|
H. P. Geis (1967):
På øya Gomøy 7 km nordøst for Kragerø var det kjent jerntitan malm på to steder. Jeg fant dessuten en forekomst på et tredje sted.
Den forste forekomsten ligger på sydsiden av Langgårdsund, ca. 200 m nordvest for et gammelt istjern som var demmet opp, men som nå ikke lenger er i bruk. Det finnes her en malmsone som stryker nordøst-sydvest med fall ornkring 700 sydøst. Her finnes det tre gamle synker med ca. 30 m innbyrdes avstand. Bredden av den nordøstligste synken er ca. 3, 5 m, i synk 2 er den 5 m. Denne synken er merket med L (med ring rundt) N. 1. Bredden av synk 3 er ca. 3.5 m. Mellom synkene er det temmelig svake magnetiske anomalier. De magnetiske anomaliene avtar i strøkretningen i begge retninger over ca. 50 m lengde, og er til slutt bare svake brede anomalier. Jeg går ut fra at det her bare er en svak impregnasjon igjen.
Forekomst nr. 2 ligger ca. 500 m vest for den førnevnte. Det er øyensynlig ingen sammenheng mellom disse to forekomstene. Det er her laget en uregelmessig skjæring i nord-syd retning med en lengde på ca. 10 m hvor det synes å være tatt ut en god del malm. Strøkretningen synes å gå i øst-vest retning, fallretningen er usikker, muligens mot syd. De magnetiske målinger tyder på at malmen har en lengdeutstrekning på 20-30 m.
Den tredje forekomsten ligger ca. 400 m sydvest for husene på gården Rønningen (på rektangelkart Kragerø kalt Rydningen). Det er her mer eller mindre sammenhengende strosser over 80 m lengde i nord-syd retning med 50-60° fall mot øst. Den maksimale strosse bredden er 3 m. I begge retninger er det i strøkets forlengelse ganske sterke magnetiske anomalier som tyder på at mineraliseringen har en lengdeutstrekning på opptil 200 m.
Orienterende prover ble tatt. Laboratorieundersøkelser hadde følgende resultat :
Langårdsund, synk mrk. L N. 1
37. 60% slig - 200 mesh (påsetning 1:2.66)
Slig: 64.37% Fe, 10.07% TiO2, 0.63% V.
Råmalm : 10.4% TiO2
Langårdsund, synk 3 :
37.46% slig - 200 mesh (påsetning 1:2.67)
Slig : 61. 42 % Fe, 9.22% TiO2 0.38% V.
Råmalm : 7.4% TiO2
Forekomst nr. 2, tipp ved strosse:
19.15% slig - 200 mesh (påsetning 1:5. 22)
Slig: 62.45% Fe, 12.45% TiO2 0.55% V.
Råmalm : 6.8% TiO2
Rønningen :
41.27% slig - 200 mesh (påsetning 1:2.42)
Slig: 63.80% Fe, 10.50% TiO2, 0.70% V.
Råmalm : 15.80% TiO 2
Konklusjon :
Observasjonene viser at forekomstene Langgårsund og 500 m vest for Langgårdsund er små klumper uten noen storre betydning. Derimot er det muligheter for en større forekomst ved Rønningen.
Ut fra laboratorieundersøkelsene må man imidlertid si at malmene ikke er brukbare p. g. a. alt for høy TiO2-gehalt i sligen. De i november 1966 anmeldte forekomster kan vi derfor la falle i det fri.
|
