English version
MALMDATABASEN
Registrering 5006 - 008 Skrattåsen
(Objekt Id: 142)
(Sist oppdatert: 21.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Steinkjer (1723-3) Kart 1:250000: Namsos
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 625769 m. Nord: 7107640 m.
Lengdegrad: 11.5785640 Breddegrad: 64.0725100
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 80 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 5 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 70 ppm 05.06.1997
Cu 1 % 05.06.1997
Pb 2 % 05.06.1997
Zn 7 % 05.06.1997

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1886 - 1914 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Flere eiere
1925 - 1927 Regulær drift Selskap/Institusjon:?
1950 - 1950 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
1973 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:AS Sulfidmalm
1973 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:AS Sulfidmalm
1973 - 1980 Kjerneboring Selskap/Institusjon:AS Sulfidmalm

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Durchbewegt Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 260 / 70 Retning: 270
Feltstupning: 40
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Snåsavass Formasjon: Skrattås

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Karbonat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Barytt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Kvartskeratofyr Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kvartssericittskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Primær lagning Strøk/Fall :260 / 70 Syn-mineralisering
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :260 / 70 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Sidebergart Foldeakse Retn./Stupn. :270 / 40 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skrattåsforekomsten ligger NV for Fossemvatnet, ca. 200 m syd for Stamvatnet. Letteste adkomst er 2 km langs den gamle gruvevegen som går vestover fra Skrattåsen gård. Forekomsten ble påvist i 1880. I 1886 ble det igangsatt undersøkelsesarbeider i den såkalte Fundgruben (i den vestlige del av forekomstens utgående) av den lokale grunneier. I årene 1889-90 var det prøvedrift med 30 mann i regi av firmaet Petersen & Lunnenschloss, hvor det ble drevet 63 m med stoller og en prøvelast på 450 tonn skeidemalm ble skipet til Belgia. Etter en stans i arbeidet ble prøvedriften gjenopptatt av det samme firma i 1899. I den østlige del av forekomstens utgående ble det drevet ned en synk som kaltes Storsynken (Storgruben), og etter hvert ble det drevet ned en slepsynk langs malmaksen som hadde et fall på 43 grader mot vest. Undersøkelsene foregikk med mindre avbrudd under forskjellige eiere frem til 1914, hvoretter gruva ble fylt med vann. I denne perioden ble det drevet ned en 48 m dyp sjakt og tatt ut 2306 tonn malm. I 1925 ble gruva lenset og frem til 1927 var det en periode med relativt regulær produksjon av skeidemalm for eksport. Det ble drevet tre feltorter i malmsonen, den nederste på et dyp av nesten 80 m under utgående. Det er usikkert hvor mye malm som ble tatt ut i denne siste driftsperioden. Malmen i Skrattåsgruva ble håndskeidet i tre kvaliteter: "Prima malm" var massivmalm, tildels båndet, rik på sinkblende, blyglans og tildels kobberkis. "Sekunda malm" var en sterkt "knadd" ("durchbewegt") og breksjert blanding av malm og en kvartsrik mellommasse. "Småty" var trolig impregnasjon og spredt mineralisering i sidebergartene. Malmen stryker omtrent Ø-V med et relativt steilt nordlig fall, og ligger konkordant i de omgivende bergartene som består hovedsakelig av sterkt forskifrede sure til basiske tuffer og tuffitter. Bergartene er retrogradert til grønnskiferfacies, men har tidligere gjennomgått amfibolittfacies metamorfose og inneholder oligoklas og klorittisert hornblende. Den mineraliserte sonen har linjalform og stuper 43 grader mot vest. I utgående består malmsonen av massive bånd og linser med tykkelse stort sett mellom 3 og 10 cm. Isoklinalt foldete bånd sees flere steder. Mellom malmbåndene, og tildels i heng og ligg, finnes det impregnasjon av sulfider i en kvarts-sericittskifer. Mektigheten på malmsonen med massivmalm og impregnasjon er ifølge gamle rapporter mellom 0,4 og 2,6 m. Stedvis finnes det tykkere massivmalm med mektighet opp til 0,9 m med 34 % Zn. Massivmalmen er sukkerkornig og fin- til middelskornet, med opptil 1 mm kornstørrelse. Lys jernfattig sinkblende dominerer i de fleste varianter, enten som massiv sinkblendemalm med spredte pyrittkorn og silkater, eller som båndet malm sammen med kobberkis eller blyglans. Malmen inneholder en god del barytt. Gjennomsnitt av produsert massivmalm ("Prima malm") er ifølge Færden (1952): 34% Zn, 10,4% Pb, 1,9% Cu og 272 ppm Ag. Støren (1928) oppgir gullinnholdet til å være 4,5 ppm i én analysert prøve og baryttinnholdet ca.4 %. Ifølge Støren er sølvet knyttet hovedsakelig til blyglansen, som inneholder 0,17% Ag, mens gullet er knyttet til kvarts-kobberkisrike malmtyper. Færden (1952) beregnet påvist malm til 34500 tonn med 15% sulfider. Nyere undersøkelser av Sulfidmalm i 1979-81, inkl. kjerneboring og geofysikk, ga en antatt malmtonnasje på 50000-80000 tonn med 6-7% Zn, 2-2,5% Pb og 1-1,5% Cu.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Færden, Johannes , 1951
Rapport over røsking ved Skratås gruve, Egge i Nord-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1374;2 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver røskings-arbeider ved gruben med koordinatangivelse. Det er også vedlagt skisse.

Håbrekke, Henrik , 1974
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter over Skratås, Steinkjer, Nord-Trøndelag.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1269;8 sider

Bjørlykke, H.
Rapport over Skrattås gruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1178;2 sider
Abstrakt:
Vurdeing av forekomsten. Den malmførende sone i gruben har en linjallignende form med sin lengdeakse etter fallet og med forholdsvis liten utstrekning i felt. En videre undersøkelse av malmen mot dypet vil falle meget kostbar og på grunn av malmens ujevne karakter vil resultatet av en slik undersøkelse være meget tvilsom.

Færden, Johannes , 1952
Rapport over Skrattås gruve.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1566
Abstrakt:
Gruben ligger i Egge kommune i N.T. ca. 3 km fra jernbane. Det er en steiltstående gangforekomst som er oppfart til i alt 80 m dyp. Herved er påvist 34 400 tonn malm som antas å holde 15 % ertsmineraler. Det er sannsynlig at malmen holder seg til større dyp enn det en kjenner i dag. Rapporten inneholder også kartskisser.

Kvalheim, A. , 1948
Ad Skrattås zink bly felter.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3090;6 sider
Abstrakt:
Rapporten er et overslag over intekter og utgifter angående drifter.

Smith, H. H. , 1915
Rapport over: Skrattås zinkgruver.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2987;2 sider
Abstrakt:
Meget kostbar undersøkelsesarbeide er drevet gjennom flere aar, dog med avbrydelse av et par aar imellem. Resultatet av de paaviste zinkblende og blyglansganger med svovel- og kobberkis har med hensyn til gangernes størrelse, stabilitet og gehalt formodentlig ikke svart til forventningene, og produktionen har antagelig heller ikke været stor eller videre tilfredsstillende økonomisk set. Samtidig med utexperimenteringen av den mest fordelagtige fremgangsmaate for at tilgodegjøre sig et saadant malmtilbud som Skrataas maa det foretas et energi opslutningsarbeide, som baade kræver tid og penger. Da jeg desuten formoder at forekomsten ikke er særlig stor, vil jeg av ovenenførte grund ikke tilraade, at Elektrokemisk optar affæren.

Støren, B. , 1928
Rapport over: The Skrattås zinc and lead mines.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 124;32 sider
Abstrakt:
Rapporten er meget omfattende, og berører beliggenhet, klimatikse forhold og kommunikasjon. Rapporten har også et kapittel om gruvens historie og geologi med skisser. Det refereres mange analyser og det er gjort omfattende økonomiske oversalg. Rapporten inneholder også en del kartmateriale.

Singsaas, Per , 1952
Geofysisk undersøkelse Skratås Grube / Egge.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.80 A;4/10 sider
Abstrakt:
Oppgaven var i første rekke å bidra til bedømmelse av malmforrådene ved Skrattås grube. Dernest var det av interesse å få undersøkt Bjørnsås grube og Marken grube og området mellom disse. Bjørnsås gr. og Marken gr. ligger hen- holdsvis 300 meter sydvest og 1 000 meter øst for Skrattås gr. Malmen i Skrattås gr. fører overveiende sinkblende, med noe blyglans, svovel- og kobberkis. Malmens ledningsevne er lav. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) og magnetometriske målinger. Ved Turammålingene ble det undersøkt et areal på 1,4 km2. De magnetometriske målingene foregikk hovedsakelig i et mindre område ved Skrattås gr. RESULTATER AV TURAMMÅLINGENE: Det ble observert meget svake indikasjoner på utgåendet ved Skrattås gr. I spørsmålet om malmens utstrekning mot dypet ga målingene ingen holdepunkter. Over Bjørnsås gr. fremkom meget svake indika- sjoner på en ledende sone som antas å ha liten utstrekning. Det ble ikke observert indikasjoner over Markens gr. I feltet ellers ble det flere steder observert indikasjoner som er sterkere enn over grubene. Muligens kan disse indikasjonene skyldes myrdrag med stort overdekke. Dette må undersøkes nøyere. VED DE MAGNETISKE MÅLINGENE ble det påvist relativt sterke anomalier som trolig skyldes magnetittholdige kvartsittsoner.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Jøssund, Tor-Ole (1993) En geologisk undersøkelse av Skratåsen Zn-Pb-Cu forekomst og dens omgivelser, Nord-Trøndelag. Hovedoppgave NTH, Inst. for geologi og bergteknikk. 144 pp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TG90159 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Sinkblenderik skeidemalm, homogen massivmalm. Samleprøve.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TG90160 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Kobberkis-pyrittmalm, homogen massivmalm. Samleprøve.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TG90161 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Sinkblende-blyglans-kobberkismalm, homogen massivmalm. Samleprøve.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TG90162 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Semimassiv pyrittmalm med kvarts mellommasse.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TG90163 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Disseminert pyritt i kvartssericittskifer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TG90164 Tipprøve
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Kvartsrik breksjeaktig ("knadd") malm med årer/slirer av kobberkis ("Sekunda malm" ?)
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Bjørnsåsen
(Objekt Id: 6956 8,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Steinkjer (1723-3) Kart 1:250000: Namsos
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 625569 m. Nord: 7107412 m.
Lengdegrad: 11.5742700 Breddegrad: 64.0705440
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Cu Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Serisitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TG90165 Fastfjell
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Mass./tett diss. py i gr.st; samlepr.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Marka
(Objekt Id: 6957 8,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Steinkjer (5006)
Kart 1:50000: Steinkjer (1723-3) Kart 1:250000: Namsos
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32 (Koordinatene IKKE bekreftet)
Øst: 626669 m. Nord: 7107642 m.
Lengdegrad: 11.5969840 Breddegrad: 64.0722060
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Ag
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Serisitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TG90166 Fastfjell
Prøvetaker: Grenne, T.
Kommentar: Diss. py(-sl?) i kl.sk.; samlepr.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5006 - 008 Skrattåsen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TG90159 Tipprøve 9164 99999 17120 4 12 271.2 472.0
TG90160 Tipprøve 63110 22422 9132 5 52 278.9 99.0
TG90161 Tipprøve 4290 99999 17830 3 12 229.3 194.0
TG90162 Tipprøve 518 41094 14723 2 22 46.2 52.0
TG90163 Tipprøve 88 1627 1214 5 22 5.5 40.0
TG90164 Tipprøve 30286 24342 6169 5 7 161.3 281.0
TG90165 Fastfjell 3477 24983 177 1 3 5.2 75.0
TG90166 Fastfjell 754 28473 305 16 8 1.3 7.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
TG90159 2.0 2.0 31 1082.1 41 46.00 132 30 12.70
TG90160 6.0 10.0 65 86.7 21 4.00 14 14 16.80
TG90161 2.0 4.0 33 1010.4 44 36.00 185 16 14.80
TG90162 1.0 25.0 139 146.4 4 1.00 30 2 12.75
TG90163 2.0 3.0 55 5.4 22 10.00 4 2 7.19
TG90164 2.0 2.0 15 92.2 83 7.00 10 2 4.89
TG90165 1.0 2.0 16 114.1 7 21.00 2 21 11.88
TG90166 2.0 2.0 9 102.0 5 2.00 3 9 6.01
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
TG90159 9 77 262 4.69 1.00 5.00 1 29.0 2.00
TG90160 1 1 76 15.28 2.00 5.00 2 9.0 2.00
TG90161 14 60 251 4.42 1.00 5.00 1 22.0 2.00
TG90162 4 7 69 16.82 3.00 6.00 2 2.0 2.00
TG90163 4 5 255 4.54 2.00 5.00 6 73.0 7.00
TG90164 2 6 381 3.60 2.00 5.00 1 96.0 6.00
TG90165 5 1 406 10.11 3.00 5.00 1 1.0 2.00
TG90166 68 11 1720 5.91 2.00 5.00 1 6.0 4.00
------------------
Prøvenr. B*
TG90159 4
TG90160 2
TG90161 6
TG90162 2
TG90163 7
TG90164 7
TG90165 2
TG90166 4


Faktaarket ble generert 27.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse