English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5544 - 131 Holgajokka
	(Objekt Id: 1422) (Sist oppdatert: 15.03.2000)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1958 - 1958	Geokjemi	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1963 - 1963	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Skjærsone-mineralisering	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Sprekkefylling	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Kambrium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Nabardekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Navitdalgruppen

Formasjon:

Abbujavriformasjonen

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Feltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metaarkose	Sedimentær Opprinnelig bergart :Sandstein

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :205 / 10	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Under malmleting i Reisadalen i 1958 ble det av Geofysisk Malmleting samlet inn bekkesedimentprøver over et stort område (Skjerlie & Tan 1959). Analysene pekte ut en iøynefallende høy blykonsentrasjon ved Holgajohkas utspring, opptil 100 ganger bakgrunnsverdien i området. Ved befaring i 1963 ble det funnet hvit saltutfelling i et bekkesik og blyglans i fastfjell (Trøften 1964). Trøften (1964) skriver: "Mineraliseringen er meget svak, og de små, men glitrende blyglanskrystallene var vanskelig å få øye på uten lupe. Ved siden av blyglans opptrer det også litt kobberkis, svovelkis og sinkblende. Sekundær kalkspat tilhører samme paragenese. En ikke representativ prøve viser 0.64 % Pb og 0.1 % Cu. Mineraliseringen er begrenset til en flattliggende, sterkt mylonittisert sone som sikkert representerer skyveplanet mellom Jertadekket og Reisadalsdekket. Til tross for den svake mineraliseringen var sonen lett å plotte inn pga. saltutfellinger, og den kunne følges ca. 1.5 km i uoverdekket terreng. Mineraliseringen har uten tvil direkte sammenheng med overskyvningsmekanikken som har forårsaket breksjering og dermed muligheter for sirkulasjon av metallholdige løsninger langs det plan hvoretter skyvingen har foregått. Sulfidene avsettes imidlertid helst i tverrgående tensjonssprekker og ikke i selve glideplanene, som har vært utsatt for kompresjon og tillukking. Det er således ingen tvil om at i allefall siste fase av ertsdannelsen er av epigenetisk karakter." Ved befaringen i 1995 ble ikke lokaliteten med saltutfelling i elveskrenten funnet, men ca. 250 m sør for Holgajohka, 575 m.o.h., ble det funnet makroskopisk lett synlig mineralisering av blyglans, kobberkis, svovelkis, magnetkis (og sinkblende?) på tensjonssprekker og sjeldnere som disseminasjon i finkornet metaarkose (prøve 01 og 02) med svakt rusten overflate. Metaarkosen har endel bånd av fyllosilikater, mørke grå skiferlag, som er sterkt småfoldet, med de ovenfor nevnte sulfider på sprekker og årer (03). Mineraliseringen synes å opptre over en mektighet på 30-50 cm, og sulfidene er spesielt tilknyttet mm-mektige karbonatårer og tynne stikk i både metaarkose og de tynne skiferlagene. Mineraliseringssonen er tildels breksjert, med hyppige, tynne kvartsårer. Over mineraliseringen er det en rusten , ca. 2 m mektig, grågrønn skifer med spor av svovelkis.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Skjerlie, Finn J.; Tan Tek Hong , 1959

	Geologisk/geofysisk/geokjemisk undersøkelse Reisadalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.229;23 sider

Abstrakt:

Undersøkelsens hovedoppgave var regional malmleting. Foruten geologisk kartlegging ble det utført geokjemiske undersøkelser, magnetiske målinger og selvpotensialmålinger. Undersøkelsene har vist at de kjente jernmalmforekomster er av beskjeden størrelse og har lave gehalter av Fe og Mn. Blyforekomsten ved Nedrefoss må også kunne anses for å være uten økonomisk interesse. I to områder hvor det foreligger geokjemiske anomalier på Pb, Co og Ni bør det foretas nøyere undersøkelser. Se forøvrig NGU publikasjon nr. 213: 175 - 196.

Skjerlie, Finn J.; Tek Hong Tan , 1961

	The geology of the Caledonides of the Reisa Valley Area, Troms - Finnmark, Northern Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.213;175-196 sider

Abstrakt:

Somrene 1959 utførte Geofysisk Malmleting malmundersøkelser i Reisadalen og tilstøtende områder. Da kjennskapet til berggrunnen var meget mangelfullt var det nødvendig å kartlegge et større område geologisk. Det geologiske kartet omfatter kaledonidene i Reisadalsområdet begrenset i vest til Birtavarrefeltet (Padget 1955) og er mer enn 1500 km2 stort. I denne avhandling er bare resultatene av den geologiske kartlegging behandlet, ikke av de utførte malmundersøkelser. Forfatterne kan for det meste bare gi hovedtrekkene av Reisadalsområdets geologi, men det har en viss betydning at deres resultater blir kjent. Den geologiske bygning innen Reisadalsområdet er i hovedtrekkene at Hyolithus-sonen ligger med en tydelig diskordans autoktont (og par-autoktont) på de pre-kambriske bergarter. Over Hyolithussonen opptrer det to dekker. Det undre dekket - Jertadekket - består sannsynligvis i sin helhet av eokambriske bergarter, mens det øvre dekket - Reisadalsdekket - omfatter bergarter både av eokambrisk og kambro-silursk alder. Holmsen (1955 og 1956) har påvist at eokambrisk tillitt ligger mellom prekambrium og den underkambriske Hyolithussonen på flere lokaliteter øst for Caskias.

Trøften, Per Fredrik , 1964

	Oppfølging av geokjemiske anomalier Øvre Reisadalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 E;18 sider

Abstrakt:

Under malmletingen i Reisadalen i 1958 ble det samlet inn bekkesedimenter over et større område, og det ble påvist anomalier på bly, kobber, nikkel og kobolt. Foreliggende rapport omtaler befaringen av følgende anomalier: 1. Blyanomali ved Hålgajåkka. 2. Kobberanomali ved Råggejåkka. 3. Nikkel-koboltanomali ved Raisduoddar-Haldi. Ved befaringen ble det ikke funnet mineralisering som kan antas å ha økonomisk interesse.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0477.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Arkose med ga, cpy, po og py på sprekker + diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0477.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Blanding av arkose og skifer med ga, cpy, po og py på sprekker + diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0477.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fyllittisk skifer med ga, cpy ogkarb. på sprekker. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5544 - 131 Holgajokka

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0477.01	Fastfjell	54	391	376	12	38	.4	-2.0
TR0477.02	Fastfjell	68	677	790	24	69	.7	-2.0
TR0477.03	Fastfjell	223	494	1096	37	76	2.4	-2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0477.01	-3.0	-3.0	-5.0	8	1.4	56	5.00	3	-2
TR0477.02	-3.0	-3.0	-5.0	16	2.9	139	3.00	4	-2
TR0477.03	3.0	4.0	-5.0	26	1.7	204	3.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0477.01	.14	78	78	624	3.17	8.00	6.00	-2	22.0
TR0477.02	.15	137	107	1010	5.47	6.00	7.00	-2	27.0
TR0477.03	.14	177	105	1363	7.93	5.00	8.00	-2	30.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0477.01	32.00	-3
TR0477.02	13.00	-3
TR0477.03	11.00	-3

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse