|
H. P. Geis (1967):
Forekomsten ligger ved gården Stormyr i Gryting-grenda, og jeg går ut fra at Foslie's betegnelse Grytingen gjelder for denne forekomsten, som forøvrig er kjent under navnet Stormyr. Bl. a. fore ligger det noen analyser av prøver under dette navnet.
Forekomsten ngs ved at man ved den Øvre Stormyrgården tar av mot nordøst og følger så et dalsøkk med litt dyrket mark i nordvestlig retning. Man følger dette dalsøkket nesten til dalen blir meget trang og tar så av i sydvestlig retning hvor man følger et slags elveleie som samtidig er en gjengrodd sti. Stien blir etterhvert tydeligere, og etter ca. 100 m ser man like ved stien en liten malmtipp i skråningen ved siden av stien. Oppe på skråningen finner man så noen gamle hull. Disse gamle hullene ligger ca. 200 m i luftlinje øst for den Øvre Stormyrgården.
To mineraliserte soner er synlige. Begge to ligger i det samme amfi bolitt-komplekset og har strøkretning nordøst-sydvest med steilt fall mot nordvest. I hovedsonen finnes det et større hull hvor det øyensynlig ble tatt ut litt malm. Det er ca. 2 m bredt og ca. 5 m langt. I sonen omkring dette hullet var det øyensynlig forholdsvis kompakt malm, og det må antas at den rikeste mineraliseringen ble påtruffet her. Mineraliseringen ble fulgt et stykke både nordøst- og sydvest-over med magnet og magnetometer. Stort sett synes det å dreie seg om impregnasjon, og lengden av den mineraliserte sonen er neppe mer enn 70 m. Den andre mineraliserte sonen ligger ca. 20 m forskjøvet mot hengen og så noe mot siden. I dens rikeste del finnes det her også et lite hull som viser malm i ca. 1 m bredde. Også her finnes det impregnasjon i strøkets forlengelse, men mineraliseringen strekker seg neppe lenger enn ca. 40 m. Av det ovennevnte fremgår det at forekomsten er uten økonomisk interesse. Men da den ligger isolert, tok jeg en prove for å se hvilken malmtype her opptrer :
26.74% slig - 200 mesh (påsetning 1:3.74)
Slig : 64.44% Fe, 10.74% TiO2)0.36% V
Råmalm: 20.3% TiO 2
|
