English version
MALMDATABASEN
Registrering 5006 - 005 Mokk
(Objekt Id: 139)
(Sist oppdatert: 07.01.2022)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Østersund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 653298 m. Nord: 7096680 m.
Lengdegrad: 12.1310100 Breddegrad: 63.9632210
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 120 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Støren Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Sinkblende
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mokk kobberverk hadde flere gruver og skjerp i Gruvedalen øst for Mokk gård. Blankstøten (noen ganger skrevet som Blankstöiten eller omtalt som Mokk nr 1) var Mokk kobberverks hovedgruve. I 1939 blir den beskrevet slik: "Blankstöiten eller Mok grube var Mokverkets hovedgrube. Dens forekomst förer vesentlig kobberkis og er drevet ca 30 m i felt og ca 50 m mot dypet, synes efter Holmsen å være lite avbrygget og undersökt. Bergmester Sinding, som befarte feltet i 1846, oplyse i sin innberetning at avbygningen kun hadde omfattet et parti av det itl da opfarte på ca 5 fot höide og förte overalt malm, men avbrudt av isprengte kisområder. Her er udmerket anledning til stollanlegg til stort dyp. En ca 70 m lang slepesynk i ca 30 grader skråplan. Malmlinsens mektighet er 5' = ca 1,5m. På berghalden, hvor al svovelkis er veltet ligger adskillig sjeikdet kobbermalm til smeltningen. " Hestvindgruben, Mok grube nr 2, blir beskrevet slik i 1939: "Hestvindgruben er beliggende ca 100 m öst for Blankstöiten og har merket II i bolt. Synken er vandfylt. Denne grube er Mok no. 2, Blankstöiten er Mok no. 1"
Historikk
Blankstøten Grube var Mokk kobberverks hovedgruve, Mok nr 1 og var i drift 1771-1783. "Dens forekomst forer vesentlig kobberkis og er drevet ca 30 m i felt, og ca 50 m mot dypet, synes etter Holmsen å være lite avbrygget og undersökt. Bergmester Sinding, som befarte feltet i 1846, oplyser i sin innberetning at avbygningen kun hadde omfattetet parti av det til da opfrte på ca 5 fot höide og förte overalt malm, men avbrudt av isprengte kisområder." (R. Støren, 1939, B120) Kobberforekomstene i Ogndalen ble funnet i 1760. Først rundt 1770 og utover ble det igangsatt mindre drift. I tiåret mellom funn og oppstart pågikk skjerping og prøvedrift. Rundt 1776-1777 startet den egentlige verksdriften. I dag kjenner vi hele området bak Mokk som Gruvfjellet, og gruvene som Mokk gruver, men det var to ulike selskaper som drev kobberverkene: Gaulstadverket med drift fra 1770 og Mokk kobberverk med drift fra 1771. Disse hadde ulike eiere som også etablerte hver sine smeltehytter, Skjellegrind for Gaulstad og Rokne for Mokk, hvor Rokne er bevart. Felles for begge gruveselskapene var at malmen i fjellet var for dårlig, den inneholdt lite kobber. Eierne tapte store penger, det var knapt grunnlag for ett selskap der oppe. Bedre gikk det ikke med videre bearbeiding av kobbermalmen. Smelteprosessen for kobberet var umoden og det viste seg vanskelig å få et godt salgsprodukt. Begge gruvene ble derfor raskt nedlagt: Mokk i 1783, Gaulstad i 1786 (Aarholt, 1998). Flere ganger senere har det vært satt i gang undersøkelser for å se om det kunne være muligheter for ny drift. Driften ble muligens forsøkt gjenopptatt eller vurdert gjenopptatt i 1830-1840-årene og noen av gruvene var lenset for vann da bergmester Sinding besøkte gruveområdet i 1846. Bergmester P. Holmsen befarte gruvene i 1899 (Falck-Muus, 1953), og det ble utført flere befaringer med tanke på gjenopptakelse på driften på starten av 1900-tallet. Uttalelsene om drivbarhet og annet, varierte med forhåpningene og hvem som uttalte seg, men som geologen H. Bjørlykke (1948) fastslår: «Etter hva en kan se av forekomstene synes svovel og kobbergehaltene på disse å ligge langt under det som i dag må ansees nødvendig for lønnsom drift. Videre undersøkelse av forekomsten anbefales ikke.» I forbindelse med oppfølgende malmundersøkelser i Nord-Trøndelag på 1990-tallet ble det gjort geofysiske undersøkelser av Storgaulstadhøgda og gruveområdene ved Mokk i 1996 (Dalsegg og Elvebakk, 1997). Og her ble nok et endelig punktum for leting i Ogndalsfjella satt: «Ved Mokk ble det kun påvist et fåtall anomalier. Det ble ikke påvist noen dypanomalier og de fleste anomaliene som framkom skyldes trolig grunne og dårlig ledende sulfidmineraliseringer.»

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjørlykke, H. , 1948
Befaring av forekomstene Mok-Gaulstad.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1179;2 sider
Abstrakt:
Kobber og kisforekomstene i strøket Mok- Gaulstad består av svak impregnasjon og årer av svovel- kobberkis i grønnstein. Etter hva en kan se av forekomstene synes svovel og kobbergehaltene på disse å ligge langt under det som idag må ansees nødvendig for lønnsom drift. Videre undersøkelse av forekomsten anbefales ikke.

Holmsen, P. , 1898
Gulstad -Mok gruvefelt.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 783;6 sider
Abstrakt:
Malmdraget opptrer som en ca 1 km lang kismineralisert sone, hvor det forekommer en rekke gruver og skjerp. Malmen forekommer som impregnasjon av kobberholdig svovelkis i hård grønnaktig skifer. Det blir gitt en beskrivelse av de enkelte gruvene og anvisninger på videre drift.

Mok og Gulstad felt. 1:1 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2339

Dahl, Ørnulf Hermann , 1980
Bergarter og malmer i området Malså - Mokk, Nord-Trøndelag.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Dalsegg, Einar; Elvebakk, Harald , 1997
TFEM-målinger Storgaulstadhøgda og Mokk, Steinkjer, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.001;58 sider
Abstrakt:
I forbindelse med prosjektet oppfølgende malmundersøkelser i Nord-Trøndelag, har NGU utført TFEM-målinger ved Storgaulstadhøgda og Mokk i Steinkjer kommune. Ved Storgaulstadhøgda ble det påvist en meget godt ledende dypdeleder (100- 200 m) med utstrekning ut av måleområdet. Ut fra geologi, anomalistyrke og strøklengde er anomaliårsaken vurdert til grafittskifer. I tillegg ble det påvist flere soner i et anomaliområdet i sør-øst. De fleste sonene er meget godt ledende, men kun en av sonene ser ut til å ha strøkutstrekning av betyd- ning. Ellers i måleområdet ble det kun observert svake anomalier som trolig skyldes dårlig ledende og lite utholdende sulfidmineraliseringer. Ved Mokk ble det kun påvist et fåtall anomalier. Det ble ikke påvist noen dypanimalier og de fleste anomaliene som framkom skyldes trolig grunne og dårlig ledende sulfidmineraliseringer.

, 1939
Kort beskrivelse av Mok og Gulstad svovel- og kobberforekomster i Ogndal, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 120;5 sider
Abstrakt:
Forekomstene opptrer i et drag av grønne skifre langs grensen mot en gabbrobergart. Kisdraget som kan være opptil 50 m mektig, kan føre opptil 20 % kobberholdig kis (svovel og magnetkis). I enkelte partier er mineraliseringen anriket til massiv kis 2 - 7 % kobber. Det blir pekt på at ved ny oppredningsteknikk foreligger det her betydelige malmressurser.De enkelte gruver og skjerp i malmdraget blir beskrevet.

Fridtjof, Andersen , 1903
Gulstad - Mok Copper and Pyrites field.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2550;4 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en gruve-og driftsteknisk beskrivelse av forekomstene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Aarholt, Tormod (1998) Kopperverka i Ogndal. Ogndal historielag. Steinkjer.


Falck-Muus, Rolf (1953) Gulstad og Mokk kobberverkene i Ogndalen. Særtrykk av Nord-Trøndelags historielags årbok, 1953.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0141.MK96.50 Tipprøve
Kommentar: finegrained disseminated py in phyllitic (talc-bearing?) rock, immediately north of ore zone.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0141.MK96.51 Tipprøve
Kommentar: massive finegrained py-cpy band/layer (2 cm thick) in chlorite schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0141.MK96.52 Tipprøve
Kommentar: finegrained py-cpy-qtz band/layer (10 cm thick) in chlorite schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0141.MK96.53 Tipprøve
Kommentar: dense py-cpy disseminations in chlorite schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0141.MK96.54 Tipprøve
Kommentar: "Durchbewegt" medium-grained cpy-py with chlorite-rich fragments
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Hestvindgruva
(Objekt Id: 6983 5,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Østersund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 653366 m. Nord: 7096707 m.
Lengdegrad: 12.1324190 Breddegrad: 63.9634290
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0141.MK96.55 Tipprøve
Kommentar: py-cpy-qtz in 10 cm thick band/layer in chlorite schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0141.MK96.56 Tipprøve
Kommentar: massive py-cpy ore
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp
(Objekt Id: 6999 5,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Østersund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 653329 m. Nord: 7096884 m.
Lengdegrad: 12.1318460 Breddegrad: 63.9650340
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Zn
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart keratophyre
Vertsbergart greenstone Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tholeiittisk basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
5 m lang skråsynk i brattskrenten 50 m SV for stien opp mot Grubefjellet. Skjerpet på rustsone som finnes langs hele skrenten. Tynne årer og tett impregnasjon av middelskornig pyritt og kobberkis i klorittrik grønnstein og tildels i sericittrik keratofyr.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0141.MK96.05 Tipprøve
Kommentar: medium-grained py-cpy in thin veins and dense disseminations in chlorite-rich greenstone and sericite-rich keratophyre
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5006 - 005 Mokk

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NT0141.MK96.05 Tipprøve 11699 1850 38 343 64 4.2 13.0
NT0141.MK96.50 Tipprøve 37 153 -3 52 85 -.3 1.0
NT0141.MK96.51 Tipprøve 53030 985 11 328 35 5.6 26.0
NT0141.MK96.52 Tipprøve 19335 372 13 383 35 1.8 34.0
NT0141.MK96.53 Tipprøve 47079 710 3 227 41 5.3 20.0
NT0141.MK96.54 Tipprøve 46352 906 7 223 64 4.9 21.0
NT0141.MK96.55 Tipprøve 37608 1579 17 187 42 7.5 46.0
NT0141.MK96.56 Tipprøve 12217 698 25 109 26 3.0 37.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NT0141.MK96.05 -1.0 2.0 -1.0 153 6.8 6 12.00 -2 42
NT0141.MK96.50 -1.0 -1.0 -1.0 3 .7 8 -1.00 -2 -2
NT0141.MK96.51 -1.0 -1.0 -1.0 44 2.2 26 -1.00 -2 20
NT0141.MK96.52 -1.0 -1.0 -1.0 103 .5 14 -1.00 -2 29
NT0141.MK96.53 -1.0 -1.0 -1.0 45 2.1 -1 16.00 -2 16
NT0141.MK96.54 -1.0 -1.0 -1.0 52 1.2 20 22.00 -2 115
NT0141.MK96.55 -1.0 -1.0 -1.0 105 7.5 14 1.00 -2 -2
NT0141.MK96.56 2.0 -1.0 2.0 126 2.4 14 2.00 -2 24
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
NT0141.MK96.05 131 129 2087 25.22 7.00 6.00 -2 2.0 2.00
NT0141.MK96.50 296 206 1553 8.43 2.00 -5.00 2 3.0 2.00
NT0141.MK96.51 58 86 1620 27.61 3.00 6.00 -2 2.0 1.00
NT0141.MK96.52 16 8 360 21.21 2.00 5.00 -2 1.0 1.00
NT0141.MK96.53 108 58 3057 28.73 3.00 -5.00 2 1.0 -1.00
NT0141.MK96.54 87 30 2359 30.36 4.00 -5.00 -2 -1.0 1.00
NT0141.MK96.55 25 5 550 24.11 4.00 -5.00 -2 1.0 1.00
NT0141.MK96.56 16 -1 358 20.36 4.00 -5.00 -2 2.0 1.00
------------------
Prøvenr. B*
NT0141.MK96.05 5
NT0141.MK96.50 4
NT0141.MK96.51 3
NT0141.MK96.52 10
NT0141.MK96.53 -3
NT0141.MK96.54 -3
NT0141.MK96.55 9
NT0141.MK96.56 3


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse