English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5038 - 018 Malså
	(Objekt Id: 133) (Sist oppdatert: 14.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	0,4 %	14.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1865 - 1884	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Malså kobberverk
	1906 - 1909	Prøvedrift
	1915 - 1919	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk
	1915 - 1919	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk
	1915 - 1919	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk
	1994 - 1995	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1994 - 1995	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1994 - 1995	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	30 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Serisitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	heterogeneous cherty tuffite
	Sidebergart	qtz keratophyre	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Malså gruver ligger lett tilgjengelig ved en gruveveg, 1,5-2 km fra enden av bilvegen i Malsådalen. Mokk og Gaulstad kobberverk hadde fra 1760-årene drift på forekomster knyttet til det samme malmdraget 7 km NNØ for Malså, og dette omfattet også begrenset drift på en forekomst ved Vetringshalla, vel 1 km N for Malså gruver. Fra 1865 foregikk utstrakt malmprospektering i Malsådalen. Prøvedrift ved Malså gruver ble startet i regi av de to selskapene «Malså Gubekompani» og «Malså Minekompani», og en smeltehytte ble bygget ved forekomsten. Rester av smeltehytten er bevart. De to største gruvene, Archball og Crowe, ble i denne perioden drevet ned til dyp på inntil 22 m. Videre ble det drevet en lang synk (Fiskløssynken) langs malmsonens fall nordøst for hovedgruvene, og et mindre skjerp er utsprengt på sydsiden av Fiskløsbekken videre mot NØ. Resultatene av forsøksdriften var lite oppmuntrende og ble avsluttet i 1884. Ifølge gamle rapporter holdt den utdrevne malmen bare 1,2% Cu og skeidemalmen 4-5% Cu. I 1906 ble det oppdaget nye forekomster ved Sagvollhaugen rett SV for Malsågruvene (Sagvoldhauggangen og Øvre Kisgang), samt deres fortsettelse «Finnegangen» videre mot SV. Dette førte til ny undersøkelsesdrift i perioden 1906-1909. I årene 1915-1919 ble igjen gjennomført et stort prøvedriftsprogram med geologisk kartlegging og noe kjerneboring. I nyere tid har feltet vært gjenstand for interesse i regi av NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet i årene 1994-1996, da det ble gjennomført noe kjerneboring ved siden av geofysiske helikopter- og bakke-målinger samt geologisk kartlegging. Forekomsten er en stratabundet sulfidforekomst knyttet til en tuff- eller tuffitt-dominert enhet innenfor en tykk metavulkansk lagpakke som trolig kan korreleres med Størengruppen. Over og under tuffitt-enheten finnes hovedsakelig grønnsteiner (lokalt med putestrukturer) og massive keratofyrer som representerer henholdsvis tholeiittiske submarine basalter og rhyolittisk eller rhyodacittisk lava og/eller tuff. I nedre deler av lagpakken opptrer subvulkanske intrusivbergarter av mafisk og felsisk sammensetning. Malså gruver består av en rekke synker og skjæringer over en ca.150 m lang sone som strekker seg mot NØ (de viktigste fra SV mot NØ: Crowe Grube, Archbold Grube og Richards skjæring), og som gjenfinnes ca. 80 og 200 m videre mot NØ i Fiskløssynken og i et lite skjerp på sydsiden av Fiskløsbekken. Malmsonen har et slakt fall mot SØ. Gruven er drevet på kobberkis som opptrer sammen med magnetkis, pyritt og varierende, men oftest mindre mengder av sinkblende. En samleprøve av sulfidrikt materiale fra tippen viser ca.5% Cu, 0,2% Zn og ubetydelige mengder Pb, Ag og Au. Mineraliseringen ligger i en ca.50 m tykk, heterogen bergartsenhet av vekslende mafiske og i mindre grad felsiske tuffittiske bergarter, kvartsitt (metachert?) og stedvis kalkrike bånd. Båndingen varierer fra mm til dm skala. Sulfidene består hovedsakelig av finkornig og middelskornig magnetkis, pyritt og kobberkis i varierende mengde/forhold, og danner svake til tette disseminasjoner, tynne årer, og massive bånd av 1-10 cm tykkelse. Sulfidene er anriket i tuffittiske partier, og er ofte assosiert med sterk kloritt+talk+/-sericitt-omvandling. Uregelmessige årer av kvarts og/eller karbonat er vanlig både i hele tuffitt-chert-sonen. Sterk deformasjon, med utvikling av to markerte foliasjonsplan og isoklinale folder, gjør at primære strukturer ofte er utvisket, og det er usikkert hvorvidt sulfid/kvarts/karbonat-årer er primære og relatert til hydrotermal aktivitet i forbindelse med malmdannelsen eller om de er et resultat av deformasjon og metamorf remobilisering. Svak disseminasjon finnes spredt gjennom hele den heterogene tuffitt-chert-enheten. Forsøksdriften har vært konsentrert på en 15-25 m tykk sone hvor relativt rik mineralisering opptrer innefor med flere partier av inntil 5 m tykkelse. Ca.80 m Ø for Malså gruve (ca.25 m over) finnes en inntil 1 m mektig massiv sulfidhorisont kjent som Øvre Kisgang, bestående hovedsakelig av magnetkis og/eller pyritt med noe kobberkis og sinkblende. Lokalt kan en finne sinkrike partier med synlig blyglans innefor denne sonen. Øvre Kisgang ligger i øverste del av den heterogene tuffitt-chert-sonen, adskilt fra Malså-forekomsten av svakt mineraliserte bergarter. I hengen av Øvre Kisgang opptrer en inntil 20 cm tykk grafittskifer, og over denne igjen en mektig, massiv og finkornig metarhyolittisk bergart (keratofyr) som igjen overlagres av en relativt ensformig sekvens av metabasaltiske grønnsteiner. Bare spor av sulfider er observert over Øvre Kisgang. Under tuffitt-chert-sonen opptrer metabasaltisk grønnstein gjennomsatt av felsiske intrisivbergarter og mafiske ganger.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bachke, O. A. , 1905

	Verdalens kisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2120;6 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en bred malmgeologisk beskrivelse av forekomstene som opptrer som en rekke mindre gruver og skjerp. Malmen forekommer både som impregnasjon og massiv svovel- og kobberkismineralisering. Det blir også gitt økonomisk utredning om eventuell drift av forekomsten.

Bugge, Arne , 1917

	Verdal felt. Archball gruve, plan- og profilskisser 1:250

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1412

Bugge, Arne , 1915

	Verdal felt. Geologiske profiler av malmsonen 1:10 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1413

Bugge, Arne , 1915

	Verdal felt. Fiskeløssynken, profil med gehalter 1:500

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1417

Bugge, Arne , 1918

	Verdal felt. Borhullsprofiler 6-8

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1415

Bugge, Arne , 1915

	Verdal felt. Oversiktskart over gruvr og skjerp 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1411

Dalsegg, Einar; Lauritsen, Torleif , 1995

	CP- og magnetiske målinger ved Malså og Åkervollen gruver, Verdal, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.003;14 sider

Abstrakt:

NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca. 150 meters dyp kan derimot forklare måleresultatene. Ved Åkervollen gruve indikerer målingene at mineraliseringen i gruva har en utstrekning mot dypet på ca. 400 m. Dette angitte dyp kan representere en kombinasjon av kompaktmalmen det var jordet i, og nærliggende soner av impregnasjonstypen. Før videre boringer vurderes anbefales det utfyllende geofysiske målinger med Transient EM (dypgeofysikk) ved begge gruveområdene, og borhullsmålinger ved Åkervollen gruve.

Dalsegg, Einar; Lauritsen, Torleif , 1995

	VLF- og magnetiske målinger Helgådal - Skjelstad, Verdal og Steinkjer, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.002;22 sider

Abstrakt:

NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet urførte geofysiske målinger fra helikopter i et område mellomHelgådal og Ogndal i 1992. Data skulle benyttes til samtolk- ing med geologi og geokjemi for å identifisere områder som var gunstige for objektrettet malmleting. Helikoptermålingene viste at det innenfor det undersøkte området var en mengde ledende soner. Et anomalidrag i den vestlige delen, hvor de fleste anomaliene faller sammen med et grønnsteinsbelte, ble prioritert for oppfølging på bakken. Bakkemålingene har i de prioriterte områdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og det viste seg at i samtlige prioriterte områder represen- terte helikopteranomaliene grunne ledere. I tillegg til angivelse av røskemuligheter, har bakkemålingene gitt grunnlag for angivelse av sonenes fall og magnetiske egenskaper. I ett område ble det påvist grafitt. Anomaliårsaken til de fleste av anomaliene vil trolig kunne påvises ved enkel røsking. For nøyaktig påvisning av utgående anbefales målinger med EM 31/Apex. Skulle noen av anomaliene representere mineraliseringer av betydning anbefales oppfølging med tyngre geofysikk.

Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996

	Geofysiske målinger Malså gruve, Verdal, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.003;52 sider

Abstrakt:

Det er gjort TFEM bakkemålinger og CP, PP og ledningsevnemålinger i borhull ved Malså gruver i Verdal. Hensikten med TFEM-målingene var å undersøke om dype ledere kunne indikeres i tilknytning til dagnære kjente mineraliseringer. Tid- ligere utførte CP-målinger kunne tyde på en bedre leder mot dypet. TFEM-målingene indikerte to hovedledere som ga meget sterke anomalier langs hele måleområdet. Den ene hadde tilknytning til en kjent grunnsone med flere skjerp. Den andre lederen ble indikert på ca 75 m dyp noe lenger øst, og kunne tyde på en bedre leder i dypet. Oppfølgende boringer påtraff ikke massiv malm, men flere mineraliserte nivåer ble påtruffet. Påfølgende borhullsmålinger viste flere soner med god lednings- evne. CP-målingene viste de kjente mineralisert sonenes beliggenhet i borhull- ene. Den dypeste av lederne har trolig ikke utgående. PP-målingene viste at borhullene trolig er satt på noe for langt vest for å treffe de best ledende partier av den dype lederen. Etter som målingene ble utført i et begrenset område ved Malså gruver kjenner en ikke ledernes forløp og kvalitet mot nord og sør.

Holmsen, G. , 1917

	Geologiske kartlegging i området mellom Meraker og Verdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1683;7 sider

Abstrakt:

Det er foretatt geologisk kartlegging øst for Malså gruver. Arbeidet er en fortsettelse av tidligere undersøkelser i Meråker, og det er lagt vekt på å registrere om det foreligger en geologisk sammenheng mellom kisforekomstene i Meraker og Verdalen. Dette ble imidlertid vanskeliggjort av store myrområder. Men det blir konkludert med at kisdraget Foldal-Meråker forsetter nordover med lange uttrukne kislinser, hvor det ikke er gjort malmfunn av økonomisk interesse. Bergartene har gjennomgått både en kjemisk og sterk mekanisk omvandling som har medført at mektige kalklag er fullstendig utvalset og at basiske eruptiver er ugjenkjennelig.

Holmsen, Gunnar , 1916

	Verdal felt. Geologisk kart av gruve, daganlegg og diamantborhull nr. 1-6 1:5 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1407

Skilbrei, Jan R. , 1994

	Helikoptermålinger i Vuku-området, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.104;18 sider

Abstrakt:

Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU ved Nord-Trøndelagsprogram- met i et område mellom Ogndalen og Helgådalen (Vukuområdet), Steinkjer kommune og Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor kartblad Vuku, men det ligger også litt innpå kartbladene Snåsavatnet, Snåsa og Vera (M711 serien). Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger. Data brukes til malmleting sammen med geologi og geokjemi. Rapporten beskriver innsamling, prosessering og presentasjon av data. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, resistivitet, VLF og radiometri (totalstråling). Kart i full målestokk (1:50000 og 1:20000) kan bestilles fra NGU.

Smith, H. H.

	The Verdalen pyrites mines, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2993;4 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en malmgeologisk beskrivelse av forekomstene. Rapporten er håndskrevet.

Wolff, Fredrik Chr. , 1960

	Foreløpige meddelelser fra kartbladet Verdal.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.211;212-230 sider

Abstrakt:

A preliminary report on the Verdal map area: The Verdal amp area, a part of the Trondhjem region, has been investigated. The present paper is a preliminary report. The investigation shows the following stratigraphical units: 1. Hærvola granite is a foliated slightly pink rock partly developed as an augen gneiss. Towards the contact with the overlying mica schist the granite shows a cataclastic texture. Granitic dykes are found cutting through the mica schist and for this reason it has formerly been thought to be younger than the mica schist. Because of the cataclastic texture which is found in the granite massif and in the dykes, the present author believes that the dykes are tectonic, not intrusive, in origin. The age of the granite is Precambrian. 2. The Malsådalen schists are not homogenous, but consist of several zones of mica schists, amphibolites and quartzites. 3. The Skjækerdalen schists are green and greyish micaschists with layers of bituminous schist interbedded. Concordant quartz dioritic dykes are found along the eastern border of the Skjækerdalen schists. The Malsådalen and Skjækerdalen schists have been correlated with the Røros- group (Cambrian and Lowermost Ordovician).

Dahl, Ørnulf Hermann , 1980

	Bergarter og malmer i området Malså - Mokk, Nord-Trøndelag.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Guldberg, A. et al. , 1910

	Malsådalen copper-ore deposit.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2934;37 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder beskrivelser av forekomsten av: A. Guldberg 1907 J. H. L. Vogt 1909 W. C. J. Rasmussen 1910 A. Christiansen 1912 I tillegg er bergmesterrapporten for årene 1865, 1866, 1870-1877, 1881, og 1884 vedlagt, Feltet består av følgende forekomster. - Sagvoldhaug - Gamle Malså gruver - Gruvestuetjern - Steindalshella Av Vogts rapport går det fram at mineraliseringen forekommer som soner med varierende lengde og mektighet og med impregnasjon av kobber-, svovel- og magnetkis. All malm må betraktes som oppredningsmalm. Geologien blir beskrevet som lik andre større kisforekomster i Trondheimsområdet.

Horneman, H.H. , 1915

	Kisfeltene ved Åkervollen og Malså.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2026;10 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver befaringer i feltet og gir en bred utredning av områdets malmgeologi. Forekomstene er knyttet til en fyllittskifer som ved Malså gruver har gått over til klorittskifer. Malmmineraliseringen opptrer som to typer: - Impregnasjon av kobber og svovelkis sammen med noe magnetkis. - Svovelkis med et lite innhold av kobber, mens sinkblende er vanlig enkelte steder. Forekomster av denne type opptrer som massiv malm og i stokkformede ganger som igjen ligger i svovelkisimpregnerte, opptil 20 m mektige soner.

Mortenson, M.; Espelund, A. , 1976

	Malså kobberverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6590;5 sider

Abstrakt:

Verket ble anlagt i 1865 og var i drift til 1881 da alt arbeid ble innstillet. Malmen består av svovelkis med kobberkis og er innlagret i en fet, klorittisk bergart. Malmsonene mektighet var maks. 1,3 m. med en relativt liten utstrekning. Ved verket ble det bygd en smeltehytte som totalt produserte 42 tonn garkobber til en datidsverdi av kr. 37 000. Malså kobberverk, slik det står i dag, gir et interessant bilde av kobbersmeltingen i forrige århundre. Fordi gruvene, vannkraften med overføringsledd, smelteovnen, rester av verksbygninger og hus for arbeidsstokken er samlet på et sted er verket egnet til å gi et helhetsbilde av gruvedrift og metallurgisk virksomhet på et avsides sted.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HK90-155	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Semimassiv py-malm i q.-matriks med klyser av cpy. Richards skjæring. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-156	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Fin-middelskornet, massiv py-malm med cp-aggr. Richards skjæring. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-158	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Massiv finkornet py-malm med endel cpy-aggr. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-159	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Stikk og klyser av cpy og po i gl.sk. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-160	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Py-impr. i q.-segr. i kl.sk. Antall registrerte elementanalyser = 1
	HK90-161S	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Samleprøve Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0135.TGV95.61	Tipprøve	Kommentar: Samleprøve skeidemalm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Malså

(Objekt Id: 7002 18,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Verdal (5038)

Kart 1:50000:

Vuku (1722-1)

Kart 1:250000:

Østersund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

650876 m.

Nord:

7090094 m.

Lengdegrad:

12.0751510

Breddegrad:

63.9052560

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Synk langs malmsonens fall, nordlige del av Malsåforekomsten. Se Malså, hovedforekomsten for beskrivelse.

Navn på lokalitet: Malså

(Objekt Id: 7003 18,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Verdal (5038)

Kart 1:50000:

Vuku (1722-1)

Kart 1:250000:

Østersund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

650776 m.

Nord:

7089883 m.

Lengdegrad:

12.0728960

Breddegrad:

63.9034140

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Sjakt og dagåpninger i sydlige del av Malsåforekomsten. Se Malså, hovedforekomsten for beskrivelse.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5038 - 018 Malså

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HK90-155	Fastfjell	7820	559	34	110	10	3.1	7.0
HK90-156	Fastfjell	10806	228	16	88	12	4.0	14.0
HK90-158	Fastfjell	845	617	161	86	8	3.2	68.0
HK90-159	Fastfjell	2861	2751	2	38	4	.4	5.0
HK90-160	Fastfjell	550	360	33	45	3	.5	10.0
HK90-161S	Fastfjell	14500	410	31	112	10	4.4	11.0
NT0135.TGV95.61	Tipprøve	48900	2406	109	371	14	10.1	18.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
HK90-155	1.0	2.0	59	5.5	2	1.00	23	9	23.60
HK90-156	1.0	2.0	73	5.2	1	1.00	37	2	28.70
HK90-158	2.0	3.0	171	2.9	4	1.00	2	2	30.90
HK90-159	1.0	2.0	13	11.3	3	4.00	2	2	2.20
HK90-160	1.0	2.0	137	1.9	4	12.00	2	7	16.20
HK90-161S	1.0	2.0	78	4.1	1	4.00	2	19	25.50
NT0135.TGV95.61	-3.0	-3.0	75	12.9	1		6	97

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
HK90-155	6	3	95	12.84	1.00	5.00	1	1.0	2.00
HK90-156	7	4	110	12.24	1.00	5.00	1	1.0	2.00
HK90-158	6	11	72	21.43	2.00	5.00	1	4.0	2.00
HK90-159	66	10	860	10.61	2.00	5.00	3	14.0	2.00
HK90-160	8	3	143	17.20	3.00	5.00	1	2.0	2.00
HK90-161S	14	4	202	23.25	2.00	5.00	1	1.0	2.00
NT0135.TGV95.61	6	-1	108	26.71	2.00	-5.00			-1.00

------------------

Prøvenr.	B*
HK90-155	11
HK90-156	16
HK90-158	2
HK90-159	2
HK90-160	2
HK90-161S	2
NT0135.TGV95.61	-3

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse