English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5522 - 002 Orrefjell
	(Objekt Id: 1356) (Sist oppdatert: 09.02.2017)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	U	0,06 %	19.10.2012

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1959 - 1959	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1959 - 1959	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1959 - 1959	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1969 - 1969	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1969 - 1969	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1981	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1981	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1981	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1981 - 1981	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	2007 - 2007	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Scandinavian Highlands Holding A/S
			Helicopter-borne TEM-H and MAG-H survey (by SkyTEM ApS).

Mineralisering

	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Linse
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	170 / 50	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Vest-Tromskomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Mikroklin	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Serisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Uraninitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Uranotil	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granite	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :170 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Orrefjell uranforekomst ble oppdaget og mutet av Henry Lund, Salangen i 1959, og er siden undersøkt av NGU i regi av både Nord-Norge prosjektet, Uranprosjektet og Undersøkelse av statens bergrettigheter (USB). Forekomsten ble første gang undersøkt av NGU i 1959 (Sverdrup et al. 1960). I 1969 ble forekomsten igjen undersøkt av NGU (Øvereng 1969). Strekningen langs E6 ble radiometrisk bilmålt i 1975 (Lindahl 1976), og en høy punktanomali ble funnet ved Forseth i Salangsdalen. Sammenholdt med anomaliene ved Kistefoss og på Orrefjell ble området bilmålt i 1976 (Hatling 1977) og ny interesse ble fattet for Orrefjell-mineraliseringen. I 1977 ble forekomsten mutet for staten av NGU. I 1978 ble et større område i Bardu/Salangen målt radiometrisk og magnetometrisk fra helikopter for eventuelt å spore opp flere radiometriske anomalier (Håbrekke 1980). Samtidig ble det gjort bekkesedimentprøvetaking i østre deler av dette feltet (Krog 1980). I 1979 ble berggrunnen omkring forekomsten nærmere kartlagt, og det ble boret 11 Packsack-hull (Rindstad 1980). Undersøkelsene ble fulgt opp i 1980 med regional kartlkegging (Rundberg 1981) og detaljkartlegging (Rindstad 1982). Det ble også samme år boret 610 m. Borhullene ble gammalogget av SGU i Luleå på oppdrag fra USB (Lundmark et al. 1980). I 1980-81 ble det utført radiometriske bakkemålinger i stikningsnett over hele Orrefjellgranitten (Furuhaug 1982). I 1981 ble det boret 1129 m fordelt på 11 hull (Rindstad 1983). Samme år ble tatt vann- og bekkesedimentprøver, samt målinger av radoninnholdet i vann (Furuhaug 1982). Adkomst til feltet skjer lettest via en ca. 2.5 km lang traktorveg fra gården Haugseth i Øvre-Salangen. Mineraliseringen opptrer i Orrefjellmassivet, av Zwaan & Mathiesen (1984) betraktet som en parautokton grunnfjellsskive. Uranmineraliseringen er knyttet til den ytre randsone mot vest. Orrefjellmassivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis. Mineraliseringen ligger i pegmatittisk granitt nært knyttet til kontakten med de kaledonske skifre. En grafittrik glimmerskifer markerer grensen mellom granitt og skifre, og en sone med anomal urangehalt (>100 ppm) finnes i umiddelbar nærhet til denne grensen. Mektigheten på sonen varierer mellom 4 og 10 m, med 7 m som middel. Den mineraliserte sonen, som fører uraninitt og uranotil, kan følges over en lengde på ca. 700 m. Mineraliseringen er meget uregelmessig og ujevn. Malmberegning av den rikeste delen, 280 m lengde og malmareal 1100 m2, gir en tonnasje på ca. 155 000 tonn (ned til 50 m målt langs fallet). Med en gjennomsnittsgehalt på 615 ppm U utgjør det ca. 100 tonn uran.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Krog, Reidar , 1980

	Geokjemisk undersøkelse Orrefjell/Leirvassfjell og Sørdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/48B;11 sider

Abstrakt:

Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et vel 100 km2 stort område rundt uranforekomsten på Orrefjell i Troms. Undersøkelsene i 1978 førte til en sink-kobber-bly anomali ved Leirvassfjell som ligger ca. 5 km sydøst for Orrefjell. Sommeren 1979 ble anomalien fulgt opp med feltbestemmelse av lettløselig kobber som ledet til funn av et mine- ralisert område med sinkblende som dominerende malmmineral. Mineraliseringen er omgitt av store flater med forgiftet jordsmonn. Mektighet og utstrekning av mineraliseringene må kartlegges nærmere før verdien av området avgjøres.

Håbrekke, Henrik , 1980

	Magnetiske- og radiometriske målinger fra helikopter over Orrefjell samt sonderende målinger over Bardu Nord og Stordalen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/48A;10 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over Orrefjell i Salangen, Troms. En finner også resultater fra sonderende målinger langs to dalfører, Bardu Nord og Stordalen i Bardu kommune, Troms. Det ble fløyet 2 800 km profil som dekket 550 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 2oo fot og 200 m. Det ble benyttet flybildemosaikk i målestokk 1:20 000 som kart- grunnlag for navigasjon og uttegning. Data fra magnetometer og spektrometer ble registrert både analogt på kurveskrivere og digitalt på magnetbånd. Resultatene er presentert som profilkurvekart i målestokk 1:50 000 uttegnet på NGU's Calcompplotter. Det ble også utført VLF-målinger i forbindelse med ut- prøving av VLF-instrument. Disse målingene er ikke rapportert.

Rundberg, Y. , 1981

	Geologisk kartlegging i Leirvassfjell - Orrefjell - området.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/74D;34 sider

Abstrakt:

Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner. I den undre formasjon forekommer flere typer glimmerskifre, kalkspatmarmor og enkelte tynne kvartsitthorisonter. I den midtre formasjon opptrer kvarts-feltspatrike gneiser, amfibolitter, biotitthornblende-skifre, øyegneiser og kalkspatførende skifre. Den øvre formasjon dekker høyfjellsområdene i nord og består av kalkspatmarmor, granat- glimmerskifre og kvartsitt. Ultramafiske bergarter forekommer i en tektonisk sone tilknyttet øyegneisene øst for fjellet Stor-Ala.

Rindstad, Bjørn I. , 1980

	Geologiske undersøkelser av Orrefjell og Leirvassfjell, Salangen og Bardu kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/48C;9 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid utført i aug. 1979 i tre områder: Orrefjell, Leirvassfjell og Kistefoss / Voll i Salangen og Bardu, Troms. Formålet med feltarbeidet var en nærmere kartlegging av Orrefjell-granitten samt diamantboring med Pack-sack utstyr av Orrefjell uranforekomst. Uran- anomalier fra helikoptermålinger i 1978 i Kistefoss / Voll området ble fulgt opp med scintillometer på bakken og prøvetatt. En bekkesedimentanomali i Leirvassfjell ble fulgt opp og en rik Zn-Cu-mineralisering funnet. Området ble målt rekognoserende med VLF og prøvetatt.

Sverdrup, Thor L.; Thorkildsen, Chr. Dick; Bjørlykke, Harald , 1967

	Uran og thorium i Norge.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.250 A;1-31 sider

Abstrakt:

In this short publication is mentioned what we today know on uranium and thorium in Norway. U occurs accessory in gneisses and granites, dispersed in Cambrian shales, associated with quartz and calcite in brecciated zones, and on secondary veins of quartz and at last in pegmatites. Th is found in the syenite and nefelinsyenite rocks of the Oslo region, in the common feldspar-quartz quarries, but the most important deposit is Rødberget near to Ulefoss. The Rødberget also contains up to 3 % Ce-earth and app. 0,1 % Nb2O5. With the prices on U and Th today, it is not possible to quarry U and/or Th economically alone from known Norwegian deposits today. A list of all minerals containing more than 0,1 % U and/or Th found in Norway are placed at the end.

Lindahl, Ingvar , 1976

	Radiometriske bilmålinger og uranundersøkelser i Troms og Finnmark sommeren 1975.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1389/1;21 sider

Abstrakt:

Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda. I tillegg blir også de tidligere kjente forekomstene Njallav'zi, Orrefjell og Bæraloaive resymert i rapporten, med komplett liste over literatur. Bilmålingene viser en høyere aktivitet i de prekambriske bergarter bortsett fra Altaområdet som har lav bakgrunnsstråling. I de kaledonske bergarter er bakgrunnstråling meget lav. Anomaliene og svake utslag er knyttet til pegma- titter (unntak anomali 211). Det er en viss forhøyning i basalsonen over pre- kambrium, sandstein ved Rombaksvinduet og i karbonholdig skifer nord for Soulovuobmi. Ved beskrivelsen av de enkelte anomalier/forekomster er det gitt en vurdering og i enkelte tilfelder satt fram forslag om videre undersøkelse.

Hatling, Harald , 1977

	Radiometriske bilmålinger i området Bardu - Salangsdalen, samt radio- metriske målinger fra fly og på bakken på Orrefjell, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1416/1;7 sider

Abstrakt:

Radioaktive anomalier over 600 i/sek ble registrert i Salangsdalen ved Sol- vang, Kistefoss, Hellefoss, Klubbefossbukt, Klubbefoss bru og Skaugum. Ano- mali 254, Klubbefoss bru, anbefales undersøkt nærmere. De radiometriske målingene med helikopter på Orrefjell viste to markerte ut- slag, ett utslag i profil 3 og ett i profil 4. Utslagene er plottet inn på tegningene 2 og 3. Som vist på tegningen, er utslagene over områder som ikke ble målt med håndinstrument. Det kan derfor være av interesse å foreta fot- målinger i disse to områdene. Fotmålingene på Orrefjell viser at et område på over en kilometer i ut- strekning langs kontakten mellom granitten og glimmerskiferen har høye verdier Det er punkter i granitten som er høye, og granitten vanligvis er vesentlig lavere. Hyppigheten av de høyaktive punktene avtar bare noen få meter fra bergartsgrensen.

Rindstad, Bjørn I. , 1981

	Geologiske undersøkelser på Orrefjell, Salangen kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/48D;16 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring. Tilsammen er det boret ca. 610 meter kjerneprøver i 1980. Høyest urangehalt finner man i pegmatittisk granitt nært kontakten mot skifrene. Den mineraliserte sone er mellom 0 og 10 meter bred, men fører bare få steder interessante gehalter av uran. Malmberegning av det mest lovende område mellom 4900 N og 5170 N gir en tonnasje på 150 000 tonn malm med et innhold av uran på 100 tonn.

Rindstad, Bjørn I. , 1983

	Geologiske undersøkelser på Orrefjell, Salangen kommune, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1850/48H;39 sider

	Abstrakt:
	Repporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og diamantboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Tilsmmen er det tatt 1129 m kjerneprøver fordelt på 11 hull. Analyser av disse prøvene viser at den mineraliserte sonen har en lengde på over 700 m og en tykkelse på 2-4 m. Mineraliseringen av uran og thorium er imidlertid meget uregelmessig langs denne sonen.

Furuhaug, Leif , 1982

	Radiometriske målinger på Orrefjell, Salangen, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1850/48F;6 sider

Abstrakt:

Høsten 1980 ble det laget stikningsnett over Orrefjell uranforekomst som tidligere er geologisk kartlagt. Radiometriske målinger ble gjort i stikningsnettet. Disse viste ikke klar avgrensning av anomaliområdet, og måleområdet ble derfor utvidet sommeren 1981. Anomalikartet gir et godt bilde av uranforekomstens utgående. Målingene er ikke til noen hjelp i den geologiske kartlegging av granittmassivet.

Furuhaug, Leif , 1982

	Radonmålinger i vann, prøvetaking av bekkesedimenter og vann ved Orrefjell.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1850/48G;9 sider

	Abstrakt:
	Det er gjort radonmålinger i vann ved Orrefjell uranforekomst og omkringliggende områder. Det er målt i bekker, tjern, stillestående overflatevann og grunnvann. Samme prøvepunkter er målt ved forskjellig vannføring, og det framkom interessante resultater. Det ble også tatt prøver av bekkesedimenter i samme område uten at det er framkommet nye interessante anomalier.

Zwaan, K. B.; Mathiesen, C. O. , 1984

	Korrelasjonskartlegging av grunnfjell og kaledonske bergarter i Barduområdet, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.058

Abstrakt:

Rapporten fremlegger resultatene av en kartlegging i Bardu området, som hadde til hensikt å samordne Bardu's berggrunnsgeologi med geologien i Nord-Troms/ Finnmark. Kun de øverste få meter av grunnfjellet som utgjør Salangsvinduet, er kaledonsk deformert. Orrefjell- og Steinelvmassivene tolkes som deler av grunnfjellet som ble presset opp sent i den kaledonske orogenese. Ved korrelasjon av Bardu's kaledonske bergarts- lagrekke med kaledoniden fra Harstad til Nordreisa har en kommet frem til en inndeling i fire tektoniske enheter. Den nedre enhet består av metasedimenter som representerer det finnmarkiske Kaladekke-komplekset. den midtre enhet, som begynner med kalkspatmarmor og avsluttes med granatglimmerskifre i øvre grønnskifer facies, jevnføres med det skandiske Reisadekkekomplekset. Leirvassfjellgruppen inneholder mafiske/ultramafiske kropper som antas å være fragmenter av en pre-finnmarkisk oseanbunn, og jevnføres med den lav- til middelsmetamorfe ordo/siluriske sedimentrekke blottet på Reinøy i Troms.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, O. 1969: Radiometrisk undersøkelse av Orrefjell uranforekomst, Salangen , Troms. NGU rapp. 939H.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Bh179	Borkjerne	Kommentar: 5.0m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh2	Borkjerne	Kommentar: 2.2m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh279	Borkjerne	Kommentar: 9.0m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh379	Borkjerne	Kommentar: 3.0m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh479	Borkjerne	Kommentar: 2.0m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh579	Borkjerne	Kommentar: 1.5m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh6	Borkjerne	Kommentar: 1.8m thickness Antall registrerte elementanalyser = 1
	114	Fastfjell	Kommentar: 114 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	115	Fastfjell	Kommentar: 115 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	116	Fastfjell	Kommentar: 116 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	117	Fastfjell	Kommentar: 117 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	118	Fastfjell	Kommentar: 118 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	119	Fastfjell	Kommentar: 119 Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 6761 2,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Salangen (5522)

Kart 1:50000:

Bardu (1432-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

624899 m.

Nord:

7644524 m.

Lengdegrad:

18.1076140

Breddegrad:

68.8834280

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Energimetaller (U,Th)	Ressursundertype:	Uran
			Element(er):	U Th

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 6762 2,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Salangen (5522)

Kart 1:50000:

Bardu (1432-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

624812 m.

Nord:

7645922 m.

Lengdegrad:

18.1072160

Breddegrad:

68.8959890

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Energimetaller (U,Th)	Ressursundertype:	Uran
			Element(er):	U Th

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5522 - 002 Orrefjell

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	U*
Bh179	Borkjerne	621.00
Bh2	Borkjerne	533.00
Bh279	Borkjerne	763.00
Bh379	Borkjerne	502.00
Bh479	Borkjerne	752.00
Bh579	Borkjerne	270.00
Bh6	Borkjerne	511.00

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	FeO	Na2O	K2O
114	Fastfjell	75.23	13.03	0.03	0.07	0.06	2.70	7.17
115	Fastfjell	73.39	14.37	0.01	0.18	0.05	3.10	7.42
116	Fastfjell	73.62	14.46	0.01	0.17	0.09	3.60	6.38
117	Fastfjell	75.04	13.36	0.03	0.05	0.16	2.40	9.17
118	Fastfjell	77.50	12.25	0.05	0.12	0.14	3.20	5.64
119	Fastfjell	74.55	13.78	0.04	0.21	0.35	4.40	4.73

------------------

Prøvenr.	P2O5	Co2	H2O	Sum
114	0.02	0.19	0.32	99.00
115	0.03	0.26	0.33	99.00
116	0.03	0.34	0.25	99.00
117	0.05	0.14	0.35	101.00
118	0.05	0.17	0.29	99.00
119	0.02	0.08	0.20	98.00

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse