English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5522 - 020 Gielas
	(Objekt Id: 1460) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	260 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bogengruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amfibolskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :260 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :260 / 20	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Gielas (åsrygg) - mineraliseringen er avrøsket på SØ-siden av Jerpedalen. Det er en 50 m lang N-S-gående røskegrøft (3 m3 tipp). Røsken er gjengrodd, med en liten blotning av finkornet amfibolskifer med disseminasjons- til semimassiv magnetittmineralisering (prøve 01) - mektigheten er derfor ukjent. Fra tippmaterialet sees også stuffer av granatmasse med noe amfibol og middelskornet semimassiv magnetkis (02). Herfra løper mineraliseringen vestover, krysser Jerpedalen og fortsetter på sørsiden av veien til Seljeskogen. Det er sannsynligvis samme mineralisering som er undersøkt med en røsk (skjerp 1) på eiendommen til Normann Ånensen (som var kjentmann ved Mannesmanns undersøkelser i feltet i 1960). Denne er gjenfylt og befinner seg under et jorde.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908

	Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon.

Poulsen, A.O. , 1949

	Salangens jernmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1263;2 sider

Abstrakt:

Geologisk hører Salangfeltets forekomster til den nordlandske marmor- glimmerskifergruppe, og jernmalmen inngår som bergartsdannende ledd i lagrekken som hovedsaklig består av glimmerskifer og marmor. Jernmalmleienes mektighet og ertsføring veksler meget sterkt fra sted til sted. Ertsmineralene består av magnetitt og hematitt i vekslende forhold. Salangenfeltets største forekomst - Storhaugen - Reinhaugen - ligger 5 - 6 km fra sjøen og 650 m.o.h. Malmen der har form av en stor mulde og har en utstrekning av 1600 m med en bredde av 300 - 400 m, mektigheten ligger mellom 10 og 40 m med 30 m i gjennomssnitt. Gehalten ble bestemt til 30 % Fe (gj. snitt av 30 analyser), dertil 0,25 % P, 0,10 - 0,15 % S og 0,1 - 0,5 % Mn. Ved fraskeiding av ca 15 % uholdig bergart skulle malmen kunne bringes opp til 32 a 33 % Fe, og man regnet med ca. 3 t. malm pr. t. slig.

Torgersen, J.C. , 1925

	Beretning om Sørreisen jernmalmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1148;10 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler ganske detaljerte beskrivelser av de enkelte forekomster i feltet ( i alt 10 stk) samtidig som det gis analyserverdier for malmen. Malmen synes å innholde ca. 30 - 35 % Fe, svovel - og fosforinnholdet er omkring 0,2 - 0,5 % S og 0,5 - 1,0 % P der dette er analysert. De viktigste forekomstene heter Espenesleiet og Kjerringen. Malmen betår av magnetitt som ligger i glimmerskifer og kalkstein.

Nicolai

	Norwegische Eisenerze.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3149;2 sider

Abstrakt:

Rapporten er et utdrag fra en artikkel i Zeitschrift fur praktische Geologi" hvor norske jernmalmer blir beskrevet. Malmen i Salangen ligger konkordant i en granatglimmerskifer og blir gjennomsatt av apofyser av granitt. Mektigheten på den malmførende sonen er mellom 10 og 40 m, men i den er store partier uten malm. Malmen består av magnetitt med underordnet henatitt. Både malmsonen og sidebergarten blir beskrevet ganske nøye mineralogisk.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0515.01	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink. amfibolskifer med mt-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0515.02	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk. semimassiv po i granat-amfibolb.a. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 1807 20,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Salangen (5522)

Kart 1:50000:

Salangen (1432-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

615693 m.

Nord:

7646736 m.

Lengdegrad:

17.8815110

Breddegrad:

68.9072580

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Jern
			Element(er):	Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Det er sannsynligvis samme mineralisering som er undersøkt med en røsk (skjerp 1) på eiendommen til Normann Ånensen (som var kjentmann ved Mannesmanns undersøkelser i feltet i 1960). Denne er gjenfylt og befinner seg under et jorde.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5522 - 020 Gielas

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0515.01	Tipprøve	26	2	7	1	5	-.3	2.0
TR0515.02	Tipprøve	380	8	14	230	256	-.3	7.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0515.01	-3.0	-3.0	-5.0	8	-.2	8	1.00	-2	11
TR0515.02	-3.0	-3.0	-5.0	3	.3	5	2.00	5	7

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0515.01	.14	60	27	321	16.19	3.00	-5.00	-2	41.0
TR0515.02	7.80	20	5	7575	13.77	2.00	-5.00	-2	19.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0515.01	7.00	3
TR0515.02	11.00	4

---

Faktaarket ble generert 02.05.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse