(Sist oppdatert: 15.03.2000)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5546 - 045 A-gruva | |||||
| (Objekt Id: 1441) (Sist oppdatert: 15.03.2000) |
|||||
| Tilhører provinsen: Bergmark |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 547685 m. | Nord: | 7743571 m. |
| Lengdegrad: | 22.2372110 | Breddegrad: | 69.7956830 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Fe Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1961 - 1961 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1962 - 1962 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1980 - 1980 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik) | |
| 1995 - 1996 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-malmreg. |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum | |
| Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Sprekkefylling | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Biotittisering |
| Strøk/Fall: | 215 / 70 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Raipas | Formasjon: | Kvenvik |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Sprekker | Strøk/Fall :215 / 70 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :215 / 70 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). "The Alten and Kvænangen Mining Association" drev strossing i A-gruva før 1878. I andre driftsperiode, rundt århundreskiftet, ved A/S Sulitjelma Gruber, ble det ikke utført undersøkelsesarbeider her (Quale 1909). A-gruva er en ca. 15x5 m2 stor synk anlagt på en linseformet kalkspatgang i svakt biotittomvandlet metagabbro, samme lag som Gamlegruva og Bergmark gruve ligger i. Synken er vannfylt og med ukjent dybde. Dagåpningen tyder på at gangen var omlag 15 m lang og strakk seg mer enn 5 m mot dypet, parallelt med grensen mellom metagabbro og albittfels mot øst. Mineraliseringen består av kobberkis med mindre mengder magnetitt og svovelkis i grovkornet kalkspat. Endel blokker på berghalden viser finkornet kalkspat med flyteteksturer, som tyder på tektonisering av gangen etter avsetningen (Vik 1985). Vest for gruva, i skråningen mot metasedimentene under metagabbroenheten, er det påbegynt en minst 15-20 m lang stoll (skjerp 4, 150 m3 tipp) mot SØ på tvers av metagabbroen. Tippmaterialet består hovedsaklig av middelskornet metagabbro, med kun få mineraliserte stuffer: 3 cm mektig massiv, middelskornet svovelkis-kobberkisåre med asbest i sidene (prøve 04), kalkspatåre med kobberkis-svovelkis(-magnetitt)-disseminasjon (05) og finkornet grønnstein med kalkspatåre med grovkornet, semimassiv magnetitt og svovelkis i 5 mm størrelse (06). Langs ryggen NNØ-over mot Bergmark gruve er det tre skjerp til i samme nivå: Skjerp 3: 1 m3 skjerp i liten senkning i ryggen. Over et par m2 sees flere 1-2 cm mektige kalkspat-dolomittganger med litt kvarts av forskjellige retninger, med litt kobberkis(og malakitt)-disseminasjon. Skjerp 2: 1 m3 stort skjerp. Ikke blottet, men fra tipp sees kalkspat med litt kobberkis. Sidestein er finkornet grønnstein. Skjerp 1 er en 5x3 m2 stor vannfylt synk (15 m3 tipp). Gangen er ikke blottet, men stuffer på berghalden viser karbonatgang med semimassiv, grovbladig og finkornet magnetitt og kobberkis-svovelkis-disseminasjon (01), grovkornet kalkspat med kobberkis-disseminasjon (02) og finkornet kalkspat med kobberkis-svovelkis-bånd (03). |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Quale, A. , 1909 |
| Rapport over forekomstene i Kvænangen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm. |
| Vik, Eirik , 1985 |
| En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 1795 45,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 547925 m. | Nord: | 7743991 m. |
| Lengdegrad: | 22.2436570 | Breddegrad: | 69.7994040 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Fe |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 1 er en 5x3 m2 stor vannfylt synk (15 m3 tipp). Gangen er ikke blottet, men stuffer på berghalden viser karbonatgang med semimassiv, grovbladig og finkornet magnetitt og kobberkis-svovelkis-disseminasjon (01), grovkornet kalkspat med kobberkis-disseminasjon (02) og finkornet kalkspat med kobberkis-svovelkis-bånd (03). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0496.01 | Tipprøve |
|
||||
| TR0496.02 | Tipprøve |
|
||||
| TR0496.03 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 1796 45,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 547905 m. | Nord: | 7743951 m. |
| Lengdegrad: | 22.2431170 | Breddegrad: | 69.7990490 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Fe |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 2: 1 m3 stort skjerp. Ikke blottet, men fra tipp sees kalkspat med litt kobberkis. Sidestein er finkornet grønnstein. |
Navn på lokalitet: Skjerp 3 |
| (Objekt Id: 1798 45,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 547875 m. | Nord: | 7743801 m. |
| Lengdegrad: | 22.2422600 | Breddegrad: | 69.7977100 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Fe |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 3: 1 m3 skjerp i liten senkning i ryggen. Over et par m2 sees flere 1-2 cm mektige kalkspat-dolomittganger med litt kvarts av forskjellige retninger, med litt kobberkis(og malakitt)-disseminasjon. |
Navn på lokalitet: Skjerp 4 |
| (Objekt Id: 1797 45,04,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 547645 m. | Nord: | 7743571 m. |
| Lengdegrad: | 22.2361730 | Breddegrad: | 69.7956900 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Fe |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Vest for gruva, i skråningen mot metasedimentene under metagabbroenheten, er det påbegynt en minst 15-20 m lang stoll (skjerp 4, 150 m3 tipp) mot SØ på tvers av metagabbroen. Tippmaterialet består hovedsaklig av middelskornet metagabbro, med kun få mineraliserte stuffer: 3 cm mektig massiv, middelskornet svovelkis-kobberkisåre med asbest i sidene (prøve 04), kalkspatåre med kobberkis-svovelkis(-magnetitt)-disseminasjon (05) og finkornet grønnstein med kalkspatåre med grovkornet, semimassiv magnetitt og svovelkis i 5 mm størrelse (06). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0496.04 | Tipprøve |
|
||||
| TR0496.05 | Tipprøve |
|
||||
| TR0496.06 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5546 - 045 A-gruva |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0496.01 | Tipprøve | 3638 | 5 | 7 | 383 | 243 | -.3 | 77.0 |
| TR0496.02 | Tipprøve | 81988 | 88 | -3 | 51 | 87 | .7 | 435.0 |
| TR0496.03 | Tipprøve | 17160 | 20 | -3 | 63 | 56 | .3 | 162.0 |
| TR0496.04 | Tipprøve | 48290 | 62 | 6 | 440 | 2145 | .9 | 327.0 |
| TR0496.05 | Tipprøve | 64986 | 78 | 7 | 283 | 933 | .9 | 675.0 |
| TR0496.06 | Tipprøve | 852 | 2 | -3 | 847 | 178 | -.3 | 7.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0496.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 450 | .7 | 6 | -1.00 | 2 | -2 |
| TR0496.02 | 3.0 | 5.0 | -5.0 | 126 | 6.5 | 6 | 3.00 | 28 | 22 |
| TR0496.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 85 | 1.8 | 5 | 5.00 | 4 | 4 |
| TR0496.04 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 41 | 4.5 | 4 | -1.00 | 15 | 24 |
| TR0496.05 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 22 | 5.7 | 8 | 1.00 | 25 | -2 |
| TR0496.06 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 107 | 1.2 | 3 | -1.00 | 4 | -2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0496.01 | 2.25 | 426 | 27 | 1058 | 24.23 | -2.00 | -5.00 | 4 | 97.0 |
| TR0496.02 | 9.19 | 49 | 36 | 1054 | 10.67 | -2.00 | -5.00 | -2 | 66.0 |
| TR0496.03 | .64 | 11 | 2 | 1479 | 4.45 | -2.00 | -5.00 | -2 | 95.0 |
| TR0496.04 | 24.70 | 45 | 9 | 295 | 20.51 | -2.00 | -5.00 | -2 | 7.0 |
| TR0496.05 | 15.80 | 96 | 266 | 530 | 18.18 | -2.00 | -5.00 | -2 | 10.0 |
| TR0496.06 | 10.50 | 96 | 22 | 422 | 30.86 | -2.00 | -5.00 | 2 | 17.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0496.01 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0496.02 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0496.03 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0496.04 | 3.00 | -3 | |||||||
| TR0496.05 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0496.06 | -1.00 | -3 |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |