English version
MALMDATABASEN
Registrering 5006 - 003 Gaulstad
(Objekt Id: 137)
(Sist oppdatert: 28.01.2022)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Østersund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 653499 m. Nord: 7096900 m.
Lengdegrad: 12.1353130 Breddegrad: 63.9651020
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1764 - 1783 Regulær drift Selskap/Institusjon:Gulstad Kobberverk
1995 - 1996 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1995 - 1996 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Gaulstad kobberverk hadde flere gruver og skjerp i Gruvedalen øst for Mokk gruver. Gaulstad nr 1 ligger ca 280 m øst for Blankstøten og har 3 innslag over hverandre (fra nord mot sør: a, b og c). I 1939 blir den beskrevet slik: "Der sees 3 innslag over hverndre, faldet v kisströket er ca 60 grader, der er drevet flere betydelige order synker over og ved siden av hovedsynken, som forbindder det hele, så gruben er ikke vannfylt, men kan fortiden ikke befares på grunn av faringens slette tilstand. Ertsföringen er mere kisig enn ved Mokgrubene, svovelkis med en noget lavere kobbergehalt. Det er tat pröver fra berghalden." Gaulstad nr 3 blir beskrevet slik i 1939: "Gaulstad nr III er beliggnede ca 100 m ytterligere östover, altså henved 400 m fra Blankstöiten grube. Til gruben er nordfra inndrevet en 230 m lang stoll ca50 m under dagåpningen. Ertsfaldet er omtrent 35 grader. Malmkonsentrasjonen har en mektighet fra 1 til 4 m. Der er flere drifter, i grundstollens nivå er utlenket en ort i öst-vestlig retning omtrent 80 m lengde, hvor malmlinsen i hele denne strekning har en mektighet på 1,10 m. Andre steder i höiere nivå har mektigheten undertiden vist sig större, men selve impregnasjonssonen er betydelig, fra 5 til 50 m. Ved befaring av bergmester Henriksen i 1910 ansloges denne forekomst å före vel 1 m mektig kis med ca 7% kobber og ca 38% svovel. Malmen er mere kisig enn de andre steder i feltet, hvorfor også de tilbakeliggende beholdninger fra den eldre drift består av nesten ren kismalm, men förer dog ikke over 40% svovel. Kisen forekommer isprengt i bergarten, skjönt ofte ansamlet i mektige masser og tillike med partier av ren kobberkis med kvarts imellem bergartens skikter. I bergmester Sindings tid (c 1846) blev grundstollen slå igjennom til gruben, som dengang var opfart ca 45 m i felt og ca 60 m i fald. I 1910 var altså feltet opfart til 80 m, men intet avbygget utover det ved opfaringsdriften uttagne gods, som ligger på halden."
Historikk
"Dens forekomst forer vesentlig kobberkis og er drevet ca 30 m i felt, og ca 50 m mot dypet, synes etter Holmsen å være lite avbrygget og undersökt. Bergmester Sinding, som befarte feltet i 1846, oplyser i sin innberetning at avbygningen kun hadde omfattetet parti av det til da opfrte på ca 5 fot höide og förte overalt malm, men avbrudt av isprengte kisområder." (R. Støren, 1939, B120) Kobberforekomstene i Ogndalen ble funnet i 1760. Først rundt 1770 og utover ble det igangsatt mindre drift. I tiåret mellom funn og oppstart pågikk skjerping og prøvedrift. Rundt 1776-1777 startet den egentlige verksdriften. I dag kjenner vi hele området bak Mokk som Gruvfjellet, og gruvene som Mokk gruver, men det var to ulike selskaper som drev kobberverkene: Gaulstadverket med drift fra 1770 og Mokk kobberverk med drift fra 1771. Disse hadde ulike eiere som også etablerte hver sine smeltehytter, Skjellegrind for Gaulstad og Rokne for Mokk, hvor Rokne er bevart. Felles for begge gruveselskapene var at malmen i fjellet var for dårlig, den inneholdt lite kobber. Eierne tapte store penger, det var knapt grunnlag for ett selskap der oppe. Bedre gikk det ikke med videre bearbeiding av kobbermalmen. Smelteprosessen for kobberet var umoden og det viste seg vanskelig å få et godt salgsprodukt. Begge gruvene ble derfor raskt nedlagt: Mokk i 1783, Gaulstad i 1786 (Aarholt, 1998). Flere ganger senere har det vært satt i gang undersøkelser for å se om det kunne være muligheter for ny drift. Driften ble muligens forsøkt gjenopptatt eller vurdert gjenopptatt i 1830-1840-årene og noen av gruvene var lenset for vann da bergmester Sinding besøkte gruveområdet i 1846. Bergmester P. Holmsen befarte gruvene i 1899 (Falck-Muus, 1953), og det ble utført flere befaringer med tanke på gjenopptakelse på driften på starten av 1900-tallet. Uttalelsene om drivbarhet og annet, varierte med forhåpningene og hvem som uttalte seg, men som geologen H. Bjørlykke (1948) fastslår: «Etter hva en kan se av forekomstene synes svovel og kobbergehaltene på disse å ligge langt under det som i dag må ansees nødvendig for lønnsom drift. Videre undersøkelse av forekomsten anbefales ikke.» I forbindelse med oppfølgende malmundersøkelser i Nord-Trøndelag på 1990-tallet ble det gjort geofysiske undersøkelser av Storgaulstadhøgda og gruveområdene ved Mokk i 1996 (Dalsegg og Elvebakk, 1997). Og her ble nok et endelig punktum for leting i Ogndalsfjella satt: «Ved Mokk ble det kun påvist et fåtall anomalier. Det ble ikke påvist noen dypanomalier og de fleste anomaliene som framkom skyldes trolig grunne og dårlig ledende sulfidmineraliseringer.»

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dahl, Ørnulf Hermann , 1980
Bergarter og malmer i området Malså - Mokk, Nord-Trøndelag.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Dalsegg, Einar; Elvebakk, Harald , 1997
TFEM-målinger Storgaulstadhøgda og Mokk, Steinkjer, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.001;58 sider
Abstrakt:
I forbindelse med prosjektet oppfølgende malmundersøkelser i Nord-Trøndelag, har NGU utført TFEM-målinger ved Storgaulstadhøgda og Mokk i Steinkjer kommune. Ved Storgaulstadhøgda ble det påvist en meget godt ledende dypdeleder (100- 200 m) med utstrekning ut av måleområdet. Ut fra geologi, anomalistyrke og strøklengde er anomaliårsaken vurdert til grafittskifer. I tillegg ble det påvist flere soner i et anomaliområdet i sør-øst. De fleste sonene er meget godt ledende, men kun en av sonene ser ut til å ha strøkutstrekning av betyd- ning. Ellers i måleområdet ble det kun observert svake anomalier som trolig skyldes dårlig ledende og lite utholdende sulfidmineraliseringer. Ved Mokk ble det kun påvist et fåtall anomalier. Det ble ikke påvist noen dypanimalier og de fleste anomaliene som framkom skyldes trolig grunne og dårlig ledende sulfidmineraliseringer.

Bjørlykke, H. , 1948
Befaring av forekomstene Mok-Gaulstad.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1179;2 sider
Abstrakt:
Kobber og kisforekomstene i strøket Mok- Gaulstad består av svak impregnasjon og årer av svovel- kobberkis i grønnstein. Etter hva en kan se av forekomstene synes svovel og kobbergehaltene på disse å ligge langt under det som idag må ansees nødvendig for lønnsom drift. Videre undersøkelse av forekomsten anbefales ikke.

Fridtjof, Andersen , 1903
Gulstad - Mok Copper and Pyrites field.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2550;4 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en gruve-og driftsteknisk beskrivelse av forekomstene.

Holmsen, P. , 1898
Gulstad -Mok gruvefelt.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 783;6 sider
Abstrakt:
Malmdraget opptrer som en ca 1 km lang kismineralisert sone, hvor det forekommer en rekke gruver og skjerp. Malmen forekommer som impregnasjon av kobberholdig svovelkis i hård grønnaktig skifer. Det blir gitt en beskrivelse av de enkelte gruvene og anvisninger på videre drift.

Smith, H. H. , 1906
Gulstad, Mok - Grufvor.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2831;9 sider
Abstrakt:
Malmforekomstene ved Gulstad og Mok har betydelig utstrekning, mer eller mindre sammenhengende over 1 km. Det forekommer to typer malm, en kobberfattig svovelkis og en tildels rik impregnasjon av kobberkis. Til tross for at det er utført omfattende arbeider i feltet kan en ikke danne seg et nøyaktig bilde av malmtypene. Rapporten gir en nøye beskrivelse av de enkelte gruver og skjerp.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Aarholt, Tormod (1998) Kopperverk i Ogndal. Ogndal historielag. Steinkjer.


Rolf Falck-Muus (1953) Gulstad og Mokk, kopperverkene i Ogndalen. Nord-Trøndelag historielags årbok 1953.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-245 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Stringers av cpy+py i mørk kl.sk. Karakteristiske cpy-stikk langs tensjonssprekker i skiferen. Skjerp halvveis oppe i dalen (østlige sone).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.07 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne
Kommentar: vein of mediumgrained pyrite and minor chalcopyrite in qtz matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.08 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne
Kommentar: dense impregnation of pyrite and minor chalocopyrite in dark, chlorite-magnetite-rich greenstone
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Gaulstad
(Objekt Id: 6984 3,04,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Østersund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 653619 m. Nord: 7097012 m.
Lengdegrad: 12.1378720 Breddegrad: 63.9660510
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-246 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Py-impr. i q.-matriks med kl.sk.-fragm. Midtre stollsystem.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-247 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Bånd og klyser av massiv py i kl.sk. Cpy-stikk langs tensjonssprekker i skiferen. Midtre stollsystem.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-248 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Massiv, middelskornet py-malm. Nordøstligste stoll.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-249 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Massiv-semimassiv fin-grovkornet py-malm med bånd og aggr. av cpy. Cu-rik. Nordøstligste stoll.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-250S Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Samleprøve
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.17 Tipprøve
Kommentar: medium-grained py-cpy with qtz matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.18 Tipprøve
Kommentar: medium-grained po-py-cpy with chloritic matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.19 Tipprøve
Kommentar: medium-grained py-cpy with chloritic matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.20 Tipprøve
Kommentar: medium-grained py-cpy with qtz matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.21 Tipprøve
Kommentar: medium-grained cpy-py with qtz matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.32 Tipprøve
Kommentar: medium-grained cpy-py with qtz-chlorite matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.33 Tipprøve
Kommentar: medium-grained py-cpy with qtz matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0139.MK96.34 Tipprøve
Kommentar: medium-grained py-cpy-po with chlorite matrix
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp
(Objekt Id: 10312 3,05,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Østersund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 653541 m. Nord: 7096773 m.
Lengdegrad: 12.1360440 Breddegrad: 63.9639490
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
3 m lang stoll i rustsone i grønnstein. Svak impregnasjon av sulfider.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-244 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Py som klyser i q.-matriks med overgang til kl.sk. med stikk av cpy. Skjerp øverst i dalen (østlige sone).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5006 - 003 Gaulstad

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
HK90-244 Fastfjell 14624 194 2 38 17 5.3 26.0
HK90-245 Fastfjell 10014 107 7 33 14 1.1 5.0
HK90-246 Fastfjell 1013 204 2 47 7 .2 1.0
HK90-247 Fastfjell 17019 412 2 611 12 3.6 12.0
HK90-248 Fastfjell 29211 575 15 207 9 8.7 42.0
HK90-249 Fastfjell 44014 804 2 95 29 5.8 12.0
HK90-250S Fastfjell 22420 401 5 212 15 5.7 17.0
NT0139.MK96.07 Tipprøve 8569 620 14 934 -1 3.7 26.0
NT0139.MK96.08 Tipprøve 7122 530 8 345 7 1.7 19.0
NT0139.MK96.17 Tipprøve 23941 611 43 134 20 3.4 36.0
NT0139.MK96.18 Tipprøve 4227 205 14 88 50 .6 6.0
NT0139.MK96.19 Tipprøve 22032 279 13 346 19 3.4 11.0
NT0139.MK96.20 Tipprøve 17343 567 15 188 30 3.1 18.0
NT0139.MK96.21 Tipprøve 36313 992 15 183 53 5.6 19.0
NT0139.MK96.32 Tipprøve 99999 1484 8 180 78 18.4 18.0
NT0139.MK96.33 Tipprøve 17523 507 13 80 40 2.4 8.0
NT0139.MK96.34 Tipprøve 20479 162 9 90 11 3.0 13.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
HK90-244 1.0 2.0 62 9.0 26 4.00 2 3
HK90-245 1.0 2.0 13 1.5 32 1.00 3 4
HK90-246 1.0 2.0 8 .2 74 1.00 2 2
HK90-247 1.0 2.0 37 4.2 7 1.00 2 17
HK90-248 1.0 2.0 38 6.7 3 2.00 4 165
HK90-249 1.0 2.0 8 6.7 8 1.00 2 19
HK90-250S 1.0 2.0 39 7.6 12 2.00 2 40
NT0139.MK96.07 -1.0 -1.0 -1.0 35 2.1 11 1.00 3 17
NT0139.MK96.08 -1.0 2.0 -1.0 41 .9 29 7.00 3 3
NT0139.MK96.17 -1.0 3.0 2.0 184 1.2 26 -1.00 -2 27
NT0139.MK96.18 -1.0 -1.0 -1.0 69 -.2 8 -1.00 -2 9
NT0139.MK96.19 2.0 4.0 1.0 83 -.2 8 3.00 -2 20
NT0139.MK96.20 1.0 3.0 -1.0 83 1.8 1 -1.00 -2 15
NT0139.MK96.21 -1.0 1.0 -1.0 62 4.8 -1 -1.00 -2 -2
NT0139.MK96.32 -1.0 2.0 -1.0 24 11.5 22 -1.00 -2 -2
NT0139.MK96.33 -1.0 3.0 -1.0 42 .7 5 -1.00 -2 -2
NT0139.MK96.34 -1.0 -1.0 -1.0 39 -.2 30 -1.00 -2 6
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
HK90-244 12.98 62 36 1675 15.57 1.00 5.00 1 48.0
HK90-245 3.93 19 2 753 42.85 3.00 5.00 2 22.0
HK90-246 1.61 16 2 1748 7.45 1.00 5.00 1 30.0
HK90-247 17.92 7 1 1500 24.58 2.00 5.00 1 17.0
HK90-248 36.11 15 10 335 21.20 2.00 5.00 1 1.0
HK90-249 27.09 11 7 898 27.95 2.00 5.00 1 26.0
HK90-250S 24.12 18 7 1026 24.90 2.00 5.00 1 33.0
NT0139.MK96.07 4 -1 655 24.48 6.00 -5.00 -2 5.0
NT0139.MK96.08 28 -1 1509 42.90 8.00 13.00 12 21.0
NT0139.MK96.17 8 -1 151 23.53 5.00 -5.00 -2 1.0
NT0139.MK96.18 45 -1 888 39.55 7.00 -5.00 -2 14.0
NT0139.MK96.19 48 30 945 26.29 5.00 -5.00 -2 1.0
NT0139.MK96.20 33 14 535 24.34 4.00 -5.00 -2 1.0
NT0139.MK96.21 14 -1 397 26.61 6.00 8.00 -2 7.0
NT0139.MK96.32 6 -1 714 24.27 3.00 -5.00 5 4.0
NT0139.MK96.33 13 -1 301 23.43 4.00 -5.00 3 5.0
NT0139.MK96.34 32 6 868 27.06 4.00 -5.00 2 5.0
------------------
Prøvenr. La* B*
HK90-244 2.00 2
HK90-245 2.00 2
HK90-246 2.00 3
HK90-247 2.00 2
HK90-248 2.00 2
HK90-249 2.00 2
HK90-250S 2.00 2
NT0139.MK96.07 1.00 7
NT0139.MK96.08 1.00 -3
NT0139.MK96.17 1.00 -3
NT0139.MK96.18 -1.00 -3
NT0139.MK96.19 2.00 4
NT0139.MK96.20 1.00 -3
NT0139.MK96.21 1.00 -3
NT0139.MK96.32 -1.00 9
NT0139.MK96.33 -1.00 8
NT0139.MK96.34 1.00 3


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse