English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5520 - 008 Leirvassfjell
	(Objekt Id: 1362) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1978 - 1978	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1979	Røsking	Selskap/Institusjon:NGU
	1979 - 1979	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1980	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1982	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU
	1982 - 1983	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	100 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Leirvassfjell

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fahlerts	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Mica schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :100 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Leirvassfjell Zn-Cu-Pb-forekomst ble funnet i 1979 på grunnlag av bekkesedimentundersøkelser gjort i 1978 (Krog 1980), men har vært kjent av lokalbefolkningen tidligere, uten å ha vært mutet. Helikoptermålinger som ble gjennomført i 1978 hadde sin østlige begrensning omtrent ved forekomsten, slik at denne ikke ble dekket (Håbrekke 1979). Det ble i 1979 gjort en rekognoserende geologisk undersøkelse (Rindstad 1980) som viste at mineraliseringstypen var lovende. Forekomsten ble høsten 1979 mutet av NGU for staten. I 1980 ble det foretatt geologisk kartlegging av regional og detalj karakter (Rundberg 1981, Rindstad 1981). Geofysiske målinger med VLF, SP, IP og CP (Rønning 1981) og kjerneboring med Packsack (100 m fordelt på 7 hull) ble gjort samme år. Sommeren 1981 ble det boret 5 dypere diamantborhull, tilsammen 270 m, på geofysiske anomalier. Disse boringene kunne ikke gi et tilfredsstillende svar på hva de geofysiske anomaliene fra 1980 skyldtes, og det ble derfor foretatt geofysiske målinger i borhullene sommeren 1982 (Rønning 1984). Disse målingene viste at samtlige borhull var for korte, og to av hullene ble derfor forlenget med henholdsvis 120 og 100 m samme høst. For å få klarhet i hva de geofysiske anomaliene fra 1980 skyldes, samt undersøke om boringene etter forlengelsene hadde skåret gjennom den anomaligivende lagpakke, ble det foretatt nye målinger i 1983 (Rønning 1984). For å undersøke om impregnasjoner av magnetkis påtruffet i borhullene kunne være en mulig anomaliårsak, ble det ved NGU utført kvalitative og kvantitative ledningsevnemålinger på kjerneprøver fra disse borhullene (Rønning 1984). Adkomst til feltet skjer lettest via skogsveg som tar av fra E6 ca. 2 km vest for Setermoen. Zn-Cu-Pb-mineraliseringer er på Leirvassfjellet knyttet til en 30-50 m mektig enhet av glimmerskifer/glimmergneis. To mineraliserte horisonter er kartlagt. Den øverste har utgående i en skrent ("hovedskjerpet") og består av ca. 0.5 m mektig sinkblendedominert massivmalm, mens den nederste sonen, ca. 35 m under øverste sone, har 1.5-2 m utgående av kobberkisdominert massivmalm i Leirbekken (skjerp 1). I tre av Packsack-borhullene fra 1980 ble det truffet på massiv Zn-Cu(-Pb)-malm, og i tre andre hull fant man tildels rike impregnasjoner av kobberkis og sinkblende. Malmmektigheten ligger vanligvis mellom 2 og 3 m, med 1 m som tynneste og 3.8 m som tykkeste sone. Den massive malmen er Zn-dominert, mens impregnasjonsmalmen fører like mye Zn og Cu. Pb synes å følge Cu. Høyeste Cu-verdi er 3.2 % over 2.1 m, mens Zn er oppe i 19 % over 0.9 m og 11 % over 2.1 m. Pb er oppe i 1.9 % over 2.1 m. Massivmalmen har en enkel mineralogi, med svovelkis-krystaller (opptil 3-4 mm) i en grunnmasse av sinkblende, med mindre mengder kobberkis, blyglans og magnetkis. Aksessorisk kan man finne molybdenglans og fahlerts. Diamantboring i 1981, med dypere hull, viste at mineraliseringene, som opptrer i en skålformet struktur med diameter ca. 1 km, er av meget begrenset omfang og har en uregelmessig opptreden. Den massive Zn-dominerte mineraliseringen avtar mot dypet til impregnasjon. Den underste, Cu-dominerte mineraliseringen ble skåret på 25 m dyp, men var da bare ca. 0.3 m mektig mot ca. 2 m i utgående. I tillegg ble det gjennomboret flere tynne, svakt sulfidimpregnerte grafittlag. Borhullsmålinger viser at to av borhullene etter forlengelser i 1982 skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken. Kvantitative ledningsevnemålinger på kjerneprøver fra disse borhullene viser at glimmerskifer med magnetkis-impregnasjoner har en meget god ledningsevne, og det konkluderes med at de fleste geofysiske anomalier skyldes denne typen mineralisering (Rønning 1984).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Krog, Reidar , 1980

	Geokjemisk undersøkelse Orrefjell/Leirvassfjell og Sørdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/48B;11 sider

Abstrakt:

Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et vel 100 km2 stort område rundt uranforekomsten på Orrefjell i Troms. Undersøkelsene i 1978 førte til en sink-kobber-bly anomali ved Leirvassfjell som ligger ca. 5 km sydøst for Orrefjell. Sommeren 1979 ble anomalien fulgt opp med feltbestemmelse av lettløselig kobber som ledet til funn av et mine- ralisert område med sinkblende som dominerende malmmineral. Mineraliseringen er omgitt av store flater med forgiftet jordsmonn. Mektighet og utstrekning av mineraliseringene må kartlegges nærmere før verdien av området avgjøres.

Rindstad, Bjørn I. , 1980

	Geologiske undersøkelser av Orrefjell og Leirvassfjell, Salangen og Bardu kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1750/48C;9 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid utført i aug. 1979 i tre områder: Orrefjell, Leirvassfjell og Kistefoss / Voll i Salangen og Bardu, Troms. Formålet med feltarbeidet var en nærmere kartlegging av Orrefjell-granitten samt diamantboring med Pack-sack utstyr av Orrefjell uranforekomst. Uran- anomalier fra helikoptermålinger i 1978 i Kistefoss / Voll området ble fulgt opp med scintillometer på bakken og prøvetatt. En bekkesedimentanomali i Leirvassfjell ble fulgt opp og en rik Zn-Cu-mineralisering funnet. Området ble målt rekognoserende med VLF og prøvetatt.

Håbrekke, Henrik , 1980

	Magnetiske- og radiometriske målinger fra helikopter over Orrefjell samt sonderende målinger over Bardu Nord og Stordalen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/48A;10 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over Orrefjell i Salangen, Troms. En finner også resultater fra sonderende målinger langs to dalfører, Bardu Nord og Stordalen i Bardu kommune, Troms. Det ble fløyet 2 800 km profil som dekket 550 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 2oo fot og 200 m. Det ble benyttet flybildemosaikk i målestokk 1:20 000 som kart- grunnlag for navigasjon og uttegning. Data fra magnetometer og spektrometer ble registrert både analogt på kurveskrivere og digitalt på magnetbånd. Resultatene er presentert som profilkurvekart i målestokk 1:50 000 uttegnet på NGU's Calcompplotter. Det ble også utført VLF-målinger i forbindelse med ut- prøving av VLF-instrument. Disse målingene er ikke rapportert.

Rundberg, Y. , 1981

	Geologisk kartlegging i Leirvassfjell - Orrefjell - området.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/74D;34 sider

Abstrakt:

Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner. I den undre formasjon forekommer flere typer glimmerskifre, kalkspatmarmor og enkelte tynne kvartsitthorisonter. I den midtre formasjon opptrer kvarts-feltspatrike gneiser, amfibolitter, biotitthornblende-skifre, øyegneiser og kalkspatførende skifre. Den øvre formasjon dekker høyfjellsområdene i nord og består av kalkspatmarmor, granat- glimmerskifre og kvartsitt. Ultramafiske bergarter forekommer i en tektonisk sone tilknyttet øyegneisene øst for fjellet Stor-Ala.

Rindstad, Bjørn I. , 1984

	Geologiske undersøkelser på Leirvassfjell, Bardu kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.053;8 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologiske feltarbeide og kjerneboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en stor skålformet struktur med diameter ca. 1 km. Denne er igjen foldet i åpne folder med bølgelengde ca. 10 - 50 m. Kjerneboringene viser at mineraliseringene i området er av meget begrenset omfang og har en uregelmessig opptreden. To mineraliserte soner er kartlagt. Øverste sone er sinkblendedominert, mens nedre sone er kobberdominert og ligger ca. 35 m under øverste sone i bh. 1.

Rindstad, Bjørn I. , 1984

	Geologiske undersøkelser på Leirvassfjell, Bardu kommune, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.053;8 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler resultater av geologiske feltarbeide og kjerneboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en stor skålformet struktur med diameter ca. 1 km. Denne er igjen foldet i åpne folder med bølgelengde ca. 10 - 50 m. Kjerneboringene viser at mineraliseringene i området er av meget begrenset omfang og har en uregelmessig opptreden. To mineraliserte soner er kartlagt. Øverste sone er sinkblendedominert, mens nedre sone er kobberdominert og ligger ca. 35 m under øverste sone i bh. 1.

Rønning, Jan Steinar , 1981

	Geofysiske målinger på Leirvassfjell, Bardu, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/74B;17 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-, SP-, VLF-, IP-, ledningsevne- og magnetiske målinger på Leirvassfjell sommeren 1980. Hensikten var å få kjenn- skap til form og størrelse på en nylig funnet rik Cu-Zn-mineralisering. Resultatene viser et 1.1 km2 stort mineralisert område som består av flere ledere med tildels meget god ledningsevne. Diamantboringer viser at den kjente Cu-Zn-mineraliseringen har begrenset utstrekning, og flere grafitthorisonter inngår i det mineraliserte området. Området synes ikke å ha økonomisk inter- esse.

Rønning, Jan Steinar , 1984

	CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leir- vassfjell, 1982 og 1983

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.017;16 sider

Abstrakt:

Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken. Kvantitative ledningsevnemålinger på kjerneprøver fra disse borhullene viser at glimmerskifer med magnetkisimpregnasjoner har en meget god ledningsevne, og det konkluderes med at de fleste geofysiske ano- malier skyldes denne type mineralisering. Feltet synes økonomisk uinteressant, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0413.01	Fastfjell	Prøvetaker: Rindstad, B.I./...Lager: Løkken Kommentar: Cu-malm (1850-54c) Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Leirbekken

(Objekt Id: 6328 8,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Bardu (5520)

Kart 1:50000:

Bardu (1432-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

389695 m.

Nord:

7642542 m.

Lengdegrad:

18.2571630

Breddegrad:

68.8719020

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Cu Zn Pb

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

To mineraliserte horisonter er kartlagt. Den øverste har utgående i en skrent ("hovedskjerpet") og består av ca. 0.5 m mektig sinkblendedominert massivmalm, mens den nederste sonen, ca. 35 m under øverste sone, har 1.5-2 m utgående av kobberkisdominert massivmalm i Leirbekken (skjerp 1).

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5520 - 008 Leirvassfjell

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0413.01	Fastfjell	99999	99999	25574	64	57	118.1	203.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0413.01	-3.0	-3.0	-5.0	39	248.2	7	339.00	44	102

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0413.01	25.30	3	-1	1209	25.57	-2.00	8.00	1056	-1.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0413.01	1.00	-3

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse