English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5540 - 032 Skarfjellet
	(Objekt Id: 1431) (Sist oppdatert: 21.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1905 - 1905	Røsking	Selskap/Institusjon:A/S Norsk-Amerikansk Mine og Smelte Co.
	1906 - 1908	Regulær drift	Selskap/Institusjon:A/S Norsk-Amerikansk Mine og Smelte Co.
	1953 - 1953	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Hydrotermal breksje	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Breksjesement	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	240 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kv.-bio.-hbl.skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :240 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

A/S Norsk-Amerikansk Mine og Smelte Co., Trondhjem og Chicago, begynte skjerpingsarbeider i 1905 med 15 mann. De drev i 1906 oppfarings- og leilighetsvis brytning med 18 mann. 120 tonn kobbermalm a 5 % Cu ble solgt til Røros Verk. Selskapet drev forsøksdrift både i 1907 og 1908 hvorpå driften ble innstilt. I 1908 ble det uttatt ca. 500 tonn kobbermalm holdende 6 % Cu, hvorav 310 tonn (6.01 % Cu) ble avskipet sommeren 1915. Driften ble påbegynt igjen i november 1915 av berging. K. Haslum. Brattfjellgruven produserte i 1916, -17 og -18 henholdsvis 537 tonn malm (4,5 % Cu), 580 tonn (4,7 % Cu) og 700 tonn. I oktober 1917 overtok A/S Skardalen Kobbergruber driften med berging. K. Haslum som disponent. Utgående ligger i en høyde av 370 moh. på Skardalens vestside. En stoll er drevet inn mot vest ca. 5 m under utgående av malmsonen i liggberget som er finkornet kvarts-biotitt-hornblendeskifer med små kvartslinser. Mineraliseringen er konkordant med foliasjonen i skiferen. Malmen består av et bånd av varierende mektighet, fra 5 til 50 cm, av breksjert og skjærpåvirket skifer og kvarts. Sulfidene opptrer som breksjefylling mellom opptil 10-20 cm store fragmenter av skifer og kvarts. Over og under breksjemalmen fører skiferen tynne sulfidstringere langs skifrighetsplan. Metasomatisk omvandling av skifrene over malmsonen har ført til dannelse av granat-antofyllitt-bergart, som også assosierer endel av Birtavarres malmer, bl.a. Moskogaissa.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vokes, Frank M. , 1957

	The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider

Abstrakt:

The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field.

Haslum, K. , 1918

	Beskrivelse av Skarvdalen kobbergruber i Lyngen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 903;4 sider

Abstrakt:

Rapporten inneholder en norsk og en tysk versjon . Den gir en beskrivelse av gruvens beliggenhet, malmmektigheten, oppfaringsarbeider og produksjon ved Skarvdalen gruver. Brattfjell gruve er hovedgruven. Malmen består av kompakt kobberkis og magnetkis. Mektigheten varierer fra 0,3-2,5 m. Den inneholder 6-8 % Cu og 25 % S. I malmens heng forekommer impregnasjoner av kobbermalm med 1- 4 % Cu. Malmen er fulgt etter strøket 70-80 m. I Skarfjell gruve er gangen mindre, men holder 9-10 % Cu. Brattfjell gruve produserte i 1908 500 tonn kobbermalm. I det siste har gruven produsert 1200 tonn kobbermalm pr. år. Forfatteren mener at forekomstene i Skarvdalen vel kunne produsere 2000 tonn kobbermalm pr. år, og at det er mulig å utvide denne produksjonen ytterligere.

Smith, H. H. , 1908

	Abridged and translated extract of the report by professor Vogt on the Skarvdal mines, Lyngen.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2915;6 sider

	Abstrakt:
	This is a status report on the mining operation at Skarvdalen The ore is copper and occurs in schist. The main details in the report describe the projetes costs of the mining operation.

C. H. , 1920

	Skarvdalen gruber i Lyngen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3507;1 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskeftiger seg mest med historikk av gruvene. Det gis opplysninger om hvor mye malm som er produsert samt gehalter. Om geologien sies det bare at den er av lignende karakter som Moskogaisa.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0486.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk., massiv cpy-po-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0486.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk., massiv cpy-po-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5540 - 032 Skarfjellet

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0486.01	Fastfjell	99999	5850	-3	81	111	15.3	60.0
TR0486.02	Fastfjell	76189	3691	-3	187	237	9.4	46.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0486.01	-3.0	3.0	-5.0	8	25.2	49	2.00	-2	13
TR0486.02	-3.0	-3.0	-5.0	5	18.4	33	-1.00	4	43

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0486.01	16.96	28	37	170	20.04	4.00	-5.00	-2	2.0
TR0486.02	22.87	16	23	115	28.22	3.00	-5.00	-2	1.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0486.01	4.00	3
TR0486.02	5.00	10

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse