English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5540 - 029 Olderneset øst
	(Objekt Id: 1428) (Sist oppdatert: 21.02.2005)

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Hydrotermal breksje	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	355 / 15	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Oksfjordgruppen

Formasjon:

Ankerliaformasjonen

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Malakitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Vertsbergart	Ankerlia skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :355 / 15	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. Driften foregikk så vidt vites for regning av foged Dreyer m.fl. Driften har vært helt ubetydelig, da det nå ikke ses noen rester etter undersøkelsesdriften fra denne perioden (Mathisen 1919). Iflg. Thesen (1937) var dette en "ubetydelig, men forholdsvis rik kobberkisgang omtrent en mils vei oppover dalen på dennes østre side, omtrent 50 m over dalen." Tre ertsanmeldinger kan passe med denne forekomst: Fra 11/8-1895: "Stedet er beliggende ovenfor det store ras rett opp for (øst) Oldernæsset. Det er spor av tidligere mineringsarbeider." Fra 17/9 1895: "Funn av kobbermalm og kis på gården Kåfjorddalens grunn, på samme lokalitet og strekningene omkring hvor Foged M.N. Dreyer i sin tid lot skjerpe på malm, og hvilket arbeid ble forestået av Lindeberg." Fra 24/2 1904: "Anvisningene begynner fra en gammel grube og stryker i øst gjennom en stenrøs i Aaldernæs." Ved leting ovenfor den store steinura ved Olderneset fant jeg en kobberkisrik mineralisering hvor det var sprengt litt, og hvor det gjensto rester av en gjennomrusten jernbolt. Til tross for at den ligger 150 m over dalbunnen, og ikke 50 m som Thesen (1937) oppgir, er det sannsynlig at dette dreier seg om den forekomsten som det ble drevet på i 1860-årene. Dette støttes av lokalhistoriker Torleif Lyngstad i Birtavarre. I bunnen av rasura, like ved veien, ligger en liten skeidehaug med rikmalm. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Denne forekomsten ligger 150 m over veien og i overkant av ura. Her er det utsprengt 1 m3 i en 10-30 cm mektig kobber- og sinkrik, fink. cpy-sl-po-malm (prøve 01 og 02). De øverste 10 cm av massivmalmen er svært cpy-rik (prøve 04) med noe po og sl. Cpy er ellers anriket i smale bånd i massivmalmen. Små kvartsboller opptrer spredt i sulfidene. I hengen av massivmalmen er det en 30 cm mektig breksjesone med opptil 5x5 cm store boller av finkornet grønnstein i amfibol-kloritt-grunnmasse med litt cpy og sl rundt boller og på sprekker (prøve 03). I massivmalmens ligg opptrer et kvartslag av 20 cm mektighet. I ura nedenfor skjerpet ligger en god del stuffer med massiv cpy, po og sl (prøve 05). Da rasura begynner umiddelbart under dette lille skjerpet, er det mulig at disse stuffene kan komme fra et større skjerp (hvor jektlasta er tatt ut) som nå er dekket av ras.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Trøften, Per Fredrik , 1964

	Registrering og plotting av ertsanmeldinger 1894 - 1954 Kåfjord Herred.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 D;54 sider

	Abstrakt:
	I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset området for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 213 anmeldinger av i alt 979 punkter.

Thesen, G. , 1937

	Utdrag av rapporter over Birtavarre Kobberverk i Lyngen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 559;14 sider

	Abstrakt:
	Malmen som er en magnetkis med kobberkis, opptrer i forbindelse med en finkornig til litt hornblende førende eruptiv med ca. 52 % kiselsyrer. Følgende gruver er omtalt: Moskogaisa 111, Moskogaisa 115, Moskogaisa 117, Sabetjok grube, Skaide grube. Monte Carlo. Birtavarre høifjell, Borsejok, Skjærp i Skarvdalen. Skjærp i Manddalen og forekomst på Reisetunderen.

Mathisen, G. , 1919

	Historikk rundt Birtavarre gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3197;3 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gir interessant kulturhistorisk oversikt over driften av Birtavarre Gruber. Det fortelles om det første malmfunn, oppstartingen av gruvene, drift og konkurser med påfølgende skifte av eiermenn. Det gis ingen opplysninger om geologiske forhold.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0483.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink., massiv cpy-sl-po-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0483.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink., massiv cpy-sl-po-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0483.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Grønnsteinsbreksje med cpy og sl. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0483.04	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Massiv cpy-sl-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0483.05	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Massiv cpy-sl-po-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5540 - 029 Olderneset øst

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0483.01	Fastfjell	83648	99097	-3	167	122	8.1	457.0
TR0483.02	Fastfjell	38207	89066	6	177	136	6.4	774.0
TR0483.03	Fastfjell	12892	8734	3	10	17	1.9	178.0
TR0483.04	Fastfjell	99999	99194	-3	159	115	8.3	276.0
TR0483.05	Tipprøve	65386	34616	98	305	240	5.3	37.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0483.01	-3.0	-3.0	-5.0	24	236.3	16	2.00	-2	51
TR0483.02	-3.0	-3.0	-5.0	24	202.5	26	1.00	-2	36
TR0483.03	-3.0	-3.0	-5.0	2	17.5	57	1.00	-2	10
TR0483.04	-3.0	-3.0	-5.0	28	241.1	16	1.00	-2	25
TR0483.05	-3.0	-3.0	-5.0	13	92.1	7	2.00	4	58

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0483.01	25.19	18	34	166	19.43	2.00	-5.00	-2	1.0
TR0483.02	23.73	26	31	239	18.57	4.00	-5.00	5	1.0
TR0483.03	2.47	44	57	329	6.21	4.00	-5.00	-2	5.0
TR0483.04	27.20	5	22	113	20.94	2.00	-5.00	-2	-1.0
TR0483.05	23.40	7	25	139	27.97	3.00	-5.00	-2	1.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0483.01	3.00	6
TR0483.02	6.00	5
TR0483.03	11.00	4
TR0483.04	4.00	6
TR0483.05	3.00	10

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse