Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Deposit 3909 - 647 Liafjellet
	(Object Id: 14805) (Last updated: 11.01.2024)

Products

Commercial Name

Product description

	Mørk larvikitt	Classification: Massive blocks	Colour: Dark gray
		Play of colours :Blue	Uniformity: Good
		Lithology: Monzonite	Grain size: Coarse grained (> 3 mm)

Mineralogy:

		Potassic feldspar	Major mineral (>10%)
		Plagioclase	Major mineral (>10%)
		Biotite	Subordinate mineral (1-10%)
		Augite	Subordinate mineral (1-10%)
		Nepheline	Subordinate mineral (1-10%)
		Magnetite	Subordinate mineral (1-10%)
		Hornblende	Subordinate mineral (1-10%)
		Ilmenite	Subordinate mineral (1-10%)
		Sericite	Accessory mineral (<1%)
		Olivine	Accessory mineral (<1%)
		Epidote	Accessory mineral (<1%)
		Clinozoisite	Accessory mineral (<1%)
		Titanite	Accessory mineral (<1%)
		Amphibole	Accessory mineral (<1%)
		Apatite	Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Polert plate"

Operations

	From - To	Activity	Comments
		Regular production	Company/Institution :Lundhs Labrador AS
			Et mindre nedlagt brudd på sørsiden av Liafjellet. Driften var kortvarig, ukjent når.
	1998 - 1998	Geophysics	Company/Institution :NGU
	1998 - 2001	Geology	Company/Institution :NGU
	2003	Regular production	Company/Institution :Larvik Granite AS
			Nytt brudd åpnet tidlig i 2003 på nordsiden av Liafjellet. Driftsstart i mars 2003.

Deposit rock

	Lithology:	Monzonite	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:	Permian
	Genesis:	Magmatic	Form:	Massive
	Main texture:	Structureless

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Oslo Region
	Geotec.unit:	Vestfold-Ringerike Graben
	Tectonic complex:
	Igneous complex:	Larvik-Skrim Batholith

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

Liafjellet inneholder den klassiske mørke larvikitt, kalt Klåstadtypen, som i over 100 år har vært en av Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. Denne larvikitt-typen strekker seg både nordover mot Sandefjord og sørover mot Kaupang, men virksomme brudd er i dag begrenset til den sentrale del av sonen, dvs. Liafjellet og den tilgrensende Klåstad-forekomsten. Liafjellet har ingen lang driftshistorie. Larvik Granite AS åpnet nytt brudd her med produksjonsstart i mars 2003; før dette har det bare vært kortvarig drift innen et mindre brudd lengre sør i åsen. Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Liafjellet-forekomsten opptrer innenfor en slik kropp som dreier i orientering fra NØ-SV til N-S. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Liafjellet-forekomsten har fargespillet en sterk blå (dypblå) fargetone og meget god intensitet. Det overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging. Bergartens egenfarge/bunnfarge er mørk grå til nesten sort og gjenspeiler feltspatens egenfarge og innholdet av mørke mineraler. Sistnevnte omfatter augitt-pyroksen, biotitt, hornblende, magnetitt og ilmenitt. Bergarten er grovkornet med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. De mørke mineralene er generelt fin- til middelskornet og mindre grovkornet enn feltspat. Forøvrig kan bergarten inneholde mineraler dannet ved omvandling som er veldig finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Klåstadtypen er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, men der er dog en orientering som dominerer, og i Liafjellet-forekomsten heller denne hovedkløven 40-60 grader mot nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig, fordi sagsnitt kan avvike opptil 30-40 grader fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning og bedre ressursutnyttelse. Andre årsaker til at vrakprosenten er mindre i den mørke larvikitten enn i den lyse er at den inneholder færre forurensninger i form av ganger av andre bergarter, og at den generelt er relativt massiv og mindre oppsprukket enn den lyse larvikitten. Den mørke larvikitten er mindre sprø, og spenningsutløsning har i langt større grad skjedd ved dannelse av mikrosprekker langs korngrensene enn ved dannelse av gjennomgående sprekker i bergarten. En lavere oppsprekningsgrad må således ¿betales¿ ved en mer ¿åpen¿ og porøs tekstur, som gjør at Klåstadtypen lettere forvitrer og har dårligere bestandighet enn lyse larvikittyper. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk som uregelmessige lommer i bergarten. Slike partier er av redusert verdi p.g.a. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Liafjellet er en forekomst med betydelige reserver og antas ha et godt potensiale langt frem i tid.

Examples

Steintypen brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg Ved utendørs bruk og eksponering i fri luft over lengre tid har fargespillet en tendens til å bli bronseaktig. Dette skyldes at feltspatens korngrenser oftest er rette, slik at kornene er dårlig sammenbundet og det lett dannes sprekker langs korngrensene. Disse leder vann, og jern fra løste, jernholdige mineraler avsettes langs korngrensene. Teksturen medfører at Klåstad-typen betegnes som mer ¿åpen¿ enn andre larvikittyper.

Location

Forekomsten ligger litt nordøst for Tjølling og omfatter den lave åsryggen Liafjellet like nord for riksvei 303. Den grenser til jernbanen i vest, de store Klåstad-bruddene i øst, og til Tufteåsene og Hågaberget i nord. Liafjell-forekomsten betegnes også Skallist.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999

	Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages

Abstract:

Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Heldal, Tom , 1998

	Vurdering av larvikittforekomst ved Liafjellet, Larvik kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.115;24 pages

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003

	Forekomster av larvikitt - ressurskart

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages

Abstract:

På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Beard, Les P. , 1999

	Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages

Abstract:

In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998

	Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.

;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages

Mogaard, John O. , 1998

	Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages

Abstract:

NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Rosenqvist, I. Th. , 1965

	Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 pages

Neumann, Else-Ragnhild , 1979

	Petrology of the larvikites and associated rocks in the permian Oslo rift.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

---

The fact sheet was created on 19.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway