English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5038 - 019 Øvre Kisgang
	(Objekt Id: 134) (Sist oppdatert: 15.05.2006)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1915 - 1919	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk
	1915 - 1919	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk
	1915 - 1919	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Elektrokjemisk
	1994 - 1995	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1994 - 1995	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1994 - 1995	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	55 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Støren Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Støren

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	qtz keratophyre	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt
	Sidebergart	greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	heterogeneous cherty tuffite
	Sidebergart	graphite schist	Sedimentær

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Øvre Kisgang hører med til Malså gruvefelt, og ligger ca.80 m Ø for gamle Malså gruve. Forekomsten ble oppdaget samtidig med Sagvoldhaugforekomsten i 1906 under gjenopptakelsen av undersøkelsene og forsøksdriften ved Malså gruver. I årene 1915-1919 ble det igjen gjennomført et stort prøvedriftsprogram med geologisk kartlegging og noe kjerneboring. I nyere tid har mineralsieringene vært gjenstand for interesse i regi av NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet i årene 1994-1996. Forekomsten er en stratabundet sulfidforekomst knyttet til en tuff- eller tuffitt-dominert enhet innenfor en tykk metavulkansk lagpakke som trolig kan korreleres med Størengruppen. Over og under tuffitt-enheten finnes hovedsakelig grønnsteiner (lokalt med putestrukturer) og massive keratofyrer som representerer henholdsvis tholeiittiske submarine basalter og rhyolittisk eller rhyodacittisk lava og/eller tuff. I nedre deler av lagpakken opptrer subvulkanske intrusivbergarter av mafisk og felsisk sammensetning. Øvre Kisgang er undersøkt i en rekke røsk og mindre skjæringer over en strøklengde på 500 m. Malmsonen stryker SV-NØ med et slakt fall mot SØ. Mest arbeide ser ut til å ha vært gjort i den nordligste del av sonen, hvor en synk har vært drevet tett ved Sæterbekken, like øst for gamle Malså gruver (100 m SØ for Crowe gruve). Den er en inntil 1 m mektig massiv sulfidhorisont bestående hovedsakelig av magnetkis og/eller pyritt med noe kobberkis og sinkblende. Typiske gehalter er knapt 1 %Cu og 0,1 %Zn, men sinkrike partier med synlig blyglans finnes lokalt. Øvre Kisgang opptrer i øverste del av den heterogene tuffitt-chert-sonen hvor Malså gruver opptrer, men er adskilt fra Malså-forekomsten av ca.25 m med svakt mineraliserte bergarter. Den heterogene tuffitt-chert-sonen er totalt ca.50 m tykk, og består av vekslende mafiske og i mindre grad felsiske tuffittiske bergarter, kvartsitt (metachert?) og stedvis kalkrike bånd. Båndingen varierer fra mm til dm skala. I hengen av Øvre Kisgang opptrer en inntil 20 cm tykk grafittskifer, og over denne igjen en mektig, massiv og finkornig metarhyolittisk bergart (keratofyr) som igjen overlagres av en relativt ensformig sekvens av metabasaltiske grønnsteiner. Bare spor av sulfider er observert over Øvre Kisgang.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bugge, Arne , 1918

	Malså gruber. Geologisk profil Malså-Sagvoll,Skjækerdalen, og geologiske borprofiler av diamantborhull nr.1-2,6-8

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1762

Bugge, Arne , 1917

	Malså gruber. Geologisk kart over feltet og geologisk profil av diamantborhull nr.3

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1760

Dahl, Ørnulf Hermann , 1980

	Bergarter og malmer i området Malså - Mokk, Nord-Trøndelag.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Dalsegg, Einar; Lauritsen, Torleif , 1995

	CP- og magnetiske målinger ved Malså og Åkervollen gruver, Verdal, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.003;14 sider

Abstrakt:

NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca. 150 meters dyp kan derimot forklare måleresultatene. Ved Åkervollen gruve indikerer målingene at mineraliseringen i gruva har en utstrekning mot dypet på ca. 400 m. Dette angitte dyp kan representere en kombinasjon av kompaktmalmen det var jordet i, og nærliggende soner av impregnasjonstypen. Før videre boringer vurderes anbefales det utfyllende geofysiske målinger med Transient EM (dypgeofysikk) ved begge gruveområdene, og borhullsmålinger ved Åkervollen gruve.

Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996

	Geofysiske målinger Malså gruve, Verdal, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.003;52 sider

Abstrakt:

Det er gjort TFEM bakkemålinger og CP, PP og ledningsevnemålinger i borhull ved Malså gruver i Verdal. Hensikten med TFEM-målingene var å undersøke om dype ledere kunne indikeres i tilknytning til dagnære kjente mineraliseringer. Tid- ligere utførte CP-målinger kunne tyde på en bedre leder mot dypet. TFEM-målingene indikerte to hovedledere som ga meget sterke anomalier langs hele måleområdet. Den ene hadde tilknytning til en kjent grunnsone med flere skjerp. Den andre lederen ble indikert på ca 75 m dyp noe lenger øst, og kunne tyde på en bedre leder i dypet. Oppfølgende boringer påtraff ikke massiv malm, men flere mineraliserte nivåer ble påtruffet. Påfølgende borhullsmålinger viste flere soner med god lednings- evne. CP-målingene viste de kjente mineralisert sonenes beliggenhet i borhull- ene. Den dypeste av lederne har trolig ikke utgående. PP-målingene viste at borhullene trolig er satt på noe for langt vest for å treffe de best ledende partier av den dype lederen. Etter som målingene ble utført i et begrenset område ved Malså gruver kjenner en ikke ledernes forløp og kvalitet mot nord og sør.

Horneman, H.H. , 1915

	Kisfeltene ved Åkervollen og Malså.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2026;10 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver befaringer i feltet og gir en bred utredning av områdets malmgeologi. Forekomstene er knyttet til en fyllittskifer som ved Malså gruver har gått over til klorittskifer. Malmmineraliseringen opptrer som to typer: - Impregnasjon av kobber og svovelkis sammen med noe magnetkis. - Svovelkis med et lite innhold av kobber, mens sinkblende er vanlig enkelte steder. Forekomster av denne type opptrer som massiv malm og i stokkformede ganger som igjen ligger i svovelkisimpregnerte, opptil 20 m mektige soner.

Vogt, J.H.L. , 1909

	Rapport over Malså kobbermalmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 320;2 sider

Abstrakt:

Forfatteren har befart Malsådelens kobberforekomster. Han karrakteriserer forekomstene og beskriver geologien. Sagvoldhaugforekomsten beskrives mer i detalj, malmforrådet kalkuleres og lønnsomhet vurderes. I Malsådalen kjennes følgende forekomster: Sagvoldhaug-forekomstene, Malsåkobberverks gruber. Grubestutjernforekomstene, Lellerota skjerp og Tyvdalshella. Forekomstene inneholder vesentlig impregnasjonsmalm (vaskemalm) i lange og ganske mektige soner, Malmen opptrer i fylitt. Forfatteren gir følgende skjønnsmessige kalkyler av Sagvoldhaugen forekomst. Lengde av impregnasjonsmalmen ca 750 m, mektighet 10 m, hvorav 4 m er drivverdig. Med en sp.vekt på 3, vil det gi 750x4x3= 9000 tonn malmpr. m avsetning. Etter sondering kan en regne 5000 tonnsom oppredningsmalm. Gjennomsnittlig lengde etter fallet til utgående til stollnivå settes til 100 m. Over stollnivå vil en således få 1/2 mill tonn malm. Forfatteren har ingen analyse å holde seg til, men foretar endel beregninger over hvor mange prosent kobber malmen må holde for å få lønnsom drift.

Bachke, O. A. , 1905

	Verdalens kisforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2120;6 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir en bred malmgeologisk beskrivelse av forekomstene som opptrer som en rekke mindre gruver og skjerp. Malmen forekommer både som impregnasjon og massiv svovel- og kobberkismineralisering. Det blir også gitt økonomisk utredning om eventuell drift av forekomsten.

Bugge, Arne , 1915

	Verdal felt. Oversiktskart over gruvr og skjerp 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1411

Holmsen, Gunnar , 1916

	Verdal felt. Geologisk kart av gruve, daganlegg og diamantborhull nr. 1-6 1:5 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1407

Skilbrei, Jan R. , 1994

	Helikoptermålinger i Vuku-området, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.104;18 sider

Abstrakt:

Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU ved Nord-Trøndelagsprogram- met i et område mellom Ogndalen og Helgådalen (Vukuområdet), Steinkjer kommune og Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor kartblad Vuku, men det ligger også litt innpå kartbladene Snåsavatnet, Snåsa og Vera (M711 serien). Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger. Data brukes til malmleting sammen med geologi og geokjemi. Rapporten beskriver innsamling, prosessering og presentasjon av data. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, resistivitet, VLF og radiometri (totalstråling). Kart i full målestokk (1:50000 og 1:20000) kan bestilles fra NGU.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	HK90-162	Fastfjell	Prøvetaker: Karlstrøm, H. Kommentar: Fink. vasskis-liknende py-malm med endel q-boller og noe rekryst. py. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0136.TGV95.33	Tipprøve	Kommentar: Samleprøve massivmalm fra tippen Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0136.TGV95.34	Tipprøve	Kommentar: Massiv py-po malm med noe cp Antall registrerte elementanalyser = 1
	NT0136.TGV95.35	Tipprøve	Kommentar: Massiv py-po malm med noe cp Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp

(Objekt Id: 7010 19,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Verdal (5038)

Kart 1:50000:

Vuku (1722-1)

Kart 1:250000:

Østersund

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

650511 m.

Nord:

7089497 m.

Lengdegrad:

12.0671290

Breddegrad:

63.9000640

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

40 m lang gjenrast dagskjæring gjennom deler av Sagvoldhauggangen og inn i Øvre Kisgang. Blokker av massiv py-malm fra Øvre Kisgang finnes innerst i skjæringen.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0136.TGV95.37	Tipprøve	Kommentar: massive finegrained pyritic ore Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5038 - 019 Øvre Kisgang

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
HK90-162	Fastfjell	86	53	61	1	7	3.2	47.0
NT0136.TGV95.33	Tipprøve	9490	994	182	88	12	4.8	32.0
NT0136.TGV95.34	Tipprøve	8045	806	134	96	15	4.0	30.0
NT0136.TGV95.35	Tipprøve	7633	525	155	91	16	3.4	23.0
NT0136.TGV95.37	Tipprøve	49	27	79	-1	1	1.8	41.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
HK90-162	2.0	3.0	83	.2	2	2.00	2	3	22.20
NT0136.TGV95.33	-3.0	-3.0	120	7.3	7		-2	36
NT0136.TGV95.34	-3.0	-3.0	133	6.5	7		-2	28
NT0136.TGV95.35	-3.0	-3.0	122	3.6	5		-2	23
NT0136.TGV95.37	-3.0	-3.0	118	4.6	-1		3	-2

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
HK90-162	4	1	27	22.36	3.00	5.00	1	1.0	2.00
NT0136.TGV95.33	60	40	417	21.15	2.00	-5.00			-1.00
NT0136.TGV95.34	65	42	463	21.48	2.00	-5.00			-1.00
NT0136.TGV95.35	79	47	499	22.01	2.00	-5.00			1.00
NT0136.TGV95.37	1	1	22	17.55	2.00	6.00			-1.00

------------------

Prøvenr.	B*
HK90-162	2
NT0136.TGV95.33	-3
NT0136.TGV95.34	-3
NT0136.TGV95.35	-3
NT0136.TGV95.37	-3

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse