English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5006 - 008 Skrattåsen
	(Objekt Id: 142) (Sist oppdatert: 09.12.2022)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ag	70 ppm	05.06.1997
	Cu	1 %	05.06.1997
	Pb	2 %	05.06.1997
	Zn	7 %	05.06.1997

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1886 - 1914	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Flere eiere
	1925 - 1927	Regulær drift	Selskap/Institusjon:?
	1950 - 1950	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1973 - 1980	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:AS Sulfidmalm
	1973 - 1980	Geologi	Selskap/Institusjon:AS Sulfidmalm
	1973 - 1980	Geofysikk	Selskap/Institusjon:AS Sulfidmalm
	1994 - 1995	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Falkhammar AS
	2002 - 2002	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Falkhammar AS
			Falkhammer ønsket å sette i gang prøvedrift høsten 2002 eller våren 2003 med et lite mobilt oppredningsverk med plan om grøftig på malmen (2-5 m brede og 10-15 m dype, opptil 10 000 tonn) og virksomhet 2-3 mnd pr år.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linjal
	Hovedtekstur:	Durchbewegt	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Serisittisering

	Strøk/Fall:	260 / 70	Retning:	270
			Feltstupning:	40

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Trondheimsdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Snåsavass

Formasjon:

Skrattås

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Karbonat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Barytt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kvartskeratofyr	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kvartssericittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kalkspatmarmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Grønnskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Primær lagning	Strøk/Fall :260 / 70	Syn-mineralisering
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :260 / 70	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Sidebergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :270 / 40	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skrattåsforekomsten ligger NV for Fossemvatnet, ca. 200 m syd for Stamvatnet. Letteste adkomst er 2 km langs den gamle gruvevegen som går vestover fra Skrattåsen gård. Forekomsten ble påvist i 1880. I 1886 ble det igangsatt undersøkelsesarbeider i den såkalte Fundgruben (i den vestlige del av forekomstens utgående) av den lokale grunneier. I årene 1889-90 var det prøvedrift med 30 mann i regi av firmaet Petersen & Lunnenschloss, hvor det ble drevet 63 m med stoller og en prøvelast på 450 tonn skeidemalm ble skipet til Belgia. Etter en stans i arbeidet ble prøvedriften gjenopptatt av det samme firma i 1899. I den østlige del av forekomstens utgående ble det drevet ned en synk som kaltes Storsynken (Storgruben), og etter hvert ble det drevet ned en slepsynk langs malmaksen som hadde et fall på 43 grader mot vest. Undersøkelsene foregikk med mindre avbrudd under forskjellige eiere frem til 1914, hvoretter gruva ble fylt med vann. I denne perioden ble det drevet ned en 48 m dyp sjakt og tatt ut 2306 tonn malm. I 1925 ble gruva lenset og frem til 1927 var det en periode med relativt regulær produksjon av skeidemalm for eksport. Det ble drevet tre feltorter i malmsonen, den nederste på et dyp av nesten 80 m under utgående. Det er usikkert hvor mye malm som ble tatt ut i denne siste driftsperioden. Malmen i Skrattåsgruva ble håndskeidet i tre kvaliteter: "Prima malm" var massivmalm, tildels båndet, rik på sinkblende, blyglans og tildels kobberkis. "Sekunda malm" var en sterkt "knadd" ("durchbewegt") og breksjert blanding av malm og en kvartsrik mellommasse. "Småty" var trolig impregnasjon og spredt mineralisering i sidebergartene. Malmen stryker omtrent Ø-V med et relativt steilt nordlig fall, og ligger konkordant i de omgivende bergartene som består hovedsakelig av sterkt forskifrede sure til basiske tuffer og tuffitter. Bergartene er retrogradert til grønnskiferfacies, men har tidligere gjennomgått amfibolittfacies metamorfose og inneholder oligoklas og klorittisert hornblende. Den mineraliserte sonen har linjalform og stuper 43 grader mot vest. I utgående består malmsonen av massive bånd og linser med tykkelse stort sett mellom 3 og 10 cm. Isoklinalt foldete bånd sees flere steder. Mellom malmbåndene, og tildels i heng og ligg, finnes det impregnasjon av sulfider i en kvarts-sericittskifer. Mektigheten på malmsonen med massivmalm og impregnasjon er ifølge gamle rapporter mellom 0,4 og 2,6 m. Stedvis finnes det tykkere massivmalm med mektighet opp til 0,9 m med 34 % Zn. Massivmalmen er sukkerkornig og fin- til middelskornet, med opptil 1 mm kornstørrelse. Lys jernfattig sinkblende dominerer i de fleste varianter, enten som massiv sinkblendemalm med spredte pyrittkorn og silkater, eller som båndet malm sammen med kobberkis eller blyglans. Malmen inneholder en god del barytt. Gjennomsnitt av produsert massivmalm ("Prima malm") er ifølge Færden (1952): 34% Zn, 10,4% Pb, 1,9% Cu og 272 ppm Ag. Støren (1928) oppgir gullinnholdet til å være 4,5 ppm i én analysert prøve og baryttinnholdet ca.4 %. Ifølge Støren er sølvet knyttet hovedsakelig til blyglansen, som inneholder 0,17% Ag, mens gullet er knyttet til kvarts-kobberkisrike malmtyper. Færden (1952) beregnet påvist malm til 34500 tonn med 15% sulfider. Nyere undersøkelser av Sulfidmalm i 1979-81, inkl. kjerneboring og geofysikk, ga en antatt malmtonnasje på 50000-80000 tonn med 6-7% Zn, 2-2,5% Pb og 1-1,5% Cu.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Færden, Johannes , 1951

	Rapport over røsking ved Skratås gruve, Egge i Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1374;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver røskings-arbeider ved gruben med koordinatangivelse. Det er også vedlagt skisse.

Håbrekke, Henrik , 1974

	Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter over Skratås, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1269;8 sider

Bjørlykke, H.

	Rapport over Skrattås gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1178;2 sider

	Abstrakt:
	Vurdeing av forekomsten. Den malmførende sone i gruben har en linjallignende form med sin lengdeakse etter fallet og med forholdsvis liten utstrekning i felt. En videre undersøkelse av malmen mot dypet vil falle meget kostbar og på grunn av malmens ujevne karakter vil resultatet av en slik undersøkelse være meget tvilsom.

Færden, Johannes , 1952

	Rapport over Skrattås gruve.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1566

	Abstrakt:
	Gruben ligger i Egge kommune i N.T. ca. 3 km fra jernbane. Det er en steiltstående gangforekomst som er oppfart til i alt 80 m dyp. Herved er påvist 34 400 tonn malm som antas å holde 15 % ertsmineraler. Det er sannsynlig at malmen holder seg til større dyp enn det en kjenner i dag. Rapporten inneholder også kartskisser.

Kvalheim, A. , 1948

	Ad Skrattås zink bly felter.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3090;6 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er et overslag over intekter og utgifter angående drifter.

Smith, H. H. , 1915

	Rapport over: Skrattås zinkgruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2987;2 sider

Abstrakt:

Meget kostbar undersøkelsesarbeide er drevet gjennom flere aar, dog med avbrydelse av et par aar imellem. Resultatet av de paaviste zinkblende og blyglansganger med svovel- og kobberkis har med hensyn til gangernes størrelse, stabilitet og gehalt formodentlig ikke svart til forventningene, og produktionen har antagelig heller ikke været stor eller videre tilfredsstillende økonomisk set. Samtidig med utexperimenteringen av den mest fordelagtige fremgangsmaate for at tilgodegjøre sig et saadant malmtilbud som Skrataas maa det foretas et energi opslutningsarbeide, som baade kræver tid og penger. Da jeg desuten formoder at forekomsten ikke er særlig stor, vil jeg av ovenenførte grund ikke tilraade, at Elektrokemisk optar affæren.

Støren, B. , 1928

	Rapport over: The Skrattås zinc and lead mines.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 124;32 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er meget omfattende, og berører beliggenhet, klimatikse forhold og kommunikasjon. Rapporten har også et kapittel om gruvens historie og geologi med skisser. Det refereres mange analyser og det er gjort omfattende økonomiske oversalg. Rapporten inneholder også en del kartmateriale.

Singsaas, Per , 1952

	Geofysisk undersøkelse Skratås Grube / Egge.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.80 A;4/10 sider

Abstrakt:

Oppgaven var i første rekke å bidra til bedømmelse av malmforrådene ved Skrattås grube. Dernest var det av interesse å få undersøkt Bjørnsås grube og Marken grube og området mellom disse. Bjørnsås gr. og Marken gr. ligger hen- holdsvis 300 meter sydvest og 1 000 meter øst for Skrattås gr. Malmen i Skrattås gr. fører overveiende sinkblende, med noe blyglans, svovel- og kobberkis. Malmens ledningsevne er lav. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) og magnetometriske målinger. Ved Turammålingene ble det undersøkt et areal på 1,4 km2. De magnetometriske målingene foregikk hovedsakelig i et mindre område ved Skrattås gr. RESULTATER AV TURAMMÅLINGENE: Det ble observert meget svake indikasjoner på utgåendet ved Skrattås gr. I spørsmålet om malmens utstrekning mot dypet ga målingene ingen holdepunkter. Over Bjørnsås gr. fremkom meget svake indika- sjoner på en ledende sone som antas å ha liten utstrekning. Det ble ikke observert indikasjoner over Markens gr. I feltet ellers ble det flere steder observert indikasjoner som er sterkere enn over grubene. Muligens kan disse indikasjonene skyldes myrdrag med stort overdekke. Dette må undersøkes nøyere. VED DE MAGNETISKE MÅLINGENE ble det påvist relativt sterke anomalier som trolig skyldes magnetittholdige kvartsittsoner.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Jøssund, Tor-Ole (1993) En geologisk undersøkelse av Skratåsen Zn-Pb-Cu forekomst og dens omgivelser, Nord-Trøndelag. Hovedoppgave NTH, Inst. for geologi og bergteknikk. 144 pp.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TG90159	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Sinkblenderik skeidemalm, homogen massivmalm. Samleprøve. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG90160	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Kobberkis-pyrittmalm, homogen massivmalm. Samleprøve. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG90161	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Sinkblende-blyglans-kobberkismalm, homogen massivmalm. Samleprøve. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG90162	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Semimassiv pyrittmalm med kvarts mellommasse. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG90163	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Disseminert pyritt i kvartssericittskifer. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TG90164	Tipprøve	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Kvartsrik breksjeaktig ("knadd") malm med årer/slirer av kobberkis ("Sekunda malm" ?) Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Bjørnsåsen

(Objekt Id: 6956 8,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Steinkjer (5006)

Kart 1:50000:

Steinkjer (1723-3)

Kart 1:250000:

Namsos

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

625569 m.

Nord:

7107412 m.

Lengdegrad:

11.5742700

Breddegrad:

64.0705440

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Serisitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TG90165	Fastfjell	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Mass./tett diss. py i gr.st; samlepr. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Marka

(Objekt Id: 6957 8,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Steinkjer (5006)

Kart 1:50000:

Steinkjer (1723-3)

Kart 1:250000:

Namsos

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

626669 m.

Nord:

7107642 m.

Lengdegrad:

11.5969840

Breddegrad:

64.0722060

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Pb Cu Ag

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Serisitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TG90166	Fastfjell	Prøvetaker: Grenne, T. Kommentar: Diss. py(-sl?) i kl.sk.; samlepr. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5006 - 008 Skrattåsen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TG90159	Tipprøve	9164	99999	17120	4	12	271.2	472.0
TG90160	Tipprøve	63110	22422	9132	5	52	278.9	99.0
TG90161	Tipprøve	4290	99999	17830	3	12	229.3	194.0
TG90162	Tipprøve	518	41094	14723	2	22	46.2	52.0
TG90163	Tipprøve	88	1627	1214	5	22	5.5	40.0
TG90164	Tipprøve	30286	24342	6169	5	7	161.3	281.0
TG90165	Fastfjell	3477	24983	177	1	3	5.2	75.0
TG90166	Fastfjell	754	28473	305	16	8	1.3	7.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
TG90159	2.0	2.0	31	1082.1	41	46.00	132	30	12.70
TG90160	6.0	10.0	65	86.7	21	4.00	14	14	16.80
TG90161	2.0	4.0	33	1010.4	44	36.00	185	16	14.80
TG90162	1.0	25.0	139	146.4	4	1.00	30	2	12.75
TG90163	2.0	3.0	55	5.4	22	10.00	4	2	7.19
TG90164	2.0	2.0	15	92.2	83	7.00	10	2	4.89
TG90165	1.0	2.0	16	114.1	7	21.00	2	21	11.88
TG90166	2.0	2.0	9	102.0	5	2.00	3	9	6.01

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
TG90159	9	77	262	4.69	1.00	5.00	1	29.0	2.00
TG90160	1	1	76	15.28	2.00	5.00	2	9.0	2.00
TG90161	14	60	251	4.42	1.00	5.00	1	22.0	2.00
TG90162	4	7	69	16.82	3.00	6.00	2	2.0	2.00
TG90163	4	5	255	4.54	2.00	5.00	6	73.0	7.00
TG90164	2	6	381	3.60	2.00	5.00	1	96.0	6.00
TG90165	5	1	406	10.11	3.00	5.00	1	1.0	2.00
TG90166	68	11	1720	5.91	2.00	5.00	1	6.0	4.00

------------------

Prøvenr.	B*
TG90159	4
TG90160	2
TG90161	6
TG90162	2
TG90163	7
TG90164	7
TG90165	2
TG90166	4

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse