English version
MALMDATABASEN
Registrering 5546 - 059 Mikkas
(Objekt Id: 1455)
(Sist oppdatert: 03.11.1997)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 549445 m. Nord: 7747831 m.
Lengdegrad: 22.2851870 Breddegrad: 69.8335480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 330 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :330 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). På mineraliseringsplottekartet til Trøften (1964) er det avmerket 2 mineraliseringer vest for Flintvatnet. Ved det vestligste av disse, på ryggen, ble det ikke funnet mineralisering, men ved det østligste, ca. 80 m vest for vannet, er det rust i den østvendte skrenten. En 3-4 m mektig albitt- til svartfels er impregnert (roser og sprekkemineralisering) med magnetkis og spor av kobberkis (prøve 01). Her er også sannsynligvis litt cobaltitt, da det stedvis er svak koboltblomst. På ett sted er det blottet en 3x2 m2 stor grovkornet kalkspatlinse med skarpe kontakter som skjærer lagningen i felsen. Under denne, i bunnen av skrenten, er det jernhatt, og her ligger små blokker av finkornet massiv magnetkis med litt kobberkis (02). Under er det overdekket.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Trøften, Per Fr. , 1962
Malmgeologisk undersøkelse. Vestlige del av Alta - Kvænangenvinduet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.375;4 sider
Abstrakt:
Det finnes ingen rapporttekst, men i NGU's rapportarkiv ligger et hefte, Bind II: Plansjer, hvor det er listet opp i alt 74 kartbilag. Bind II inneholder 15 av disse kartbilagene. Resten av bilagene ligger i NGU's kartarkiv.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0510.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med po-cpy(-cobaltitt)-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0510.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. massiv po med litt cpy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5546 - 059 Mikkas

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0510.01 Fastfjell 314 19 -3 50 94 -.3 5.0
TR0510.02 Tipprøve 484 -1 16 1314 3289 -.3 28.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0510.01 25.0 28.0 -5.0 18 .3 2 1.00 5 2
TR0510.02 -3.0 7.0 -5.0 44 -.2 3 -1.00 2 31
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0510.01 1.04 113 114 719 6.95 -2.00 -5.00 -2 10.0
TR0510.02 36.60 -1 -1 35 47.49 2.00 -5.00 -2 -1.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0510.01 -1.00 9
TR0510.02 -1.00 7


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse