(Sist oppdatert: 21.02.2005)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5540 - 031 Goikegårsa | |||||
| (Objekt Id: 1430) (Sist oppdatert: 21.02.2005) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 498955 m. | Nord: | 7701311 m. |
| Lengdegrad: | 20.9733630 | Breddegrad: | 69.4210450 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 300 / 5 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Spinell | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Ankerlia skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :300 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Goikegårsa-mineraliseringen er ikke omtalt i noen av de eldre rapportene fra Birtavarrefeltet til tross for at den ligger så nær smelteverket i Ankerlia. Stollen (UTM 499010 7701510) ligger 15 m over elvedalsbunnen, like over en gammel kjerrevei, og går mot øst inn i fjellskrenten. Den er gjenrast og utilgjengelig. Fra tippen (200 m3) ses middelskornet granatglimmerskifer med semimassiv po-cpy-sl-mineralisering (prøve 02, 03 og 05). Det er også stuffer som viser cm-mektige, breksjerte cpy-(po)-bånd med skiferfragmenter. I malmsonen er det også kvartslinser med cpy, sl og gahnitt (spinell)-krystaller (prøve 04). Gahnitt (identifisert med XRD) opptrer i krystaller opptil 7-8 mm store. På andre siden av elva, i canyonen, på et tilsynelatende høyere nivå, 180 moh., går en stoll mot N (Skjerp 1). Like innenfor innslaget er et stort gruverom. Det antas at brytningen har foregått for å produsere kvarts til det nærliggende smelteverket. I stollveggene er det flere semikonkordante kvartsganger av sterkt varierende mektighet, fra få dm til opptil 2 m i Ankerlia skifer. Kvartsgangene fører litt po og cpy. Po og cpy er også impregnert i en klorittomvandlet skifer (prøve 01) som ofte ligger over kvartsgangene. Denne mineraliserte klorittskiferen er opptil 1 m mektig og fører vanligvis granat. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0485.02 | Tipprøve |
|
||||
| TR0485.03 | Tipprøve |
|
||||
| TR0485.04 | Tipprøve |
|
||||
| TR0485.05 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 1 |
| (Objekt Id: 1903 31,00,01) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 499115 m. | Nord: | 7701451 m. |
| Lengdegrad: | 20.9774420 | Breddegrad: | 69.4223000 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0485.01 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 1769 31,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 499115 m. | Nord: | 7702281 m. |
| Lengdegrad: | 20.9774340 | Breddegrad: | 69.4297430 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| På andre siden av elva, i canyonen, på et tilsynelatende høyere nivå, 180 moh., går en stoll mot N (Skjerp 1). Like innenfor innslaget er et stort gruverom. Det antas at brytningen har foregått for å produsere kvarts til det nærliggende smelteverket. I stollveggene er det flere semikonkordante kvartsganger av sterkt varierende mektighet, fra få dm til opptil 2 m i Ankerlia skifer. Kvartsgangene fører litt po og cpy.Po og cpy er også impregnert i en klorittomvandlet skifer (prøve 01) som ofte ligger over kvartsgangene. Denne mineraliserte klorittskiferen er opptil 1 m mektig og fører vanligvis granat. |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5540 - 031 Goikegårsa |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0485.01 | Tipprøve | 35199 | 4242 | -3 | 20 | 44 | 3.8 | 33.0 |
| TR0485.02 | Tipprøve | 24281 | 24312 | 326 | 95 | 83 | 3.8 | 73.0 |
| TR0485.03 | Tipprøve | 24650 | 17963 | 244 | 59 | 57 | 3.5 | 34.0 |
| TR0485.04 | Tipprøve | 14259 | 8805 | 866 | 2 | 4 | 2.9 | 373.0 |
| TR0485.05 | Tipprøve | 31517 | 17966 | 10 | 208 | 167 | 3.4 | 6.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0485.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 4 | 27.8 | 105 | 10.00 | 4 | -2 |
| TR0485.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 8 | 57.5 | 35 | -1.00 | -2 | 12 |
| TR0485.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 7 | 34.9 | 22 | 1.00 | -2 | 10 |
| TR0485.04 | -3.0 | 6.0 | -5.0 | 3 | 23.9 | 19 | 10.00 | 2 | 26 |
| TR0485.05 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 5 | 44.6 | 4 | 1.00 | 3 | 6 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0485.01 | 4.12 | 51 | 48 | 426 | 8.86 | 9.00 | -5.00 | -2 | 4.0 |
| TR0485.02 | 11.81 | 37 | 46 | 232 | 16.01 | 7.00 | 6.00 | -2 | 2.0 |
| TR0485.03 | 8.65 | 57 | 63 | 359 | 12.74 | 8.00 | -5.00 | -2 | 4.0 |
| TR0485.04 | 1.89 | 13 | 12 | 117 | 2.79 | 2.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0485.05 | 17.22 | 23 | 28 | 161 | 23.12 | 6.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0485.01 | 14.00 | 3 | |||||||
| TR0485.02 | 19.00 | -3 | |||||||
| TR0485.03 | 21.00 | -3 | |||||||
| TR0485.04 | 1.00 | 3 | |||||||
| TR0485.05 | 14.00 | 4 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |