English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3909 - 649 Bjerke
	(Objekt Id: 14807) (Sist oppdatert: 11.01.2024)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Stålaker, Marina Pearl	Klassifikasjon: blokker	Farge: Grå
		Fargespill:Blå	Homogenitet: God
		Litologi: Monzonitt	Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Augitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Nefelin	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
		Ilmenitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Olivin	Aksessorisk mineral (<1%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
		Klinozoisitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:flere firma
			Flere gamle brudd i nordlige delområder. I sørlige delområde drev Blue Pearl AS et brudd like øst for Håkestad. Dette ble nedlagt sent på 90-tallet, år for driftsstart ukjent.
	1998 - 1998	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1998 - 2001	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Monzonitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Perm
	Genese:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Osloregionen
	Geotek.enhet:	Vestfold-Ringerikegraben
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Larvik-Skrimbatolitten

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bjerke-forekomsten består av Stålakertypen larvikitt. Typen hører med blant Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. Den minner en del om Tvedalstypen larvikitt (se nedenfor), men er ikke så velkjent og høyt priset. Stålakertypen har sin utbredelse øst for Larvik og omfatter også 3 andre forekomster (Stålaker, Gjerstadskogen og Skåra). Bjerke har ingen aktive brudd i dag, men i sørlige delområde var det drift inntil sent på 90-tallet. Bruddet ble drevet av Blue Pearl AS og ligger like nordøst for Håkestad. Samme firma søkte i 2003 om prøvedrift rett nord for dette, i Krukåsen. Hvis dette innvilges, er planen å fylle det nedlagte bruddet med skrotmasser fra nytt uttak. I de to nordlige delområdene er det flere nedlagte brudd som vitner om tidligere tiders drift (se underlokaliteter). Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Bjerke-forekomsten opptrer innenfor en slik kropp i østlige del av komplekset, vest for Klåstadsonen (den klassiske mørke larvikitt). Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Bjerke-forekomsten har fargespillet en blå til lyseblå farvetone og god intensitet, men er ofte noe spredt. Det overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging. Stålakertypens egenfarge/bunnfarge kan variere noe mht. mørkhet, men er oftest grå til lys grå. Larvikittypen er grovkornet med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. Den inneholder også noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme mineraler dannet ved omvandling som er svært finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Stålaker-typen er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, slik at kløven normalt er diffus. Der er dog en orientering som dominerer, og denne hovedkløven heller ca. 50 grader mot vest-nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig på den måten at sagsnitt kan avvike endel fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning, høyere utvinning, og lavere pris på steinen. Stålakertypen larvikitt er utseendemessig nokså lik Tvedalstypen, men skiller seg fra denne ved at feltspatkrystallene er større og mer avgrenset og omkranset av mørke mineraler, som synes å forekomme i noe større mengde enn i Tvedalstypen. Dessuten er farvespillet noe mer spredt, fordi fargeplanet er mindre veldefinert enn i Tvedalstypen. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk. Slike partier er av redusert verdi pga. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Potensiale: Bjerke har mulige reserver i alle tre delområder, men utviklingspotensialet synes noe begrenset både mht. volum og nærhet til dyrket mark og bebyggelse.

Brukseksempler

Stålakertypen kan brukes til mange formål både inne og ute, som fliser til gulv og vegger, trapper, bord- og benke-plater, utsmykning/dekorasjoner, skulpturer og uteanlegg. Steintypen er spesielt populær som fasadestein, og til monumenter og skulpturer. Feltspatens korngrenser er som regel uregelmessige i Stålakertypen, slik at kornene er godt sammenbundet. Typen er noe mer ¿fast¿ enn de to andre kommersielle larvikittypene øst for Larvik, Klåstad- og Bergan-typene. Rettere korngrenser gjør at disse er mer ¿åpne¿ og lettere kan forvitre. Brukseksempler: Utendørs: Innendørs:

Beliggenhet

Bjerke-forekomsten ligger noen km nordøst for Larvik og like øst for Verningen. Den omfatter 3 separate skogpartier adskilt av dyrket mark, og gården Bjerke ligger sentralt plassert mellom disse. Veiadkomsten er god.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999

	Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 sider

Abstrakt:

Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003

	Forekomster av larvikitt - ressurskart

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 sider

Abstrakt:

På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Beard, Les P. , 1999

	Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 sider

Abstrakt:

In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998

	Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.

;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 sider

Mogaard, John O. , 1998

	Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 sider

Abstrakt:

NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Rosenqvist, I. Th. , 1965

	Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 sider

Neumann, Else-Ragnhild , 1979

	Petrology of the larvikites and associated rocks in the permian Oslo rift.

;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

Navn på lokalitet: Lingum nord 1

(Objekt Id: 14815 649,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

564478 m.

Nord:

6551475 m.

Lengdegrad:

10.1255120

Breddegrad:

59.0977050

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Driftsperiode og firma ukjent
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gammelt brudd øst for Verningen, litt NNV for Lingum/Lindhjem nedre. Her er to nærliggende brudd og dette er det nordligste. Det har vært brutt på Stålakertype larvikitt med bra farvespill. Steinen er tildels oppsprukket, men virker i hovedsak relativt massiv. Deler av bruddet utgjør nå en liten skytebane, resten er relativt gjengrodd og rommer en del blokker.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Det nedlagte bruddet"

Navn på lokalitet: Lingum nord 2

(Objekt Id: 14816 649,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

564490 m.

Nord:

6551419 m.

Lengdegrad:

10.1257220

Breddegrad:

59.0972000

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Driftsperiode og firma ukjent
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gammelt brudd øst for Verningen, litt NNV for Lingum/Lindhjem nedre. Her er to nærliggende brudd og dette er det sørligste. Det har vært brutt på Stålakertype larvikitt med bra farvespill. Steinen er tildels oppsprukket, men virker i hovedsak relativt massiv. Bruddet har litt mindre omfang men høyere vegger enn nabobruddet (Lingum nord 1), og det er nokså gjengrodd.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Det nedlagte bruddet"

Navn på lokalitet: Brekkås

(Objekt Id: 14817 649,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestfold

Kommune:

Larvik (3909)

Kart 1:50000:

Sandefjord (1813-3)

Kart 1:250000:

Oslo

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

563781 m.

Nord:

6551454 m.

Lengdegrad:

10.1133420

Breddegrad:

59.0976300

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Larvikitt
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Driftsperiode og firma ukjent
	2001 - 2001	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Gammelt brudd like øst for Verningen, i nordenden av Brekkåsen. Det inneholder både massive og litt oppsprukne partier av Stålakertype larvikitt med bra farvespill. Bruddet er litt større enn mange av de øvrige nedlagte bruddene i distriktet, men det har ikke vært drevet særlig dypt, så uttaket er likevel begrenset. Langs veien rundt åsen er det forøvrig observert 3 steder hvor det har vært skutt ut mindre mengder stein av samme type (for undersøkelse; for smått til å kalles brudd).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Det nedlagte bruddet"

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse