English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Prospekt 1853 - 307 Evenestangen
(Objekt Id: 14664)
(Sist oppdatert: 26.01.2017)
Tilhører provinsen: Evenes-Håfjellet karbonater

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Evenes (1853)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 570299 m. Nord: 7594688 m.
Lengdegrad: 16.7156110 Breddegrad: 68.4560370
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 02.04.2003
Fyllstoff 02.04.2003
Sement 02.04.2003

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1972 - 2001 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 2001 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1993 - 1993 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S
1996 - 2001 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Genese: Regionalmetamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling:
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Zirkon Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Geologi: Bergartene antas å være av kambrosilurisk alder. De viktigste strukturelle trekkene i området er av kaledonsk alder. Deformasjonshistorien i dette området kan i grove trekk deles inn i 3 faser. En tidlig fase med sterk plastisk deformasjon samtidig med regionalmetamorfosen. Etterfulgt av to faser av mindre gjennomgripende karakter. De mest fremtredende foldene i den tidlige fasen er tilnærmet liggende, isoklinale eller subisoklinale. Retningen på disse foldene som er påvirket av refoldninger i senere faser er tilnærmet NØ-SV. Bergartene i området stryker tilnærmet N20° Ø med fall mot øst på 20-40° . Feltet inneholder flere typer av kalkspatmarmor, og av disse er det to typer som peker seg ut som økonomisk interessante, nemlig: 1. Grå kalkspatmarmor, utpreget båndet, med varierende innhold av silikater og med relativt grovkrystallinsk tekstur. Den typen synes å være den dominerende i området. 2. Hvit til blek grå kalkspatmarmor, "homogen", grå flammestrukturer og med grovkrystallinsk tekstur. Gråfargen på de ulike karbonatbergartene i området, skyldes i hovedsak et varierende innhold av grafitt, en forurensning som kan være kritisk når det gjelder fremstilling av høyrene/høyhvite kalkprodukter. De mest fremtredende forurensningene foruten grafitt er: glimmer (biotitt og muskovitt), kvarts og feltspat. I de båndete typene er de forurensende mineralene som oftest anriket i de mørke grå båndene. I aksessoriske mengder opptrer: rutil, apatitt, zirkon, magnetitt og kis (pyritt). De ulike kalkspatmarmortypene er splittet opp av soner med en hvit sukkerkornet og ren dolomittmarmor. Mektighetene på disse sonene varierer intervallet 5 - 10 m. Det er rimelig å anta at disse sonene tilhører samme dolomittmarmorlag og at bildet slik det fremtrer i dag med separate soner, er et resultat av folding og erosjon. Det fibrøse silikatmineralet tremolitt er funnet på slepper/glidespeil i disse sonene. De ulike marmortypene er splittet opp av større og mindre ganger/ kropper av intrusivt materiale (amfibolitter). Kommentarer: I 1993 gjennomførte Norsk Mineral A/S en omfattende råstoffundersøkelse i dette området. Hensikten var å få verifisert om ressursene var egnet for fremstilling av økonomisk interessante kalkprodukter. Det undersøkte området dekket et areal på ca. 1500 mål. For Norsk Mineral var beliggenhet og tonnasje, i tillegg til kvalitet, viktige parametere for utvelgelsen av dette området. Resultatene fra diamantboringene, samt omfattende feltundersøkelser, indikerer at området inneholder "rene" partier i en størrelsesorden som burde være interessante for industrien.
Beliggenhet
Det aktuelle området strekker seg fra sjøen m/ riksvei 833 ute ved Evenestangen, og 3-4 km mot nord. Fra riksveien går det en skogsbilvei innover i feltet med forgreninger av "anleggsveier" inn til de ulike områder av feltet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0418.01 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV 28
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.02 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV96-3
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.03 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV96-4
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.04 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV96-5
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.05 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV96-6
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.06 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV96-7
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.07 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket EV96-8
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.08 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket ØTR 2001-5
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.09 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket ØTR 2001-6
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0418.10 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng/...Lager: NGU
Kommentar: Prøve merket ØTR 2001-7
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1853 - 307 Evenestangen

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
NO0418.02 Håndstykke 54.04% .52% 2.38% 95.16% 2.46%
NO0418.03 Håndstykke 53.23% .81% 3.70% 92.99% 3.30%
NO0418.04 Håndstykke 50.02% 1.33% 6.08% 85.97% 7.94%
NO0418.05 Håndstykke 50.31% 1.95% 8.92% 84.95% 6.13%
NO0418.06 Håndstykke 53.77% .67% 3.06% 94.30% 2.63%
NO0418.07 Håndstykke 50.87% 1.21% 5.53% 87.79% 6.68%
NO0418.08 Håndstykke 49.82% 1.37% 6.27% 85.52% 8.22%
NO0418.09 Håndstykke 51.44% .73% 3.34% 90.00% 6.66%
NO0418.10 Håndstykke 49.62% 1.53% 7.00% 84.76% 8.24%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
NO0418.01 Håndstykke 2.48 0.32 0.02 0.17 0.01 1.07 53.50
NO0418.02 Håndstykke -0.10 -0.10 0.03 0.15 -0.01 1.03 49.29
NO0418.03 Håndstykke -0.10 -0.01 0.03 0.14 0.01 1.25 48.79
NO0418.04 Håndstykke 1.80 0.16 0.05 0.25 -0.01 1.95 46.09
NO0418.05 Håndstykke 1.37 0.31 0.05 0.24 0.01 2.52 46.13
NO0418.06 Håndstykke -0.10 -0.01 0.03 0.11 -0.01 1.14 48.98
NO0418.07 Håndstykke 1.39 0.14 0.05 0.15 0.01 1.47 47.02
NO0418.08 Håndstykke 4.88 0.94 0.05 0.16 0.01 1.49 51.05
NO0418.09 Håndstykke 3.80 0.68 0.04 0.11 0.00 0.99 52.68
NO0418.10 Håndstykke 5.34 0.65 0.03 0.17 0.01 1.57 50.65
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
NO0418.01 -0.10 0.17 0.01 58.00
NO0418.02 0.30 0.04 -0.01 51.00
NO0418.03 0.29 0.06 -0.01 50.00
NO0418.04 0.28 0.13 -0.01 51.00
NO0418.05 0.27 0.15 0.01 51.00
NO0418.06 0.29 0.05 -0.01 50.00
NO0418.07 0.29 0.12 -0.01 51.00
NO0418.08 -0.10 0.57 0.04 59.00
NO0418.09 -0.10 0.36 -0.01 59.00
NO0418.10 -0.10 0.44 0.04 59.00


Faktaarket ble generert 24.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse