(Sist oppdatert: 05.06.2023)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| Prospekt 1853 - 308 Stuenes | |||||
| (Objekt Id: 14665) (Sist oppdatert: 05.06.2023) |
|||||
| Tilhører provinsen: Evenes-Håfjellet karbonater |
| Borkjerner: Stunes |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 568599 m. | Nord: | 7595400 m. |
| Lengdegrad: | 16.6746360 | Breddegrad: | 68.4628320 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Kjemikalier | 03.04.2003 | ||
| Fyllstoff | 03.04.2003 | ||
| Pigment | 03.04.2003 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1996 - 1996 | Geokjemi | ||
| 1996 - 1996 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Prøvene er enkeltprøver tatt i en veiskjæring som går på tverrs gjennom sonen øst for Stuenes. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Geologi: De økonomisk interessante partiene av kalkspatmarmoren i dette området tilhører Ramstadflakets kalkspatmarmorer. Bergartene i området stryker tilnærmet NNØ. Hvor veien vestover til Skardsvika krysser sonen ved Stuenes er marmoren overveiende massiv, grovkornet og hvit av farge, stedvis med diffuse grå flammestrukturer eller med lys grå bånd av en noe mer finkornet type. Marmorlagene ligger her tilnærmet horisontale og mektigheten er, som et resultat av tektonisk fordobling, anslått til ca. 80 m. Analyser: Det analyserte prøvematerialet er enkeltprøver fra et snitt langs riksveien som skjærer tilnærmet på tvers gjennom sonen øst for Stuenes. Visuelt synes det å være bare ubetydelige variasjoner i kvaliteten, noe som er bekreftet gjennom analyser av enkeltprøver langs et tverrprofil gjennom sonen. Kommentarer: Her finner vi, etter vår oppfatning, den beste kalkspatmarmorkvaliteten i hele regionen, noe som bekreftes gjennom de kjemiske analysene. Området har en sentral beliggenhet ettersom feltet strekker seg ned til Ofotfjorden. Området er tilnærmet uten relieff, med høyeste punkt over havet på ca. 30 m. Feltet ligger rett under innflygningen fra syd til Evenes lufthavn, noe som selvfølgelig er en stor ulempe for en eventuell drift. |
| Beliggenhet |
| Det undersøkte området ligger like øst for Stuenes, ca. 1.5 km vest for Evenes kirke og strekker seg fra sjøen syd for Kjerkberget og nordover til den forsvinner i Kjerkvannet under innflygningen fra syd til Evenes Lufthavn. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
| Korneliussen, A. ; Raaness, A. ; Schaller, A. ; Gautneb, H. , 2011 |
| Forekomster av kalsiumkarbonat i Evenesområdet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.040;40 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter. |
| Øvereng, Odd , 2003 |
| En vurdering av kalkspat- og dolomittmarmorpotensialet i kommunene Tjeldsund, Evenes og Skånland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.009;58 sider |
| Abstrakt: | |
| I 1996 ble det ved NGU utabeidet planer for et landsdekkende karbonatprogram: "to locate and characterise Norwegian carbonate deposits and provinces of economical interest". Evenes-området ble valgt ut som det første som skulle evalueres. Undersøkelsene har i hovedsak vært begrenset til geologisk nykartlegging og kjemostratigrafisk aldersdatering av de ulike typene av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i området. Resultatene fra kartleggingen er oppsummert i NGU Rapport 2002.088. I prosjektperioden, 1996-2001 ble det også foretatt en vurdering av karbonatpotensialet med tanke på en kommersiell utnyttesle. Rapporten gir en oversikt over resultatene fra den økonomiske evalueringen av karbonatpotensialet i regionen. Karbonatbergartene dekker store arealer i området og gjennom den geologiske kartleggingen har en delt karbonatene inn i ulike hovedtyper/enheter. Undersøkelsene viser at det kan være betydelige variasjoner i renhet, både mellom- og innenfor de enkelte enhetene. Industrien stiller strenge krav til kvalitet, slik at bare begrensede partier av den undersøkte marmoren tilfredsstiller dagens krav for økonomisk utnyttelse. Rapporten konkluderer med at det er kalkspatmarmoren som i første rekke er det interessante råstoffet med tanke på industriell utnyttelse. Følgende 5 forekomster / områder er trukket fram som særlig interessante: Fjelldalsheia. Tjeldsund kommune Sandstrand. Skånland kommune Evenestangen. Evenes kommune Stuenes. Evenes kommune I området finnes en lang rekke soner med dolomittmarmor som i partier har en kvalitet som tilfredsstiller kraven for økonomisk utnyttelse, men mektigheten er for liten (fra 5 til 20 m), til at de lar seg utnytte industrielt. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| IL07 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.01 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.02 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.03 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.04 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.05 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.06 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.07 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1853 - 308 Stuenes |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
| Analyseverdier | Avledede verdier |
| Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
| NO0419.01 | Håndstykke | 55.12% | .36% | 1.65% | 97.48% | .87% |
| NO0419.02 | Håndstykke | 55.23% | .40% | 1.83% | 97.58% | .59% |
| NO0419.03 | Håndstykke | 55.20% | .58% | 2.65% | 97.08% | .27% |
| NO0419.04 | Håndstykke | 55.49% | .34% | 1.56% | 98.19% | .25% |
| NO0419.05 | Håndstykke | 55.37% | .34% | 1.56% | 97.98% | .47% |
| NO0419.06 | Håndstykke | 55.23% | .46% | 2.10% | 97.43% | .46% |
| NO0419.07 | Håndstykke | 55.02% | .48% | 2.20% | 97.01% | .80% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
| Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
| IL07 | Håndstykke | 0.07 | -0.01 | -0.00 | -0.01 | -0.00 | 0.55 | 56.05 |
| NO0419.01 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.06 | 0.02 | 0.90 | 49.94 |
| NO0419.02 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.05 | -0.01 | 1.02 | 49.89 |
| NO0419.03 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.05 | -0.01 | 0.86 | 50.08 |
| NO0419.04 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.04 | -0.01 | 1.07 | 49.86 |
| NO0419.05 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.05 | -0.01 | 1.01 | 49.94 |
| NO0419.06 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.05 | -0.01 | 0.93 | 49.99 |
| NO0419.07 | Håndstykke | -0.10 | -0.01 | 0.01 | 0.05 | -0.01 | 0.99 | 49.97 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
| IL07 | -0.10 | -0.00 | -0.01 | 57.00 | |||||
| NO0419.01 | 0.31 | -0.01 | -0.01 | 51.00 | |||||
| NO0419.02 | 0.30 | -0.01 | -0.01 | 51.00 | |||||
| NO0419.03 | 0.29 | -0.01 | -0.01 | 51.00 | |||||
| NO0419.04 | 0.30 | -0.01 | -0.01 | 51.00 | |||||
| NO0419.05 | 0.29 | -0.01 | -0.01 | 51.00 | |||||
| NO0419.06 | 0.30 | -0.01 | -0.01 | 51.00 | |||||
| NO0419.07 | 0.30 | -0.01 | -0.01 | 51.00 |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |