English version
MALMDATABASEN
Registrering 5546 - 044 Bergmark øst
(Objekt Id: 1440)
(Sist oppdatert: 15.03.2000)
Tilhører provinsen: Bergmark

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548245 m. Nord: 7744601 m.
Lengdegrad: 22.2522840 Breddegrad: 69.8048140
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Kobolt
Element(er): Co Cu Au
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 330 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Koboltglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :330 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Disse to skjerpene på østsiden av kollen, like øst for Bergmark gruve, er sannsynligvis drevet samtidig med denne, altså i 1904-05. Hovedskjerpet: I den østlige delen av metagabbrolaget ved Bergmark, er det drevet en 3 m lang stoll mot NV (30 m3 tipp) i mer finkornet metagabbro. Den følger en 2 cm mektig karbonatåre (retning 330°/50°) med finkornet kobaltitt, arsenkis og kobberkis (prøve 01). Overflaten av mineraliseringen har et rød-rosafarget oksydasjonsbelegg, trolig "koboltblomst", et hydrert kobolt-arsenid (Vik 1985). Analyser av håndstykkeprøver viser koboltinnhold på opptil 5.11 % (Vik 1985). I skjerpet er metagabbroen gjennomvevd av tynne karbonatårer med litt kobberkis. Skjerp 1: Denne mineraliseringen er av en helt annen type, men er tatt med her da den ligger like ved, 30 m NØ for koboltskjerpet. Det er en 10 m lang og 3 m dyp Ø-V-gående skjæring (70 m3 tipp). Vest i skjæringen er det rosa til grønnliggrå albittfels med litt kobberkis som disseminasjon og i årer og stikk, samt litt arsenkis (02). Øst i skjæringen er det svakt rusten svartfels (karbonholdig albittfels). Foliasjon: 190°/65°. I forbindelse med koboltmineraliseringen ved Bergmark kan nevnes at Trøften (1961) opplyser at det skal være to Co-Ni-skjerp på Nikkevarre. Han skriver at lokaliseringen kan være tvilsom, men har fått oppgitt lokalitetene til UTM 552300 7744400 og 552700 7744400. Under befaringen i 1995 ble det ikke funnet mineraliseringer i nærheten av disse steder.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Trøften, Per Fredrik , 1962
Malmgeologiske og geofysiske undersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.320;31 sider
Abstrakt:
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0495.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Karbonatåre med cobaltitt-kobberkis-arsenkis-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 1794 44,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548265 m. Nord: 7744621 m.
Lengdegrad: 22.2528130 Breddegrad: 69.8049900
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Kobolt
Element(er): Co Cu Au
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1: Denne mineraliseringen er av en helt annen type, men er tatt med her da den ligger like ved, 30 m NØ for koboltskjerpet. Det er en 10 m lang og 3 m dyp Ø-V-gående skjæring (70 m3 tipp). Vest i skjæringen er det rosa til grønnliggrå albittfels med litt kobberkis som disseminasjon og i årer og stikk, samt litt arsenkis (02). Øst i skjæringen er det svakt rusten svartfels (karbonholdig albittfels). Foliasjon: 190°/65°.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0495.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med kobberkis og arsenkis-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5546 - 044 Bergmark øst

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0495.01 Fastfjell 6777 10 3 40339 4202 -.3 2576.0
TR0495.02 Fastfjell 8043 15 4 245 211 -.3 215.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0495.01 -3.0 -3.0 -5.0 52206 1.5 9 21.00 19 -2
TR0495.02 -3.0 -3.0 -5.0 2415 .8 4 3.00 2 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0495.01 2.26 119 4 714 3.29 7.00 -5.00 -2 48.0
TR0495.02 2.00 64 76 60 2.54 8.00 -5.00 -2 2.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0495.01 -1.00 38
TR0495.02 33.00 -3


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse