English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 5526 - 006 Storhaugen | |||||
(Objekt Id: 1407) (Sist oppdatert: 18.02.2005) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Sørreisa (5526) |
Kart 1:50000: | Finnsnes (1433-3) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 379956 m. | Nord: | 7671704 m. |
Lengdegrad: | 17.9797230 | Breddegrad: | 69.1290110 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1907 - 1912 | Prøvedrift | ||
1909 - 1909 | Prøvetaking | ||
1910 - 1910 | Kjerneboring | ||
1911 - 1911 | Prøvetaking | ||
1918 - 1918 | Prøvetaking |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Sedeks | Form: | Linse | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Semi-massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 40 / 40 | Retning: | 125 | |
Feltstupning: | 40 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Kalakdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Glimmeramf.gneis | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Kalkspatmarmor | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :40 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Minerallineasjon | Strøk/Fall :125 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Vertsbergart | Foldeakse | Strøk/Fall :125 / 40 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
De første anvisninger i Sørreisafeltet ble anmeldt i 1903, og senere har det vært drevet prospektering og oppfaringsarbeider i årene 1907 til 1912 med 10-25 mann. Herunder er etter bergmesterinnberetningene utbrutt omkring 700 m3 råmalm ved Storhaugen og Kjærringen. Diamantboringer ble utført i 1910 ved Storhaugen og Kjærringen, og magnetometerkart ble opptatt i 1911 over Storhaugen, Espenesskaret, Rengjærdhaugen og Espenes. A/S Sydvaranger foretok i 1939 diamantboring på Espenes- og Kjærringen-forekomstene. Ved UTM 618530 7671750 er en 30 m lang Ø-V-gående skjæring/røskegrøft i glimmer-amfibolgneis med kvartsbånd, granatbånd og cm-dm-mektige bånd av massiv-semimassiv fink. magnetitt. Mineraliseringen er her ca. 10 m mektig (endel umineraliserte partier). Foliasjon: 40/40. Fold og lineasjon: 125/40. Ved UTM 618500 7671830 er det en 30 m lang og opptil 4 m dyp NØ-SV-skjæring. Strøket har dreid fra forannevnte røsk, så skjæringen følger omlag strøket. Minst 5 m mektighet av finkornet semimassiv magnetitt (prøve 01 og 02) i gl.amf.gneis. Det er endel mindre skjæringer og skjerp mellom disse. Vogt & Vogt (1918) skriver: "Der opptrer tre malmpartier, der benevnes Barakkemalmen, Lauritzmalmen og Stabbursdørmalmen. Av disse ligger Lauritzmalmen på et noe høyere geologisk nivå enn Barakkemalmen, mens Stabbursdørmalmens geologiske posisjon er noe uklar. Såvel de magnetometriske kart som undersøkelser i dagen viser med full tydelighet at der handles om tre isolerte og selvstendige malmpartier. Det er til en viss grad klumpformete linser med ganske stor mektighet, men hver enkelt linse med kort utstrekning i felt. Barakkemalmen skjæres av 5 borhull fra 1910. 2 av disse viser henholdsvis 29 m og 26 m malm, oppblandet med skiferlag. Det magnetometriske kart såvel som observasjoner i dagen viser for denne linseformete malm, som smalner av i strøkretningen til begge ender, en strøklengde på ca. 100 m, over denne strekningen med en malmhøyde på omkring 25 m. Tre borhull skjærer den samlete mektigheten av Lauritzmalmen. Disse viser resp. 28 m, 38.3 m og 35.7 m malm. Strøklengden er på 120 m. Stabbursdørmalmen oppgis å være mindre enn de forannevnte malmlinser." |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908 |
Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway. |
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon. |
Torgersen, J.C. , 1925 |
Beretning om Sørreisen jernmalmforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1148;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omhandler ganske detaljerte beskrivelser av de enkelte forekomster i feltet ( i alt 10 stk) samtidig som det gis analyserverdier for malmen. Malmen synes å innholde ca. 30 - 35 % Fe, svovel - og fosforinnholdet er omkring 0,2 - 0,5 % S og 0,5 - 1,0 % P der dette er analysert. De viktigste forekomstene heter Espenesleiet og Kjerringen. Malmen betår av magnetitt som ligger i glimmerskifer og kalkstein. |
Rasmussen, W. C. J. , 1928 |
Beretning om Søreisen jernmalmfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1149;9 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten beskriver beliggenhet, generell geologi og deretter de enkelte forekomstene i feltet. Berggrunnen består av en veksling av glimmerskifer og kalkstein med enkelte ganger av granitt og pegmatitt. Jernmalmen beskrives som en magnetitt-kvartshornblendeskifer. Den er som regel sterkt foldet og tektonisert. 14 enkeltforekomster beskrives mer eller mindre detaljert, de fleste har ca 35 % Fe. Til slutt spekuleres det over malmmengde og lønnsomhet og forfatteren ser optimistisk på begge. |
Vogt, J.H.L.; Vogt, T. , 1918 |
Rapport over Sørreisens jernmalmforekomst. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 126;41+ bilag sider |
Abstrakt: | |
Forekomstens beliggenhet er gunstig m.h.p. nærhet til havn og veier, moderat høyde over havet, gode arbeids- og ernæringsforhold. Eiendomsforholdene er klare. Kraftspørsmålet står godt da to vannfall ligger nær. Forekomsten er meget stor. Særlig to malmdrag er gunstige, ved Espenes og Kjærringen. Disse gir et malmtverrsnitt på 130 kv/m. Totalt finnes det et malmtverrsnitt på omkring 200.000 m2. En vesentlig del av brytningen vil måtte skje under tak av fast fjell. Geologien i området består i alt vesentlig av glimmerskifer og kalkstein med jernmalmleier av Dunderlandsdalens sedimentære type. Malmen er en lettknust anrikningsmalm med magnetitt, mens jernglans er påvist som en skjeldenhet. Fosforgehalten er høy. Jerngehalten ligger anslagsvis mellom 2,5 - 3,5 tonn råmalm pr. tonn slig med 66 % jern og 10 % jern i avfallet. |
Siljestrøm, A.; Medin, H. , 1908 |
Rapport over Sørreisen jernforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1146;5 sider |
Abstrakt: | |
Som vanlig gis det en malerisk beskrivelse av beliggenheten. Bergartene består av kalkstein og glimmerskifer og malmen er magnetitt. Det beskrives 7 forekomster og malmen er opptil 30 m bred og kan ett sted følges 600 m (men da er ikke mektigheten 30 m alltid!). Mengden råmalm er anslått til 300 mill tonn. Kjemiske analyser gir følgende gehalter i ca. 30 % Fe, 0,1 - 0,2 % S, ca 1,0 % P. En enkelt prøve inneholdt 40 % Fe. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TR0460.01 | Fastfjell |
|
||||
TR0460.02 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
(Objekt Id: 1754 6,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Sørreisa (5526) |
Kart 1:50000: | Finnsnes (1433-3) | Kart 1:250000: | Tromsø |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 379978 m. | Nord: | 7671622 m. |
Lengdegrad: | 17.9803790 | Breddegrad: | 69.1282810 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ved UTM 618530 7671750 er en 30 m lang Ø-V-gående skjæring/røskegrøft i glimmer-amfibolgneis med kvartsbånd, granatbånd og cm-dm-mektige bånd av massiv-semimassiv fink. magnetitt. Mineraliseringen er her ca. 10 m mektig (endel umineraliserte partier). Foliasjon: 40/40. Fold og lineasjon: 125/40. |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5526 - 006 Storhaugen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
TR0460.01 | Fastfjell | 34 | 38 | 8 | -1 | 7 | .4 | 4.0 |
TR0460.02 | Fastfjell | 15 | 10 | 5 | -1 | 7 | .3 | 2.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
TR0460.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 7 | .8 | 658 | -1.00 | -2 | 2 |
TR0460.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 6 | .5 | 176 | -1.00 | -2 | -2 |
------------------ |
Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
TR0460.01 | .09 | 32 | 18 | 37 | 19.31 | 2.00 | 7.00 | -2 | 370.0 |
TR0460.02 | .05 | 30 | 17 | 64 | 16.85 | 3.00 | -5.00 | -2 | 266.0 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | B* | |||||||
TR0460.01 | 10.00 | 3 | |||||||
TR0460.02 | 9.00 | 3 |
Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |