English version
MALMDATABASEN
Registrering 5522 - 009 Kvitflåget
(Objekt Id: 1380)
(Sist oppdatert: 18.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Salangen (5522)
Kart 1:50000: Salangen (1432-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 618133 m. Nord: 7649696 m.
Lengdegrad: 17.9457180 Breddegrad: 68.9327320
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Seve-Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Bogengruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Biotitt-amfibolskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Biotittskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Iflg. Gustavson (dagboknotat) skal det være magnetittmineralisering i Kvitflåget, vel 600 m.o.h. Dette er i overensstemmelse med bergarkivkart 1148, hvor det er påtegnet to parallelle malmhorisonter som strekker seg fra Kvitflåget og flere hundre meter mot NØ, hvor de passerer over mineraliseringen ved Hundene (TR0514) på østsiden av Rundfjellet. Ved befaringen i 1995 ble det ikke funnet mineralisering i fastfjell, bare enkelte blokker i 600 meters høyde i Kvitflåget, av finkornet semimassiv magnetittmineralisering i biotitt-amfibolskifer (prøve 01).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908
Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway.
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon.

Poulsen, A.O. , 1949
Salangens jernmalmfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1263;2 sider
Abstrakt:
Geologisk hører Salangfeltets forekomster til den nordlandske marmor- glimmerskifergruppe, og jernmalmen inngår som bergartsdannende ledd i lagrekken som hovedsaklig består av glimmerskifer og marmor. Jernmalmleienes mektighet og ertsføring veksler meget sterkt fra sted til sted. Ertsmineralene består av magnetitt og hematitt i vekslende forhold. Salangenfeltets største forekomst - Storhaugen - Reinhaugen - ligger 5 - 6 km fra sjøen og 650 m.o.h. Malmen der har form av en stor mulde og har en utstrekning av 1600 m med en bredde av 300 - 400 m, mektigheten ligger mellom 10 og 40 m med 30 m i gjennomssnitt. Gehalten ble bestemt til 30 % Fe (gj. snitt av 30 analyser), dertil 0,25 % P, 0,10 - 0,15 % S og 0,1 - 0,5 % Mn. Ved fraskeiding av ca 15 % uholdig bergart skulle malmen kunne bringes opp til 32 a 33 % Fe, og man regnet med ca. 3 t. malm pr. t. slig.

Torgersen, J.C. , 1925
Beretning om Sørreisen jernmalmforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1148;10 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler ganske detaljerte beskrivelser av de enkelte forekomster i feltet ( i alt 10 stk) samtidig som det gis analyserverdier for malmen. Malmen synes å innholde ca. 30 - 35 % Fe, svovel - og fosforinnholdet er omkring 0,2 - 0,5 % S og 0,5 - 1,0 % P der dette er analysert. De viktigste forekomstene heter Espenesleiet og Kjerringen. Malmen betår av magnetitt som ligger i glimmerskifer og kalkstein.

Nicolai
Norwegische Eisenerze.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3149;2 sider
Abstrakt:
Rapporten er et utdrag fra en artikkel i Zeitschrift fur praktische Geologi" hvor norske jernmalmer blir beskrevet. Malmen i Salangen ligger konkordant i en granatglimmerskifer og blir gjennomsatt av apofyser av granitt. Mektigheten på den malmførende sonen er mellom 10 og 40 m, men i den er store partier uten malm. Malmen består av magnetitt med underordnet henatitt. Både malmsonen og sidebergarten blir beskrevet ganske nøye mineralogisk.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0431.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. semimassiv kv.båndet mt.-min. i amf.bio-skifer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5522 - 009 Kvitflåget

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0431.01 Fastfjell 32 11 5 -1 10 -.3 2.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0431.01 -3.0 -3.0 -5.0 4 -.2 28 -1.00 -2 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0431.01 .23 50 29 215 16.37 5.00 -5.00 -2 161.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0431.01 26.00 -3


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse