English version
MALMDATABASEN
Registrering 5546 - 051 Pytten
(Objekt Id: 1447)
(Sist oppdatert: 15.03.2000)
Tilhører provinsen: Bergmark

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548225 m. Nord: 7745211 m.
Lengdegrad: 22.2520900 Breddegrad: 69.8102870
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :190 / 70 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen opptrer nord for, og i samme metagabbro-lagergang som Bergmark gruve, sannsynligvis på et noe høyere nivå i lagergangen. Ved denne mineraliseringen kan bergarten betegnes som en finkornet grønnstein, av Vik (1985) tolket som metagabbro. Det er røsket på to steder: Skjerp 1, 80 m Sv for et tjern: 2 nærliggende små røskegroper (5 m3 tipp). Ingen blotning og i tippen mest jernhattmateriale, samt enkelte stuffer av finkornet grønnskifer med grovkornete kalkspatårer med kobberkis-disseminasjon i begge, mest langs kontaktene (prøve 01) og umineralisert grønnstein. Hovedskjerpet er et 5 m3 stort skjerp. Finkornet grønnstein er gjennomvevd av grovkornete kalkspat-kvartsganger med impregnasjon av kobberkis og litt svovelkis (02). Gangene har forskjellig retning. Den mektigste er i bunnen av skjerpet mer enn 20 cm tykk.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0502.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. kalkspatåre-kv.gang med cpy-py-diss. i grønnstein.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 1800 51,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548255 m. Nord: 7745351 m.
Lengdegrad: 22.2529430 Breddegrad: 69.8115370
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1, 80 m Sv for et tjern: 2 nærliggende små røskegroper (5 m3 tipp). Ingen blotning og i tippen mest jernhattmateriale, samt enkelte stuffer av finkornet grønnskifer med grovkornete kalkspatårer med kobberkis-disseminasjon i begge, mest langs kontaktene (prøve 01) og umineralisert grønnstein.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0502.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. kalkspatåre i grønnsk., med cpy-diss i begge.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5546 - 051 Pytten

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0502.01 Tipprøve 46283 48 -3 2257 135 .7 473.0
TR0502.02 Tipprøve 15378 31 -3 26 90 -.3 96.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0502.01 3.0 -3.0 -5.0 23 3.9 4 3.00 25 5
TR0502.02 -3.0 -3.0 -5.0 17 1.3 9 2.00 6 5
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0502.01 .26 119 52 319 20.71 -2.00 -5.00 -2 6.0
TR0502.02 2.07 270 255 794 5.04 -2.00 -5.00 -2 34.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0502.01 -1.00 4
TR0502.02 -1.00 -3


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse