English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 5522 - 018 Tørrabben | |||||
(Objekt Id: 1458) (Sist oppdatert: 18.02.2005) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Troms | Kommune: | Salangen (5522) |
Kart 1:50000: | Salangen (1432-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 619573 m. | Nord: | 7650245 m. |
Lengdegrad: | 17.9822310 | Breddegrad: | 68.9370340 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1960 - 1960 | Geologi | Selskap/Institusjon:Mannesmann | |
1995 - 1995 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-malmreg. |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 180 / 25 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bogengruppen | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Amfibol | ||
Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | amf | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :180 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :180 / 25 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Mineraliseringen har utgående like nedenfor skoggrensen i Rundfjellets østskråning, 490 m.o.h. 30 m nord for en bekk er en 15 m lang Ø-V-gående avrøskningsgrøft. Her sees en 2-3 m mektig finkornet, skifrig amfibolitt med magnetitt-disseminasjon og noe svovelkis (krystaller på 1-2 mm størrelse) (prøve 01). Endel cm-mektige konkordante kvartsbånd. Mineraliseringens lengde er ukjent. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908 |
Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway. |
;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon. |
Poulsen, A.O. , 1949 |
Salangens jernmalmfelt. |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1263;2 sider |
Abstrakt: | |
Geologisk hører Salangfeltets forekomster til den nordlandske marmor- glimmerskifergruppe, og jernmalmen inngår som bergartsdannende ledd i lagrekken som hovedsaklig består av glimmerskifer og marmor. Jernmalmleienes mektighet og ertsføring veksler meget sterkt fra sted til sted. Ertsmineralene består av magnetitt og hematitt i vekslende forhold. Salangenfeltets største forekomst - Storhaugen - Reinhaugen - ligger 5 - 6 km fra sjøen og 650 m.o.h. Malmen der har form av en stor mulde og har en utstrekning av 1600 m med en bredde av 300 - 400 m, mektigheten ligger mellom 10 og 40 m med 30 m i gjennomssnitt. Gehalten ble bestemt til 30 % Fe (gj. snitt av 30 analyser), dertil 0,25 % P, 0,10 - 0,15 % S og 0,1 - 0,5 % Mn. Ved fraskeiding av ca 15 % uholdig bergart skulle malmen kunne bringes opp til 32 a 33 % Fe, og man regnet med ca. 3 t. malm pr. t. slig. |
Torgersen, J.C. , 1925 |
Beretning om Sørreisen jernmalmforekomster. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1148;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omhandler ganske detaljerte beskrivelser av de enkelte forekomster i feltet ( i alt 10 stk) samtidig som det gis analyserverdier for malmen. Malmen synes å innholde ca. 30 - 35 % Fe, svovel - og fosforinnholdet er omkring 0,2 - 0,5 % S og 0,5 - 1,0 % P der dette er analysert. De viktigste forekomstene heter Espenesleiet og Kjerringen. Malmen betår av magnetitt som ligger i glimmerskifer og kalkstein. |
Nicolai |
Norwegische Eisenerze. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3149;2 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er et utdrag fra en artikkel i Zeitschrift fur praktische Geologi" hvor norske jernmalmer blir beskrevet. Malmen i Salangen ligger konkordant i en granatglimmerskifer og blir gjennomsatt av apofyser av granitt. Mektigheten på den malmførende sonen er mellom 10 og 40 m, men i den er store partier uten malm. Malmen består av magnetitt med underordnet henatitt. Både malmsonen og sidebergarten blir beskrevet ganske nøye mineralogisk. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TR0513.01 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5522 - 018 Tørrabben |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
TR0513.01 | Fastfjell | 708 | 19 | 5 | 5 | 18 | -.3 | 5.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
TR0513.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 19 | .3 | 344 | 2.00 | -2 | 6 |
------------------ |
Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
TR0513.01 | .42 | 64 | 38 | 151 | 16.38 | 4.00 | -5.00 | -2 | 98.0 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | B* | |||||||
TR0513.01 | 18.00 | 3 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |