English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5540 - 028 Birtavarre Høyfjell
	(Objekt Id: 1418) (Sist oppdatert: 21.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1898 - 1898	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Norwegian Copper Mines
	1942 - 1942	Prøvetaking
	1953 - 1954	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1954 - 1954	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1955 - 1955	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Hydrotermal breksje	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Breksjesement	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	185 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Oksfjordgruppen

Formasjon:

Ankerliaformasjonen

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Valleriitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Ankerlia Skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :185 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Sidebergart	Foldeakse	Strøk/Fall :250 / 25	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Mineraliseringen, som ble mutet første gang i 1896, har utgående NØ for Sabetjavri ca. 920 moh. og ca. 2 km ØSØ for Sabetjok Grube. Sabetjok-Birtavarre Høyfjell sulfidhorisont kan følges over flere km som en markert rustsone i fjellsiden nesten til Ankerlia. Mineraliseringen ved Birtavarre Høyfjell består av hydrotermalkvarts med noe karbonat, som er oppsprukket og breksjert og infiltrert med sulfider. Mineraliseringen er undersøkt med en rekke skjerp og synker over en strøklengde på vel 100 m, men ingen Cu-produksjon har foregått fra Birtavarre høyfjell. NGUs undersøkelser på 50-tallet indikerer en relativt rik kvarts-sulfidmalm på oppimot 100 m lengde, 50-70 m bredde og fra 1-5 m mektighet. Hydrotermalkvartsen, med noe karbonat, fører kobber- og magnetkis som disseminasjon, breksjesement og i årer (prøve 01-04). 2 bulkprøver tatt av NGU i 1954 ga henholdsvis 2,74og 1,37 % Cu. Mineraliseringen opptrer tilsynelatende konkordant med foliasjon og lagning i sidesteinen, som er finkornet Ankerlia skifer. Den er rusten og fører svak sulfiddisseminasjon (Prøve 05) nær mineraliseringen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vokes, Frank M. , 1957

	The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider

Abstrakt:

The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field.

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1956

	Geofysisk undersøkelse Birtavarre Grubefelt, Skaide Grube, Sabetjok Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.138;13 sider

Abstrakt:

De geofysiske undersøkelser som ble innledet i Birtavarre i 1953 ved målinger ved Moskogaissa Grube på vestsiden av Kåfjorddalen (rapport 113), ble fortsatt i 1954 i to adskilte områder på østsiden av dalen, ved Skaide grube og ved Sabetjok Grube. Feltene ble anvist av NGU som har foretatt geologiske under- søkelser i traktene. De kjente malmforekomster i Birtavarre er knyttet til utstrakte, konforme og stort sett flattliggende rustsoner. Forekomstene er plate- eller linealformet og godt ledende. De gir derfor meget gunstige undersøkelsesbetingelser ved el.magn. målinger (Turam). Ved Skaide ble det målt et område på ca. 8,5 km2 og ved Sabetjok et område på ca. 3 km2. Målingene ved Skaide tyder ikke på at det gjenstår malm av betydning i selve gruben. Heller ikke ellers i feltet ble det observert indikasjoner på større ledere. Ved Sabetjok ble det påvist en ca. 1 500 meter lang og 300-400 meter bred plateformet leder. Dypet ned til lederen varierer fra få meter til noe over 100 meter. Et orienterende forslag til boringer ved Sabetjok ble gitt i rapport 138 I av 12/7 1955. Det ble boret i alt 16 hull. Boringene viser at den indikerte kisførende plate har meget liten mektighet.

Thesen, G. , 1905

	Report on the Birtavarre copper mines.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2580;7 sider

	Abstrakt:
	The report descusses the location of the mines, the geology, the workings, the quality and quantity of ore in the mines, the costs of labor, the climate, power supply telephone line, and production costs and potential. The mine has the same geological character as at Røros and Sulitjelma. Produetion could be as large as 50 000 tons of ran ore per year.

Thesen, G. , 1937

	Utdrag av rapporter over Birtavarre Kobberverk i Lyngen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 559;14 sider

	Abstrakt:
	Malmen som er en magnetkis med kobberkis, opptrer i forbindelse med en finkornig til litt hornblende førende eruptiv med ca. 52 % kiselsyrer. Følgende gruver er omtalt: Moskogaisa 111, Moskogaisa 115, Moskogaisa 117, Sabetjok grube, Skaide grube. Monte Carlo. Birtavarre høifjell, Borsejok, Skjærp i Skarvdalen. Skjærp i Manddalen og forekomst på Reisetunderen.

Sætermoen, G.; Hunger, C.; Aronson, J. , 1919

	Birtavarre grufvor och kopparverk.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1255;21 sider

Abstrakt:

Rapporten har to hoveddeler. Den første hoveddel er forfattet av G. Sætermoen og omhandler en kraftutbygging av Gaulasjok og Rantasjok vassdragene. Det er utført beregninger over vannføring, fallhøyder, dambygg, reguleringshøyder, kraftproduksjon og omkostninger ved bygging av kraftstasjoner. Den andre hoveddelen forfattet av C. Hunger og J. Aronson og omhandler Bitavarre gruber og kobberverk. Denne del inneholder følgende kapitler: Topografi, Klima, Historikk, Geologi, Malmer, Bearbeidede forekomster, Sabetjok, Bitavarre høyfjell, Monte Carlo Skaide, Gruberettigheter og konsesjoner, Vannkraft, Vannkraftrettigheter Eiendommer og kalkfelt, Arverkningsverk og reparasjonsverksted, Bosteder, Produksjon og produksjonskostnader 1915 - 1918 Smeltekostnader og Konklusjon. Den rapporten beskriver nærmere følgende grube: Moskugaisa 115, Sabetjok, Birtavarre,Monte Carlo og Skaide. Den gir en beskrivelse av malmens opptreden og dimensjoner, produksjonstall og kobbergehalter.

Vokes, F.M. , 1955

	Birtavarreundersøkelsen 1955.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2642;5 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder beskrivelse og resultat fra kjerneboring foretatt ved Sabetjok-Birtavarre Høyfjell, sommeren 1955. Resultatene er vist i medfølgenmde figurer og kart. Antall hull borret er for lite til å gi en fullstendig bilde av malmen, men malmberegningen, basert på kjerneboringsresultater kombinert med kjennskap til malmens opptreden, viser anslag på 480 000 tonns malm a 1,16 % Cu, (alternativet 360 000 tonn a 1,28 % Cu) Det konkluderes med at antall hull borret likevel har vært tilstrekkelig til å påvise at det ikke eksisterer noen større malmtonnasje.

Bergmesteren

	Utdrag og beretninger om bergverksdriften 1898-1910 i Birtavarre gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 597;5 sider

	Abstrakt:
	I 1898 undersøkte Lyngens Kobbergruber følgende kobbermalm forekomster: Sabetjok, Birtavarra Høifjeld, Moskogaisa og Monte Carlo. I 1899 ble det ordinær drift i Moskogaisafeltet. Arbeidsstokken var i 1900 på 225 mann.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0471.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kvarts med cpy-po-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0471.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kvarts med cpy-po-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0471.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kvarts med cpy-po-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0471.04	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kvarts med cpy-po-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0471.05	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink. gl.sk. med svak sulfiddiss. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5540 - 028 Birtavarre Høyfjell

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0471.01	Fastfjell	36127	1243	-3	129	204	6.0	606.0
TR0471.02	Fastfjell	29457	1339	-3	51	81	7.4	339.0
TR0471.03	Fastfjell	34639	1945	-3	101	148	7.5	277.0
TR0471.04	Fastfjell	30065	919	-3	217	324	5.0	273.0
TR0471.05	Fastfjell	700	67	-3	17	44	-.3	4.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0471.01	-3.0	-3.0	-5.0	2	18.7	2	1.00	11	-2
TR0471.02	-3.0	-3.0	-5.0	2	19.4	1	1.00	4	-2
TR0471.03	-3.0	-3.0	-5.0	-2	26.1	2	-1.00	4	7
TR0471.04	-3.0	-3.0	-5.0	2	12.4	2	-1.00	11	3
TR0471.05	-3.0	-3.0	-5.0	2	.2	15	-1.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0471.01	5.84	-1	3	79	16.49	-2.00	-5.00	-2	1.0
TR0471.02	6.41	-1	5	105	8.45	-2.00	-5.00	-2	1.0
TR0471.03	7.79	-1	3	38	11.44	-2.00	-5.00	-2	-1.0
TR0471.04	10.96	-1	4	60	22.55	-2.00	-5.00	-2	-1.0
TR0471.05	.66	17	28	194	2.06	7.00	-5.00	-2	22.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0471.01	1.00	6
TR0471.02	1.00	4
TR0471.03	1.00	4
TR0471.04	-1.00	9
TR0471.05	11.00	-3

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse