Norsk versjon
THE ORE DATABASE
Occurence 5546 - 043 G-gruva
(Object Id: 1439)
(Last updated: 15.03.2000)
Belongs to the Province: Bergmark

Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 547185 m. North: 7743131 m.
Longitude: 22.2240120 Latitude: 69.7918280
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Cu Fe
Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 18.02.2015)

Resources and production
Activity: Test mining Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Operations
From - To Activity Comments
1961 - 1961 Sampling Company/Institution :NGU
1980 - 1980 Sampling Company/Institution :NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Sampling Company/Institution :NGU-malmreg.

Mineralization
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Hydrothermal vein Form: Lens
Main texture: Fracture filling Min. distribution: Disseminated (<20 % ore minerals)
Main grain size: Medium grained (1-3 mm) Main alteration: Biotitisation
Strike/Dip: 250 / 75 Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period: Paleoproterozoic
Province: Caledonian Basement Province
Geotec.unit: Alta-Kvænangen Greenstone Belt
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Raipas Formation: Kvenvik

Mineralogy
Relationship Mineral Amount
Gangue mineral Quartz Major mineral (>10%)
Gangue mineral Dolomite Major mineral (>10%)
Ore mineral Magnetite Major mineral (>10%)
Ore mineral Chalcopyrite Major mineral (>10%)
Ore mineral Hematite Subordinate mineral (1-10%)
Ore mineral Pyrite Accessory mineral (<1%)

Lithology:
Relationship Rock Origin
Host rock Metagabbro Intrusive
Original rock :Gabbro
Metamorphic facies :Greenschist

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Host rock Joints/Fractures Strike/Dip :250 / 75 Pre-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format
Free text
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen er fulgt med flere røsker fra F-gruva og NNØ-over, og danner et bortimot 500 m langt gangsystem som skjærer på skrått over en metagabbro-lagergang, nord for Gamlegruva. Gangens umiddelbare sideberg er grovkornet albitt-karbonatomvandlet metagabbro, men hele metagabbroenheten i dette området ser ut til å bestå av biotittomvandlet bergart, gjennomvevd av albitt-karbonatomvandling. Kontakten mellom gang og sidestein er skarp, mot vest er den definert av en glideflate med bevegelsesretning langs fallet. Gangmassen består av grovkornet dolomitt og kvarts. Kvartsinnholdet varierer, der det er mye kvarts kan bergarten se nesten breksjert ut , med kvartsårer på kryss og tvers. Noe jaspis opptrer som mindre, uregelmessige klumper. Kobberkis og magnetitt opptrer som impregnasjon i gangen, kobberkis også på tynne stikk og årer. Magnetitt opptrer i cm-store klumper og som finkornet disseminasjon. Hematitt finnes som mindre flak på glidespeil. Kobberkisen kan ha inneslutninger av idiomorf magnetitt og hematitt, og inneholde litt xenomorf svovelkis (Vik 1985). Skjerpene fra nord mot sør: Hovedskjerpet ligger på en rygg og er gjenfylt (100 m3 tipp). Prøve 03 av kvarts-dolomittgang med magnetitt-kobberkis-disseminasjon. Skjerp 1, 50 m mot sør langs ryggen, er også gjenfylt (20 m3 tipp). Prøve 02 er lik 03, men med litt hematitt. Skjerp 2 ligger 45 m nord for et lite vann og er et gjenfylt skjerp (5 m3 tipp). Prøve 01 av kvarts-dolomitt-jaspisgang med kobberkisårer. Skjerp 3: Lite skjerp i SV-enden av samme vann.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
TR0494.03 Bedrock
Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken
Comment: Kvarts-karbonatgang med magnetitt- og kobberkisdisseminasjon.
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Sample point: Prøvepunkt 1
(Object Id: 1910 43,00,01)

Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 547195 m. North: 7743081 m.
Longitude: 22.2242460 Latitude: 69.7913780
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Cu Fe


Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
TR0494.05 Bedrock
Sampler: Trøften, P.F./...Stored: Løkken
Comment: Kisholdig mt-min. (320-86).
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Sample point: Prøvepunkt 2
(Object Id: 1911 43,00,02)

Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 547005 m. North: 7742701 m.
Longitude: 22.2191220 Latitude: 69.7880050
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Cu Fe


Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
TR0494.04 Bedrock
Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken
Comment: Jaspis med magnetitt, hematitt og kobberkis.
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Skjerp 1
(Object Id: 1791 43,01,00)

Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 547165 m. North: 7743081 m.
Longitude: 22.2234680 Latitude: 69.7913830
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Cu Fe
Resources and production
Activity: Pitting Reserves:
Operating method: Historical production:


Information(s) in free text format
Free text
Skjerp 1, 50 m mot sør langs ryggen, er også gjenfylt (20 m3 tipp). Prøve 02 er lik 03, men med litt hematitt.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
TR0494.02 Bedrock
Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken
Comment: Kvarts-karbonatgang med magnetitt- og kobberkisdisseminasjon.
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Skjerp 2
(Object Id: 1792 43,02,00)

Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 547145 m. North: 7743021 m.
Longitude: 22.2229180 Latitude: 69.7908490
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Cu Fe
Resources and production
Activity: Pitting Reserves:
Operating method: Historical production:


Information(s) in free text format
Free text
Skjerp 2 ligger 45 m nord for et lite vann og er et gjenfylt skjerp (5 m3 tipp). Prøve 01 av kvarts-dolomitt-jaspisgang med kobberkisårer.

Fieldsamples
Sample No. Sample type Miscellanrous
TR0494.01 Bedrock
Sampler: Wilberg, R./...Stored: Løkken
Comment: Kvarts-karbonat-jaspisgang med cpy-årer.
No. of registrated element analyses = 1
NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

Name of Locality: Skjerp 3
(Object Id: 1793 43,03,00)

Location
County: Troms Municipality: Kvænangen (5546)
Map 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Map 1:250000: Nordreisa
Coordinate system: EU89-UTM Zone 34
East: 547105 m. North: 7743011 m.
Longitude: 22.2218750 Latitude: 69.7907660
Show on map

Resource
Resource Type: Base metals (Cu,Zn,Pb,Fe sulphides, As,Sb,Bi,Sn) Resource Subtype: Copper
Element(s): Cu Fe
Resources and production
Activity: Pitting Reserves:
Operating method: Historical production:


Information(s) in free text format
Free text
Skjerp 3: Lite skjerp i SV-enden av samme vann.


Analyse Results
from
Deposit Area 5546 - 043 G-gruva

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)
Sample No. Sample Type Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0494.01 Bedrock 9944 16 6 28 20 1.0 213.0
TR0494.02 Bedrock 23633 29 -3 127 90 .5 148.0
TR0494.03 Bedrock 16813 20 3 79 49 -.3 49.0
TR0494.04 Bedrock 30029 32 4 91 212 2.3 256.0
TR0494.05 Bedrock 21362 21 -3 95 89 .5 50.0
------------------
Sample No. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0494.01 -3.0 -3.0 -5.0 2 .9 17 -1.00 -2 -2
TR0494.02 -3.0 -3.0 -5.0 11 2.8 67 -1.00 9 7
TR0494.03 -3.0 -3.0 -5.0 8 2.0 23 -1.00 10 3
TR0494.04 3.0 -3.0 -5.0 7 3.3 17 3.00 21 12
TR0494.05 -3.0 -3.0 -5.0 5 2.6 5 -1.00 15 3
------------------
Sample No. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0494.01 2.54 24 7 3140 6.00 -2.00 -5.00 -2 132.0
TR0494.02 2.51 654 8 858 33.70 -2.00 5.00 -2 30.0
TR0494.03 2.12 668 3 1108 22.38 -2.00 -5.00 -2 33.0
TR0494.04 1.07 385 10 71 38.50 3.00 -5.00 -2 1.0
TR0494.05 2.48 737 2 110 38.50 2.00 -5.00 3 2.0
------------------
Sample No. La* B*
TR0494.01 -1.00 -3
TR0494.02 2.00 -3
TR0494.03 1.00 -3
TR0494.04 2.00 -3
TR0494.05 1.00 -3


The fact sheet was created on 02.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway