som sannsynligvis er serpentinasbest. Kleberen har i følge NGUs database god kvalitet, men det er ikke kjent om de nålformede mineralene gir fiber ved bearbeiding. I andre blotninger av marmor er det observert at også den fører opptil 3 cm store lyse nåler av tremolitt. Størrelsen på den ultramafiske linsen som det har vært brutt på er svært liten, kun 15 x 5 meter. Dette er noe vanskelig å avgjøre eksakt på grunn av overdekket. Linsen ligger i hvit kalkspat-marmor og kalkrik glimmerskifer med fall mot NV. Ved de gamle hustuftene knapt 100 m vest for kleberuttaket er det gjort et prøveuttak på hvit marmor, sannsynligvis med tanke på naturstein. Uttaket av marmor er kun på noen få kubikkmeter og er av nyere dato enn kleberuttaket. Ca. 500 meter vest for det gamle kleberbruddet ligger en ny ultramafittlinse i marmor, med en sannsynlig størrelse på ca. 10 x 20 meter. Denne linsen er ikke fullstendig omvandlet til kleber, men er stedvis talkrik. Den har både lys og mørkere serpentinførende kleber, og er i deler en amfibolførende serpentinitt. Kleberen har også her nålformede mineraler. Videre 1-2 km mot NV ble det funnet flere større linser med ultramafitt. Disse linsene ligger i glimmerskifer og amfibolitt, med sparsomme innslag av rene karbonatbenker. Hovedsakelig er linsene serpentinitt, og de fører ofte hornblendenåler og tremolitt i sene årer på opptil 10 cm tykkelse. Kontaktene mot sidesteinen er helt skarpe der de er funnet blottet. Langs kontakten er det funnet svært lite kleber, men det er registrert noe kleber-omvandling langs tidligere sprekker. Kleberomvandlingen skjedde før den siste metamorfosen som dannet årenettet med tremolitt. Vurdering Den registrerte forekomsten Myrbakksetra er en alt for liten ultramafitt for å ha økonomisk interesse. Perleraden med ultramafitter mot NV som ble nyoppdaget har ikke nok kleberomvandling til å ha noe potensiale for kleber. Kleberen har også for mye nålformede mineraler til at den kan utnyttes. Fra rapp. 2002.077
Beliggenhet
Adkomst til forekomsten er enklest ved å ta av på fylkesveien mot Kjerresnes fra Karlstad på Rv. 855 (mellom Buktamo og Finnsnes). Ca. 2 km før Kjerresnes går det en kjørbar skogsvei vestover mot Mybakksetra. Forekomsten ligger kun et par hundre meter ovenfor skogsveien ca. 2 km innover langs denne, like ved noen gamle hustufter. Dette er omtrent rett overfor Grunnes kleberbrudd som er i drift på østsiden av Målselvfjorden.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddvegg"
Foto nr. 2 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
En vurdering av kleberpotensialet i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider
Abstrakt:
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Zwaan, K.B.; Fareth, E.; Grogan, P.W. , 1998
Tromsø. Berggrunnskart Tromsø M 1:250 000; trykt i farger
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider
Abstrakt:
Beskrivelsen finnes på kartet.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse