English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5528 - 007 Mølnvatnan
	(Objekt Id: 1463) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	230 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bogengruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kalkspatmarmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :230 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :230 / 30	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Mineraliseringen er påtegnet Perssons kart (bergarkivkart nr. 1149) og ble funnet blottet øst for Mølnvatnan i høyde 460 m.o.h. 10 m nord for en liten bekk. Her er blottet 70 cm mektig (kan være mer) middelskornet (grovkornet amfibol lokalt) amfibolitt med noe kvarts og biotitt, med semimassiv magnetittmineralisering (prøve 01). I oppvitrede blokker like ved er det finkornet samme malmtype (02) med litt manganbelegg. I heng er det 3-4 m mektig toglimmerskifer, derover kalkspatmarmor med grovkornete tremolitt(?)fibre. Liggen er ikke blottet. Utover denne blotningen i en slak skråning kan ikke mineraliseringen følges i det overdekte terrenget.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908

	Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon.

Poulsen, A.O. , 1949

	Salangens jernmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1263;2 sider

Abstrakt:

Geologisk hører Salangfeltets forekomster til den nordlandske marmor- glimmerskifergruppe, og jernmalmen inngår som bergartsdannende ledd i lagrekken som hovedsaklig består av glimmerskifer og marmor. Jernmalmleienes mektighet og ertsføring veksler meget sterkt fra sted til sted. Ertsmineralene består av magnetitt og hematitt i vekslende forhold. Salangenfeltets største forekomst - Storhaugen - Reinhaugen - ligger 5 - 6 km fra sjøen og 650 m.o.h. Malmen der har form av en stor mulde og har en utstrekning av 1600 m med en bredde av 300 - 400 m, mektigheten ligger mellom 10 og 40 m med 30 m i gjennomssnitt. Gehalten ble bestemt til 30 % Fe (gj. snitt av 30 analyser), dertil 0,25 % P, 0,10 - 0,15 % S og 0,1 - 0,5 % Mn. Ved fraskeiding av ca 15 % uholdig bergart skulle malmen kunne bringes opp til 32 a 33 % Fe, og man regnet med ca. 3 t. malm pr. t. slig.

Rasmussen, W. C. J. , 1928

	Beretning om Søreisen jernmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1149;9 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver beliggenhet, generell geologi og deretter de enkelte forekomstene i feltet. Berggrunnen består av en veksling av glimmerskifer og kalkstein med enkelte ganger av granitt og pegmatitt. Jernmalmen beskrives som en magnetitt-kvartshornblendeskifer. Den er som regel sterkt foldet og tektonisert. 14 enkeltforekomster beskrives mer eller mindre detaljert, de fleste har ca 35 % Fe. Til slutt spekuleres det over malmmengde og lønnsomhet og forfatteren ser optimistisk på begge.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Persson, N. ??: Situasjons-kartskiss öfver jernmalmsförekomsterna i Salangen. BA-kart 1149.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0518.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk. amfibolitt med semimassiv mt-min. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0518.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink. amfibolitt med semimassiv mt-min. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5528 - 007 Mølnvatnan

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0518.01	Fastfjell	11	-1	15	2	10	-.3	-2.0
TR0518.02	Fastfjell	10	-1	13	2	5	-.3	-2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0518.01	-3.0	-3.0	-5.0	11	.6	15	5.00	5	13
TR0518.02	-3.0	-3.0	-5.0	7	-.2	8	4.00	-2	11

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0518.01	.15	72	24	333	22.95	4.00	-5.00	-2	24.0
TR0518.02	.13	64	20	252	19.47	2.00	-5.00	-2	82.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0518.01	8.00	4
TR0518.02	8.00	4

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse