English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3909 - 648 Påskeberget
	(Objekt Id: 14806) (Sist oppdatert: 11.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Emerald Pearl, Mørk Labrador	Klassifikasjon: blokker	Farge: Mørk grå
		Fargespill:Blå	Homogenitet:
		Litologi: Monzonitt	Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Augitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Nefelin	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
		Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Olivin	Aksessorisk mineral (<1%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
		Klinozoisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1998 - 1998	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 1998	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Monzonitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Perm
	Genese:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Osloregionen
	Geotek.enhet:	Vestfold-Ringerikegraben
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Larvik-Skrimbatolitten

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten Påskeberget inneholder den klassiske mørke larvikitt, kalt Klåstadtypen, som i over 100 år har vært en av Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. Forekomsten er ikke i drift, omtrent hele arealet er bebygd. Det vites ikke om tidligere uttak herfra heller. Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Påskeberget opptrer innenfor en slik kropp som dreier i orientering fra NØ-SV til N-S. Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Påskeberget-forekomsten har fargespillet en sterk blå farvetone og meget god intensitet. Bergartens egenfarge/bunnfarge er mørk grå til nesten sort, og kornstørrelsen er grov med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. Bergarten inneholder også noen prosent av andre mineraler som er fin- til middelskornige og hovedsaklig mørke. I partier kan det også opptre mineraler dannet ved omvandling som er veldig finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Klåstadtypen larvikitt er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, skjønt der er en orientering som dominerer. Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig på den måten at sagsnitt kan avvike en god del fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Det er lite trolig at Påskeberget har noe potensiale. Forekomsten er forholdsvis liten og nesten fullstendig dekt av bebyggelse.

Brukseksempler

Steintypen brukes til mange formål både inne og ute, som fasadestein, fliser til gulv, vegger, trapper, bord- og benke-plater, søyler, monumenter, skulpturer, uteanlegg Ved utendørs bruk og eksponering i fri luft over lengre tid har fargespillet en tendens til å bli bronseaktig. Dette skyldes at feltspatens korngrenser oftest er rette, slik at kornene er dårlig sammenbundet og det lett dannes sprekker langs korngrensene. Disse leder vann, og jern fra løste, jernholdige mineraler avsettes langs korngrensene. Teksturen medfører at Klåstad-typen betegnes som mer ¿åpen¿ enn andre larvikittyper.

Beliggenhet

Forekomsten Påskeberget ligger på østsiden av Larvik, like sør for Tjølling og nær Viksfjorden. Den er forholdsvis liten og nesten fullstendig dekt av bebyggelse.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999

	Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 sider

Abstrakt:

Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003

	Forekomster av larvikitt - ressurskart

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 sider

Abstrakt:

På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Beard, Les P. , 1999

	Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 sider

Abstrakt:

In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998

	Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.

;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 sider

Mogaard, John O. , 1998

	Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 sider

Abstrakt:

NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse