English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5520 - 006 Kisteforsbekken
	(Objekt Id: 1357) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1976 - 1976	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1976 - 1976	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1979	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1979	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1980	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1980	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1980	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Pegmatittdannelse	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Uregelmessig

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Vest-Tromskomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Uraninitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granitic gneiss	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Vertsbergart	Granite	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

NGU`s radiometriske bilmålinger i 1976 påviste en radiometrisk anomali ved Kisteforsen som ble prøvetatt (Hatling 1977). I 1978 uførte NGU radiometriske helikoptermålinger over blant annet denne delen av Salangsdalvinduet (Håbrekke 1980). Helikoptermålingene ga anomalier som ble fulgt opp med scintillometermålinger på bakken og prøvetaking av NGU i 1979 (Rindstad 1980) og 1980 (Rindstad 1982). Det prekambriske vinduet som ligger i Salangsdalen, fra Kistefors og mot SØ, består hovedsaklig av grovkornig granitt og granittisk gneis i veksling med biotitt- og amfibolskifre. I granitt og gneis opptrer flere lokale radiometriske anomalier av begrenset utstrekning. Fra helikoptermålingene framkommer også mer utholdende anomalier langs vinduets kontakter mot overliggende kaledonske skifre, henholdsvis ca. 2 km lang nær den vestlige kontakten og ca. 4 km lang nær den østlige. Bilmålingsanomalien ved broen, på nordsiden av elva, ble prøvetatt og analysen ga 890 ppm U og 85 ppm Th (Hatling 1977). Prøver tatt i 1979 av bergarter med høyest scintillometerutslag viste opptil 1379 ppm U og 219 ppm Th nær den østlige kontakten til vinduet ved Leirbekkmoen ("skjerp 2"), og opptil 614 ppm U og 124 ppm Th nær den vestlige kontakten ved Kisteforsen ("skjerp 1"). I 1980 ble prøvene tatt som knakkprøver over en mindre del av de anomale områder, og viste opptil 191 ppm U.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hatling, Harald , 1977

	Radiometriske bilmålinger i området Bardu - Salangsdalen, samt radio- metriske målinger fra fly og på bakken på Orrefjell, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1416/1;7 sider

Abstrakt:

Radioaktive anomalier over 600 i/sek ble registrert i Salangsdalen ved Sol- vang, Kistefoss, Hellefoss, Klubbefossbukt, Klubbefoss bru og Skaugum. Ano- mali 254, Klubbefoss bru, anbefales undersøkt nærmere. De radiometriske målingene med helikopter på Orrefjell viste to markerte ut- slag, ett utslag i profil 3 og ett i profil 4. Utslagene er plottet inn på tegningene 2 og 3. Som vist på tegningen, er utslagene over områder som ikke ble målt med håndinstrument. Det kan derfor være av interesse å foreta fot- målinger i disse to områdene. Fotmålingene på Orrefjell viser at et område på over en kilometer i ut- strekning langs kontakten mellom granitten og glimmerskiferen har høye verdier Det er punkter i granitten som er høye, og granitten vanligvis er vesentlig lavere. Hyppigheten av de høyaktive punktene avtar bare noen få meter fra bergartsgrensen.

Rindstad, Bjørn I. , 1980

	Geologiske undersøkelser av Orrefjell og Leirvassfjell, Salangen og Bardu kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/48C;9 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid utført i aug. 1979 i tre områder: Orrefjell, Leirvassfjell og Kistefoss / Voll i Salangen og Bardu, Troms. Formålet med feltarbeidet var en nærmere kartlegging av Orrefjell-granitten samt diamantboring med Pack-sack utstyr av Orrefjell uranforekomst. Uran- anomalier fra helikoptermålinger i 1978 i Kistefoss / Voll området ble fulgt opp med scintillometer på bakken og prøvetatt. En bekkesedimentanomali i Leirvassfjell ble fulgt opp og en rik Zn-Cu-mineralisering funnet. Området ble målt rekognoserende med VLF og prøvetatt.

Håbrekke, Henrik , 1980

	Magnetiske- og radiometriske målinger fra helikopter over Orrefjell samt sonderende målinger over Bardu Nord og Stordalen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/48A;10 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over Orrefjell i Salangen, Troms. En finner også resultater fra sonderende målinger langs to dalfører, Bardu Nord og Stordalen i Bardu kommune, Troms. Det ble fløyet 2 800 km profil som dekket 550 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 2oo fot og 200 m. Det ble benyttet flybildemosaikk i målestokk 1:20 000 som kart- grunnlag for navigasjon og uttegning. Data fra magnetometer og spektrometer ble registrert både analogt på kurveskrivere og digitalt på magnetbånd. Resultatene er presentert som profilkurvekart i målestokk 1:50 000 uttegnet på NGU's Calcompplotter. Det ble også utført VLF-målinger i forbindelse med ut- prøving av VLF-instrument. Disse målingene er ikke rapportert.

Rindstad, Bjørn I. , 1981

	Geologiske undersøkelser på Orrefjell, Salangen kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/48D;16 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring. Tilsammen er det boret ca. 610 meter kjerneprøver i 1980. Høyest urangehalt finner man i pegmatittisk granitt nært kontakten mot skifrene. Den mineraliserte sone er mellom 0 og 10 meter bred, men fører bare få steder interessante gehalter av uran. Malmberegning av det mest lovende område mellom 4900 N og 5170 N gir en tonnasje på 150 000 tonn malm med et innhold av uran på 100 tonn.

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 6773 6,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Bardu (5520)

Kart 1:50000:

Bardu (1432-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

382945 m.

Nord:

7640752 m.

Lengdegrad:

18.0916850

Breddegrad:

68.8530850

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Energimetaller (U,Th)	Ressursundertype:	Uran
			Element(er):	U Th

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 6774 6,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Bardu (5520)

Kart 1:50000:

Bardu (1432-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

383995 m.

Nord:

7641901 m.

Lengdegrad:

18.1163910

Breddegrad:

68.8638280

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Energimetaller (U,Th)	Ressursundertype:	Uran
			Element(er):	U Th

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse