Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 3909 - 650 Gjerstadskogen
(Object Id: 14808)
(Last updated: 11.01.2024)
Belongs to the Province: Vestfold larvikittkompleks

Location
County: Vestfold Municipality: Larvik (3909)
Map 1:50000: Sandefjord (1813-3) Map 1:250000: Oslo
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 563693 m. North: 6548120 m.
Longitude: 10.1108550 Latitude: 59.0676990
Show on map

Resource
Resource Type: Granite and other igneous rocks Resource Subtype: Larvikite
Brickstone(Y/N):
Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Stålaker, Marina Pearl Classification: Massive blocks Colour: Gray
Play of colours :Blue Uniformity: Good
Lithology: Monzonite Grain size: Coarse grained (> 3 mm)

Mineralogy:
Potassic feldspar Major mineral (>10%)
Plagioclase Major mineral (>10%)
Biotite Subordinate mineral (1-10%)
Augite Subordinate mineral (1-10%)
Nepheline Subordinate mineral (1-10%)
Magnetite Subordinate mineral (1-10%)
Hornblende Subordinate mineral (1-10%)
Ilmenite Subordinate mineral (1-10%)
Sericite Accessory mineral (<1%)
Olivine Accessory mineral (<1%)
Epidote Accessory mineral (<1%)
Clinozoisite Accessory mineral (<1%)
Titanite Accessory mineral (<1%)
Amphibole Accessory mineral (<1%)
Apatite Accessory mineral (<1%)

Operations
From - To Activity Comments
Regular production Gamle brudd
1998 - 1998 Geophysics Company/Institution :NGU
1998 - 2001 Geology Company/Institution :NGU
2002 - 2002 Sampling Company/Institution :NGU

Deposit rock
Lithology: Monzonite Weathering colour:
Era: Paleozoic Period: Permian
Genesis: Magmatic Form: Massive
Main texture: Structureless
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Oslo Region
Geotec.unit: Vestfold-Ringerike Graben
Tectonic complex:
Igneous complex: Larvik-Skrim Batholith
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Gjerstadskogen består av Stålakertypen larvikitt. Typen hører med blant Norges økonomisk sett viktigste natursteinstyper. Den minner en del om Tvedalstypen larvikitt (se nedenfor), men er ikke så velkjent og høyt priset. Stålakertypen har sin utbredelse øst for Larvik og omfatter også 3 andre forekomster (Stålaker, Bjerke og Skåra). Det er ingen drift i Gjerstadskogen i dag, men det har vært uttak fra flere brudd i forekomsten tidligere (se underlokaliteter). Forekomsten tilhører det store halvsirkelformede Larvik Intrusivkompleks. Dette består av flere måneskalkformede intrusivkropper, og Gjerstadskogen opptrer innenfor en slik kropp i østlige del av komplekset, vest for Klåstadsonen (den klassiske mørke larvikitt). Bergartens unike karakter gjør den til en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Den består i hovedsak av en spesiell type feltspat, kalt kryptopertitt, der mikroskopiske lameller av plagioklas og kalifeltspat opptrer i veksling i feltspatkrystallene. Når lys brytes i krystallene oppstår en optisk effekt, kalt schiller-effekt, som gir det velkjente fargespillet. I Gjerstadskogen har fargespillet en blå til lyseblå farvetone og god intensitet, men er ofte noe spredt. Det overlever selv betydelig forvitring, og er et sentralt, diagnostisk trekk under kartlegging. Stålakertypens egenfarge/bunnfarge kan variere noe mht. mørkhet, men er oftest grå til lys grå. Larvikittypen er grovkornet med opptil 4 cm store feltspatkrystaller. Den inneholder også noen prosent av andre, hovedsaklig mørke mineraler som er fin- til middelskornige. Det kan også forekomme mineraler dannet ved omvandling som er svært finkornige. Larvikittene innehar en mer eller mindre velutviklet orientering av feltspatkrystallene. Planet som krystallenes største flate danner, samsvarer med det som industrien kaller ¿kløv¿ eller ¿fargeplan¿. Naturlig nok er kløven den letteste retningen å splitte larvikittene. I Stålaker-typen er feltspatkrystallenes orientering noe variabel, slik at kløven normalt er diffus. Der er dog en orientering som dominerer, og denne hovedkløven heller ca. 50 grader mot nordvest (følger ringstrukturene). Et mindre strengt definert fargeplan/kløvplan er fordelaktig på den måten at sagsnitt kan avvike endel fra dette planet og likevel gi et tilfredsstillende fargespill. Dette gir større fleksibilitet under brytning, høyere utvinning, og lavere pris på steinen. Stålakertypen larvikitt er utseendemessig nokså lik Tvedalstypen, men skiller seg fra denne ved at feltspatkrystallene er større og mer avgrenset og omkranset av mørke mineraler, som synes å forekomme i noe større mengde enn i Tvedalstypen. Dessuten er farvespillet noe mer spredt, fordi fargeplanet er mindre veldefinert enn i Tvedalstypen. Omvandling opptrer i partier, i variabel grad og ofte usystematisk. Slike partier er av redusert verdi pga. fargeendringer (mot hvitt, grønt eller rødt), og hvit og rød type omvandling kan i tillegg ha ¿spist opp¿ fargespillet. Potensiale: Gjerstadskogen inneholder mulige reserver av Stålakertype larvikitt og lite av forekomsten har nærhet til bebyggelse. Det er mulig den lave topografien er et minus, skjønt dette har ikke vært noe hinder for drift i f.eks. Klåstadbruddene.
Examples
Stålakertypen kan brukes til mange formål både inne og ute, som fliser til gulv og vegger, trapper, bord- og benke-plater, utsmykning/dekorasjoner, skulpturer og uteanlegg. Steintypen er spesielt populær som fasadestein, og til monumenter og skulpturer. Feltspatens korngrenser er som regel uregelmessige i Stålakertypen, slik at kornene er godt sammenbundet. Typen er noe mer ¿fast¿ enn de to andre kommersielle larvikittypene øst for Larvik, Klåstad- og Bergan-typene. Rettere korngrenser gjør at disse er mer ¿åpne¿ og lettere kan forvitre. Brukseksempler: Utendørs: Innendørs:
Location
Gjerstadskogen ligger et par km øst for Larvik og en km nordvest for Tjølling. Forekomsten utgjør et lavkupert skogsområde mellom Stålaker-forekomsten og Gjerstad. Veiadkomsten er god.

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Heldal, Tom ; Kjølle, Idunn ; Beard, Les ; Tegner, Christian; Lynum, Rolf , 1999
Kartlegging av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.059;68 pages
Abstract:
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Kjølle, Idunn; Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 2003
Forekomster av larvikitt - ressurskart
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.066;9 pages
Abstract:
På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området. Ressurskartet som er laget er en sammenstilling ikke bare av feltdata fra oppdragsperioden, men av data samlet gjennom flere års kartlegging av hele regionen av larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. Kartet gjelder for hele området og angir de partier vi ut fra overflatekartlegging anser som mest sannsynlig for opptreden av larvikitt med ressurspotensiale. Ressurskart er vist som tre temakart: ett som viser kun lokalitet og utstrekning på forekomstene, ett som antyder en gradering av forekomstene etter viktighet, og ett som angir driftsstatus. Det er meningen at disse kartene skal danne et grunnlag for forvaltning av larvikittforekomstene i fremtiden, og NGU kommer fremover til å gå inn i en dialog med lokale og regionale myndigheter og larvikittindustrien med sikte på fremstilling av fullstendig råstoffkart. Kartene presentert her er følgelig å betrakte som et forslag fra NGU til andre parter.

Beard, Les P. , 1999
Data acquistion and processing - Helicopter geophysical surveys, Larvik, 1998
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.026;13 pages
Abstract:
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing. In both areas, the average flying height was 80 m above ground level. The data were collected by Geological survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU using software developed by Geosoft, Inc. Magnetic data, consisting of total field measurements collected by a cesium vapor magnetometer, were leveled by removing diurnal variations as recorded at a magnetic base station at an airfield near Larvik. Radiometric data were reduced using standard procedures recommended by the International Atomic Energy Association. All data were gridded using square cells with 30-m sides. The grids produced by three surveys were stiched together, and geophysical maps were produced at a scale of 1:50 000. This report covers aspects of data acquisition and processing. In order to examine structures in Eidangerfjord, the magnetic data from this area has been gridded separately and maps were produced at scales for 1:25 000 and 1:10 000.

Dahlgren, Sven; Corfu, Fernando; Heaman, Larry , 1998
Datering av plutoner og pegmatitter i Larvik pluton-kompleks, sydlige Oslo Graben, ved hjelp av U-Pb isotoper i zirkon og baddeleyitt.
;Norsk Bergverksmuseum;ARTIKKEL;Skrift; Kongsberg mineralsymposium 1998; No.14;32-39 pages

Mogaard, John O. , 1998
Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vestfold, teknisk rapport
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.021;11 pages
Abstract:
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Rosenqvist, I. Th. , 1965
Electron-microscope investigations of larvikite and tønsbergite feldspars.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.45 (1);69-71 pages

Neumann, Else-Ragnhild , 1979
Petrology of the larvikites and associated rocks in the permian Oslo rift.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

References not to be found in NGU's Reference Archive.:
Petersen J. S. 1978: Structure of the larvikite-lardalite complex, Oslo-region, Norway, and its evolution. Geologische Rundschau. 67; 1, s. 330-342.

Name of Locality: Løvås øst
(Object Id: 14813 650,01,00)

Location
County: Vestfold Municipality: Larvik (3909)
Map 1:50000: Sandefjord (1813-3) Map 1:250000: Oslo
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 563693 m. North: 6548120 m.
Longitude: 10.1108550 Latitude: 59.0676990
Show on map

Resource
Resource Type: Granite and other igneous rocks Resource Subtype: Larvikite
Brickstone(Y/N):
Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Operations
From - To Activity Comments
Regular production Driftsperiode og firma ukjent
2001 - 2001 Inspection Company/Institution :NGU
2002 - 2002 Sampling Company/Institution :NGU

Information(s) in free text format
Description
Tre tilgrensende gamle brudd anlagt rundt sidene av en liten ås, lokalisert litt sør for Løvås og det store Stålakerbruddet. Bruddene er små. Det har vært tatt ut larvikitt av Stålakertype med god intensitet farvespill. Steinen virker relativt lite oppsprukket. Gjenstående ressurs synes begrenset, men utgjør dog noe sammen med åsryggene like vestenfor (med bruddet Løvås vest).

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Bruddet på NV-siden av åsen."
Photo no. 2 showing Bruddet på NØ-siden av åsen."
Photo no. 3 showing Bruddet på S-siden av åsen."
Photo no. 4 showing Nærbilde av larvikitten fra Løvås øst."

Name of Locality: Løvås vest
(Object Id: 14814 650,02,00)

Location
County: Vestfold Municipality: Larvik (3909)
Map 1:50000: Sandefjord (1813-3) Map 1:250000: Oslo
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 563585 m. North: 6548134 m.
Longitude: 10.1089760 Latitude: 59.0678490
Show on map

Resource
Resource Type: Granite and other igneous rocks Resource Subtype: Larvikite
Brickstone(Y/N):
Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Operations
From - To Activity Comments
Regular production Driftsperiode og firma ukjent
2001 - 2001 Inspection Company/Institution :NGU

Information(s) in free text format
Description
Gammelt brudd, evt. prøvebrudd, litt sør for Løvås og det store Stålakerbruddet. Det er nordenden av en lav åsrygg som har vært tatt ut. Stedet et ryddet, alt det brutte steinmaterialet er fjernet og tilbake står kun en loddrett vegg. Denne viser dels oppsprukket, dels massiv Stålakertype larvikitt. Topografien er lav i området og ressursen virker relativt begrenset, men utgjør dog noe sammen med bruddområdet like østenfor (underlokalitet Løvås øst).

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Det nedlagte bruddet."


The fact sheet was created on 28.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway