English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5528 - 004 Bjørgekvitfløyet
	(Objekt Id: 1411) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1909 - 1909	Prøvetaking

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Foliert	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	30 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granat-amf.-gneis	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kalkspatmarmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :30 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

De første anvisninger i Sørreisafeltet ble anmeldt i 1903, og senere har det vært drevet prospektering og oppfaringsarbeider i årene 1907 til 1912 med 10-25 mann. Herunder er etter bergmesterberetningene utbrutt omkring 700 m3 råmalm ved Storhaugen og Kjærringen. Diamantboringer ble utført i 1910 ved Storhaugen og Kjærringen, og magnetometerkart ble opptatt i 1911 over Storhaugen, Espenesskaret, Rengjærdhaugen og Espenes. A/S Sydvaranger foretok i 1939 diamantboring på Espenes- og Kjærringen-forekomstene. Mineraliseringen er ved UTM 616570 7670150 ca. 3 m mektig og består av semimassiv middelskornet magnetitt i middelsk. granat-amf.-gneis (pr. 01 og 02). Kalkglimmergneis i heng og kalkspatmarmor i ligg. Iflg. Vogt & Vogt (1918) er mineraliseringens lengde omkring 1500 m, og mektigheten er opptil 12 m.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908

	Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon.

Vogt, J.H.L.; Vogt, T. , 1918

	Rapport over Sørreisens jernmalmforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 126;41+ bilag sider

Abstrakt:

Forekomstens beliggenhet er gunstig m.h.p. nærhet til havn og veier, moderat høyde over havet, gode arbeids- og ernæringsforhold. Eiendomsforholdene er klare. Kraftspørsmålet står godt da to vannfall ligger nær. Forekomsten er meget stor. Særlig to malmdrag er gunstige, ved Espenes og Kjærringen. Disse gir et malmtverrsnitt på 130 kv/m. Totalt finnes det et malmtverrsnitt på omkring 200.000 m2. En vesentlig del av brytningen vil måtte skje under tak av fast fjell. Geologien i området består i alt vesentlig av glimmerskifer og kalkstein med jernmalmleier av Dunderlandsdalens sedimentære type. Malmen er en lettknust anrikningsmalm med magnetitt, mens jernglans er påvist som en skjeldenhet. Fosforgehalten er høy. Jerngehalten ligger anslagsvis mellom 2,5 - 3,5 tonn råmalm pr. tonn slig med 66 % jern og 10 % jern i avfallet.

Rasmussen, W. C. J. , 1928

	Beretning om Søreisen jernmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1149;9 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver beliggenhet, generell geologi og deretter de enkelte forekomstene i feltet. Berggrunnen består av en veksling av glimmerskifer og kalkstein med enkelte ganger av granitt og pegmatitt. Jernmalmen beskrives som en magnetitt-kvartshornblendeskifer. Den er som regel sterkt foldet og tektonisert. 14 enkeltforekomster beskrives mer eller mindre detaljert, de fleste har ca 35 % Fe. Til slutt spekuleres det over malmmengde og lønnsomhet og forfatteren ser optimistisk på begge.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0464.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk. granat-amf.-gneis med semimassiv mt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0464.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk. granat-amf.-gneis med semimassiv mt. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5528 - 004 Bjørgekvitfløyet

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0464.01	Fastfjell	16	14	4	-1	8	-.3	3.0
TR0464.02	Fastfjell	13	14	5	-1	9	-.3	-2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0464.01	-3.0	-3.0	-5.0	2	.8	10	-1.00	-2	-2
TR0464.02	-3.0	-3.0	-5.0	-2	1.1	36	-1.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0464.01	.01	47	21	93	13.26	4.00	-5.00	-2	203.0
TR0464.02	.04	46	23	191	14.94	4.00	-5.00	-2	173.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0464.01	11.00	-3
TR0464.02	12.00	-3

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse