English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5522 - 023 Tørrslåttmyra
	(Objekt Id: 1464) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1960 - 1960	Geologi	Selskap/Institusjon:Mannesmann
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	255 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bogengruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Sideritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Kvarts-granat-amfibolskifer	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Kalkspatmarmor	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :255 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :255 / 30	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Jernforekomstene i Salangen ble funnet ved århundreskiftet, og i tiden 1902 til 1906 ble 549 malmfunn anmeldt og mutet. Feltet ble overtatt av konsul Pehrson som drev undersøkelsesarbeider og boringer (i 1904). Tyske interessenter overtok feltet etter en prøvedrift og en del nye boringer (1906), og ordinær produksjonsdrift kom i gang i 1909. Denne varte til høsten 1912, da driften ble innstilt. I 1913 ble så en inngående boring og prøvetaking satt i gang, visstnok som en kontroll av den tidligere prøvetaking, da driften hadde gitt dårligere resultater enn beregnet. Resultatet var denne gang bedre enn ventet, og en gjenopptakelse av driften ble stilt i utsikt. Imidlertid kom krigen, og verket ble solgt til norske interessenter som demonterte og avhendet anlegg og materiale. I tyveårene skal tyskerne ha hatt til hensikt å gjenoppta driften, men det førte ikke til noe. Under okkupasjonen ble det rettet forespørsel til myndighetene fra tyske interessenter om eiendomsretten til Salagenfeltet. Leiene ved Salangen fører magnetitt med små mengder hematitt. De første undersøkelser og prøvetakinger viste en gjennomsnittsgehalt på 30 % Fe i råmalmen. En prøvetaking i 1911, foretatt av geologen Nicolai, ga imidlertid kun et gjennomsnitt av 18 % Fe (15 til 25 % Fe). Driften ga som nevnt et dårlig resultat, etter de foreliggende bergmesterrapporter må gjennomsnittet av inngående malm ha ligget på 20-23 % Fe. I alt ble det produsert omkring 95 000 tonn slig og briketter. Forholdet råmalm til konsentrat har antakelig ligget på mellom 4:1 og 4.6:1 (Poulsen 1949). Mineraliseringen er fulgt med 4 røsker over ca. 200 m lengde på nordsiden av Tørrslåttmyra. Skjerpene fra ØNØ mot VSV: Skjerp 1: 20 m lang røskegrøft (3 m3 tipp). Av det som er blottet sees 2 m mektighet med alternerende bånding av finkornet amfibol og granat og sannsynligvis sideritt (prøve 01). Manganbelegg. Øverst i grøfta er det blottet 1.5 m mektig båndet semimassiv magnetittmineralisering. Skjerp 2: 30 m lang, helt gjengrodd grøft er drevet opp til kalkspatmarmor i hengen. Hovedskjerpet er en 30 m lang og opptil 4 m dyp skjæring (10 m3 tipp). Nederst er det middelskornet stinkkalk, så 5-6 m mektig middelskornet kvarts- og granatbåndet semimassiv magnetittmineralisering med amfibol og litt magnetkis (det kan muligens være kalk eller umineraliserte soner inni den 5-6 m mektige mineraliseringen). Over mineraliseringen er det 2 m mektig stinkkalk. Derover 3 m mektig magnetittmineralisering av samme type (02), med overliggende svovelkis-magnetkis-impregnert, kvartsbåndet granatamfibolitt. Skjerp 3 ligger noe høyere i terrenget enn de forannevnte skjerp, og er en 80 m lang røskegrøft (10 m3 tipp) i sannsynligvis samme mineralisering. Det er uklart om denne mineraliseringen har sammenheng med TR0435 Generalhaugen i VNV eller TR0436 Murdalen i VSV.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hasselbom, A.; Siljestrøm, A.; Medin, H.; Grøndal, G. , 1908

	Reports on the Sørreisen and Salangen iron ore deposits, Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;OFFENTLIG PUBLIKASJON; FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4172;39 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler de to forekomststedene svært så oversiktlig og greit. Begge forekomstene består av magnetitt som ligger i skifer og kalk. For hvert område beskrives de forskjellige funnpunktene og det gis en mengde kjemiske analyser og resultatene fra oppredningsforsøk. For Sørreisa er det tre ulike rapporter, og en av dem inneholder et flott geologisk kart. Rapporten ser ut til å være del av en offentlig publikasjon.

Poulsen, A.O. , 1949

	Salangens jernmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1263;2 sider

Abstrakt:

Geologisk hører Salangfeltets forekomster til den nordlandske marmor- glimmerskifergruppe, og jernmalmen inngår som bergartsdannende ledd i lagrekken som hovedsaklig består av glimmerskifer og marmor. Jernmalmleienes mektighet og ertsføring veksler meget sterkt fra sted til sted. Ertsmineralene består av magnetitt og hematitt i vekslende forhold. Salangenfeltets største forekomst - Storhaugen - Reinhaugen - ligger 5 - 6 km fra sjøen og 650 m.o.h. Malmen der har form av en stor mulde og har en utstrekning av 1600 m med en bredde av 300 - 400 m, mektigheten ligger mellom 10 og 40 m med 30 m i gjennomssnitt. Gehalten ble bestemt til 30 % Fe (gj. snitt av 30 analyser), dertil 0,25 % P, 0,10 - 0,15 % S og 0,1 - 0,5 % Mn. Ved fraskeiding av ca 15 % uholdig bergart skulle malmen kunne bringes opp til 32 a 33 % Fe, og man regnet med ca. 3 t. malm pr. t. slig.

Torgersen, J.C. , 1925

	Beretning om Sørreisen jernmalmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1148;10 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler ganske detaljerte beskrivelser av de enkelte forekomster i feltet ( i alt 10 stk) samtidig som det gis analyserverdier for malmen. Malmen synes å innholde ca. 30 - 35 % Fe, svovel - og fosforinnholdet er omkring 0,2 - 0,5 % S og 0,5 - 1,0 % P der dette er analysert. De viktigste forekomstene heter Espenesleiet og Kjerringen. Malmen betår av magnetitt som ligger i glimmerskifer og kalkstein.

Nicolai

	Norwegische Eisenerze.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3149;2 sider

Abstrakt:

Rapporten er et utdrag fra en artikkel i Zeitschrift fur praktische Geologi" hvor norske jernmalmer blir beskrevet. Malmen i Salangen ligger konkordant i en granatglimmerskifer og blir gjennomsatt av apofyser av granitt. Mektigheten på den malmførende sonen er mellom 10 og 40 m, men i den er store partier uten malm. Malmen består av magnetitt med underordnet henatitt. Både malmsonen og sidebergarten blir beskrevet ganske nøye mineralogisk.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0519.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Middk. semimassiv kv.- og granatbåndet amf.holdig mt-min. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 1808 23,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Salangen (5522)

Kart 1:50000:

Salangen (1432-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

616013 m.

Nord:

7647796 m.

Lengdegrad:

17.8907100

Breddegrad:

68.9166180

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Mangan
			Element(er):	Fe Mn

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 1: 20 m lang røskegrøft (3 m3 tipp). Av det som er blottet sees 2 m mektighet med alternerende bånding av finkornet amfibol og granat og sannsynligvis sideritt (prøve 01). Manganbelegg. Øverst i grøfta er det blottet 1.5 m mektig båndet semimassiv magnetittmineralisering.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0519.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink. båndet granatamfibolitt med sideritt(?). Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 1810 23,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Salangen (5522)

Kart 1:50000:

Salangen (1432-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

615983 m.

Nord:

7647791 m.

Lengdegrad:

17.8899580

Breddegrad:

68.9165860

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Mangan
			Element(er):	Fe Mn

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 2: 30 m lang, helt gjengrodd grøft er drevet opp til kalkspatmarmor i hengen.

Navn på lokalitet: Skjerp 3

(Objekt Id: 1809 23,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Salangen (5522)

Kart 1:50000:

Salangen (1432-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

615833 m.

Nord:

7647766 m.

Lengdegrad:

17.8861980

Breddegrad:

68.9164250

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Mangan
			Element(er):	Fe Mn

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 3 ligger noe høyere i terrenget enn de forannevnte skjerp, og er en 80 m lang røskegrøft (10 m3 tipp) i sannsynligvis samme mineralisering. Det er uklart om denne mineraliseringen har sammenheng med TR0435 Generalhaugen i VNV eller TR0436 Murdalen i VSV.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5522 - 023 Tørrslåttmyra

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0519.01	Fastfjell	26	3	8	308	698	-.3	3.0
TR0519.02	Fastfjell	8	32	-3	39	70	-.3	-2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0519.01	-3.0	-3.0	-5.0	8	-.2	10	2.00	4	2
TR0519.02	-3.0	-3.0	-5.0	10	3.9	48	-1.00	-2	-2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0519.01	.12	3	5	16209	.98	5.00	11.00	-2	6.0
TR0519.02	.18	106	17	4578	30.77	6.00	7.00	-2	30.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0519.01	21.00	-3
TR0519.02	13.00	-3

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse