(Sist oppdatert: 15.03.2000)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5546 - 053 Nikkeluobbal | |||||
| (Objekt Id: 1449) (Sist oppdatert: 15.03.2000) |
|||||
| Tilhører provinsen: Bergmark |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 549155 m. | Nord: | 7745501 m. |
| Lengdegrad: | 22.2763850 | Breddegrad: | 69.8127140 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Kobolt | |
| Element(er): | Co Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1907 - 1907 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:Stordø Kisgruber | |
| 1995 - 1995 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 180 / 80 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Raipas | Formasjon: | Kvenvik |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Tremolitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Koboltglans | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :180 / 80 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Forekomsten er nevnt i rapport av Nielsen (1907), Stordø Kisgruber etter en kort befaring. Det er skjerpet litt på mineraliseringen før 1907. Mineraliseringen kan med avbrudd (linser?) følges over en N-S-strøklengde på vel 300 m fra overdekket terreng i sør oppover ryggen mot toppen. Det er skjerpet litt (2 m3 tipp) på ett sted, 545 m.o.h. (hovedskjerpet): Den mineraliserte gangen (linsene?) som overveiende består av rød kvarts har lokalt ved skjerpepunktet en annen karakter og sammensetning, og består av fin- til grovkornet tremolitt-karbonat-kvarts-bergart med magnetkis-kobberkis-cobaltitt-mineralisering (prøve 03, 04 og 05). I kanten av denne er det kvarts med magnetkis-kobberkis-disseminasjon (01). I kontaktsonen mellom kvarts og tremolittbergart er det stedvis opptil 10 cm lange tremolittfibre med magnetkis-kobberkis-cobaltitt-mineralisering (06). Øst for tremolittbergarten er det finkornet grønnstein med en, like ved skjerpet, skjærende, Ø-V-gående kalkspatgang med litt magnetkis-kobberkis-disseminasjon (07). Samlet mineralisert mektighet i kvarts og tremolittbergarten er i skjerpet ca. 3 m. Den mineraliserte røde kvartsgangen (rustforvitret) kan følges sørover til overdekket terreng ved mineralisering 1, hvor prøve 02 er tatt av sterkt rødfarget kvarts (med cobaltitt?). Det er usikkert om rødfargingen er "koboltblomst". Mineraliseringen tynner ut like nord for skjerpet, og dukker opp igjen ved mineralisering 2 som boller og linser av opptil 2 m mektige partier av finkornet kvarts i en sone av amfibol-karbonatskifer. Kvartsen er rød og jaspislignende med litt finkornet sulfid-disseminasjon (08). Den mineraliserte gangen/linsene er steiltstående og synes å være tilnærmet konkordant med lagningen i bergartene. Nielsen (1907) oppgir analyser fra mineraliseringen: "De rosafargede håndstykker viste 2.98 % kobolt, 14 gram sølv pr. tonn og spor av gull. Prøven fra selve Nikkeluobbalgangen viste 1.4 % kobber". |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Nielsen, Carl , 1939 |
| Utskrift av notisbok fra befaring i Badderdalen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1108;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder obsevasjoner gjort i en 1 til 1,5 m bred kvarts- kalkholdig gang. Gangen som opptrer i grønnstein er kalt Nikeluobalgangen. Av rapporten fremgår det at lengden på gangen må være over 300 m. Paralellt gangen, i en avstand av 4 - 5 m er det observert en tynn kvartsgang og i en avstand av 10 - 12 m er det opservert en utholdende gang av "jernholdig grønnstein - dioritt ?". Analyse av furvitret prøve fra Nikeluobalgangen viste 1,4 % Cu. Analyse av rosafarvede prøvestuffer, antatt å stamme fra den samme gangen, vist 2,98 % Co og 14 g/t Ag. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0504.01 | Fastfjell |
|
||||
| TR0504.03 | Fastfjell |
|
||||
| TR0504.04 | Fastfjell |
|
||||
| TR0504.05 | Fastfjell |
|
||||
| TR0504.06 | Fastfjell |
|
||||
| TR0504.07 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 1802 53,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 549145 m. | Nord: | 7745351 m. |
| Lengdegrad: | 22.2760440 | Breddegrad: | 69.8113710 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Kobolt | |
| Element(er): | Co Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Den mineraliserte røde kvartsgangen (rustforvitret) kan følges sørover til overdekket terreng ved mineralisering 1, hvor prøve 02 er tatt av sterkt rødfarget kvarts (med cobaltitt?). Det er usikkert om rødfargingen er "koboltblomst". |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0504.02 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 1803 53,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Flintfjellet (1834-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 549145 m. | Nord: | 7745621 m. |
| Lengdegrad: | 22.2761910 | Breddegrad: | 69.8137920 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Kobolt | |
| Element(er): | Co Cu |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Mineraliseringen tynner ut like nord for skjerpet, og dukker opp igjen ved mineralisering 2 som boller og linser av opptil 2 m mektige partier av finkornet kvarts i en sone av amfibol-karbonatskifer. Kvartsen er rød og jaspislignende med litt finkornet sulfid-disseminasjon (08). Den mineraliserte gangen/linsene er steiltstående og synes å være tilnærmet konkordant med lagningen i bergartene. Nielsen (1907) oppgir analyser fra mineraliseringen: "De rosafargede håndstykker viste 2.98 % kobolt, 14 gram sølv pr. tonn og spor av gull. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0504.08 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5546 - 053 Nikkeluobbal |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0504.01 | Fastfjell | 687 | 5 | -3 | 62 | 43 | -.3 | 4.0 |
| TR0504.02 | Fastfjell | 58 | 3 | -3 | 3 | 5 | -.3 | 4.0 |
| TR0504.03 | Fastfjell | 861 | 13 | 3 | 124 | 125 | -.3 | 2.0 |
| TR0504.04 | Fastfjell | 499 | 6 | -3 | 151 | 33 | -.3 | 2.0 |
| TR0504.05 | Fastfjell | 1767 | 14 | -3 | 72 | 58 | -.3 | 17.0 |
| TR0504.06 | Fastfjell | 535 | 7 | -3 | 72 | 46 | -.3 | 2.0 |
| TR0504.07 | Fastfjell | 890 | 12 | -3 | 14 | 30 | -.3 | 5.0 |
| TR0504.08 | Fastfjell | 17 | 2 | 4 | 2 | 7 | -.3 | 2.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0504.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | .2 | 3 | 1.00 | 3 | 2 |
| TR0504.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 2 | -.2 | 5 | 1.00 | -2 | 3 |
| TR0504.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 6 | .3 | 5 | 16.00 | 4 | -2 |
| TR0504.04 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 2 | .4 | 6 | 8.00 | 2 | -2 |
| TR0504.05 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | .6 | 6 | 10.00 | 5 | -2 |
| TR0504.06 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 2 | .4 | 6 | 5.00 | 3 | 3 |
| TR0504.07 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | .3 | 4 | -1.00 | -2 | 2 |
| TR0504.08 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 3 | -.2 | 4 | -1.00 | 4 | -2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0504.01 | 1.36 | 9 | 4 | 54 | 2.71 | -2.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0504.02 | .09 | 4 | 2 | 249 | 1.78 | -2.00 | -5.00 | -2 | 7.0 |
| TR0504.03 | 2.91 | 188 | 6 | 930 | 10.44 | -2.00 | -5.00 | -2 | 23.0 |
| TR0504.04 | 1.33 | 78 | 2 | 1106 | 6.62 | -2.00 | -5.00 | -2 | 26.0 |
| TR0504.05 | 1.67 | 122 | 4 | 932 | 8.34 | -2.00 | -5.00 | -2 | 24.0 |
| TR0504.06 | .74 | 67 | 1 | 1109 | 5.78 | -2.00 | -5.00 | -2 | 24.0 |
| TR0504.07 | .12 | 109 | 87 | 828 | 3.33 | -2.00 | -5.00 | -2 | 57.0 |
| TR0504.08 | .11 | 4 | 2 | 106 | 4.99 | -2.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0504.01 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.02 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.03 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.04 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.05 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.06 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.07 | -1.00 | -3 | |||||||
| TR0504.08 | -1.00 | -3 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |